Høyhastighet mer lønnsomt sammen med annen trafikk

Høyhastighetslinjer blir mer lønnsomme om man planlegger for at både persontrafikk og godstrafikk kan kobles sammen på ett nett. Det mener professor i trafikk og logistikk i Sverige, Bo-Lennart Nelldal.

Nelldal har utredet høyhastighet i Sverige. Der går et stort politisk flertall inn for å bygge 700 kilometer med nye banestrekninger for tog som kan gå i 320 kilometer i timen.

-Mitt råd er å tenke mer på godstrafikken, og selv om man bygger enkeltspor, skal man planlegge for dobbeltspor, sier Nelldal i et intervju med Jernbanemagasinet.

Den svenske professoren er tilknyttet Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm, der han i flere år har ledet en gruppe jernbaneforskere (Järnvägsgruppen).

Han er imidlertid ikke forundret over at ekspertene strides om norske høyhastighetsbaner vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

-Det finnes fem ulike måter å regne kost-nytte på. Resultatet blir helt avhengig av hva slags nyttefaktorer man legger inn i modellene. Det har imidlertid vist seg at de prognosesystemene som er brukt for å beregne persontrafikk, ikke fungerer for jernbane og kollektivtrafikk. Disse systemene viser seg å være for konservative. De fanger ikke inn effektene av høyhastighetstog om man sammenlikner med de internasjonale erfaringene.

Langsiktighet

 Nelldal understreker at det uansett vil handle om å lage en langsiktig utbyggingsstrategi for jernbanen i Norge, og med dobbeltspor mener han det er mulig å kombinere høyhastighet, rask regiontrafikk og godstrafikk, men selvfølgelig ikke lokaltrafikk.

-Det er forskjellen i hastighet mellom togene som er avgjørende og om man kan tenke seg å kjøre persontog på dagen og godstog på natten, som i Tyskland. Med dobbeltspor kan man kanskje også kjøre raske kombitog om dagen, sier Nelldal.

Den svenske jernbaneprofessoren mener det er for risikofylt å planlegge høyhastighetslinjer med enkeltspor og lange kryssingsspor, slik VWI-gruppen har foreslått overfor Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet.

-Det går selvfølgelig an å kjøre høyhastighetstog hver annen time på enkeltspor, men et slikt system blir ikke fleksibelt nok. Det forutsetter at man i 30 år har én rutetabell og én type tog som heller ikke blir forsinket. I motsatt fall vil det lett oppstå forstyrrelser. Et slikt system blir for sårbart. Skal man nøye seg med enkeltspor, må det bygges flere møteplasser enn lange kryssingsspor. Da er det bedre at togene krysser på stasjoner, der de også kan stoppe. Dette har vi grundig dokumentert i vår forskning. Det beste må ikke bli det nest bestes fiende, sier professor Bo-Lennart Nelldal.