Kina i konflikt med produsenter

De kinesiske togprodusentene har begynt å utmanøvrere de store vestlige, etablerte produsentene. Den raske fremgangen har ført til omfattende tvister fordi kinesene forsøker å eksportere tog som er bygget med andre produsenters teknikk, i følge Svenska Dagbladet

Over hele verden finnes det omfattende planer for bygging av høyhastighetsbaner.  Ikke minst i USA der president Barack Obama satte av 8 milliarder dollar i krisepakken til bygging. Og trolig vil det skje ved hjelp av kinesiske produsenter, noe som var utenkelig for noen år siden.

I Kina er behovet for høyhastighetstog enormt. Den raske utbyggingen har lagt fundamentet for en kinesisk industri som nå også ønsker å eksportere.

For de fire store tradisjonelle togprodusentene virker det som om forandringen har skjedd raskt, i følge Svenska Dagbladet.
Tyske Siemens, franske Astom, kanadiske Bombardier og japanske Kawasaki ¬Heavy Industries har plutselig oppdaget at de kinesiske produsentene de samarbeidet med har blitt farlige konkurrenter.

På begynnelsen av 2000-tallet lå de ¬kinesiske produsentene langt etter de vestlige og japanske selskapene. Men da bestemte den kinesiske regjeringen seg for å ta grep og dele opp den gamle produsenten  i to deler, CSR og CNR, samtidig som de begynte en stor samordnet satsning. Den gikk ut på at de vestlige selskapene måtte overføre teknikk for selv å få tilgang til det kinesiske markedet. Samtidig spilte regjeringen produsentene ut mot hverandre for å få prisene ned.

Det er samme utvikling som man har sett innen telekom, bil – og flyindustrien, der vestlige selskaper har blitt tvunget til å samarbeide med kinesiske selskaper for å slippe til på markedene. Når kineserne har lært seg deres teknikk, er det de kinesiske selskapene som både selger til den innenlandske industriene, og som satser på storstilet og billig eksport som rammer de vestlige konkurrentene hardt..

Et omstridt eksempel på togområdet er CSRs utvikling av et nytt høyhastighetstog som skal tas i bruk i 2012 på strekningen mellom Peking og Shanghai. Toget kan nå en toppfart på 380 kilometer i timen og gjør at reisen som tidligere tok ti timer nå kommer ned i fire.
Teknikken bak toget stammer fra et samarbeid mellom CSR og japanske Kawasaki. Kineserne hevder at de har utviklet og forbedret teknikken så mye at det i praksis er deres eget produkt. Kawasaki derimot mener at kineserne stort sett bare har byttet farge på toget.

Så lenge tvistene gjelder tog som brukes i Kina ligger de fire store produsentene lavt. De vil ikke offentlig kritisere det mektige Jernbane departementet som tross alt sitter med nøkkelen til et gigantisk marked.
Men saken blir annerledes når de kinesiske produsentene begynner å eksportere. I følge forskjellige rapporter fra media har de vestlige produsentene skrevet avtaler med sine kinesiske samarbeidspartnere som forbyr kineserne å eksportere produkter som bygger på vestlige selskapers teknikk.

I forbindelse med at Californias tidligere guvernør Arnold Schwarzenegger var i Kina for å se på tog til delstatenes planlagte utbygging gjorde også amerikanerne det klart at patentrettigheter må respekteres. Spørsmålet er bare hva det betyr i praksis når kineserne hevder at de har videreutviklet vestlig teknikk så mye at det er deres egen.

Det kan også bli mer samarbeid i tiden fremover, noe som minsker risikoen for konflikter. For en måned siden begynte Alstom, som utviklet det franske høyhastighetstoget TGV, å samarbeide med det kinesiske Jernbane departementet med sikte på det amerikanske markedet.

De kinesiske selskapene har høye forventninger til vekst. CSR, som blant annet tenker på å samarbeide med General Electric på det amerikanske markedet, vil vokse så hurtig i utlandet at eksporten i 2015 står for 20 prosent av selskapets salg. Det tilsvarer mer enn en fordobling sammenlignet med i dag.

Selv om de fire store selskapene klager på kineserne har de også hatt stor nytte av dem. Det mest opplagte er at de får store ordrer i forbindelse med utbyggingen av de kinesiske høyhastighetsbanene. Men Kinas satsninger har også påvirket det totale markedet, og gjort at flere regjeringer har fattet ny interesse for toginvesteringer.