Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023: Plan for bedre samferdsel

Endrede behov gir nye utfordringer for samferdselssektoren. I sitt forslag til Nasjonal transportplan for de neste ti årene ber transportetatene om et krafttak. I forslaget settes det fokus på drift og vedlikehold, byområdene og klimautfordringene.

Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen overleverte onsdag sitt forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for 2014-2023.

NTP-forslaget vil ta vare på kapitalen som ligger i jernbanene, farledene, riksvegene og flyplassene.  Behovene øker i takt med trafikkveksten og økte krav fra samfunnet, men også fordi vedlikeholdet koster mer når infrastrukturen stadig blir mer teknisk komplisert. Sterkere og oftere ekstremvær gjør det nødvendig med en mer robust infrastruktur som tåler konsekvensene av klimaendringene.

- Vi foreslås derfor en stor økning av midlene til drift, vedlikehold og fornyelse for å ruste opp nedslitt infrastruktur. Lufthavnene er godt vedlikeholdt. Men også her vil det kreve betydelige ressurser å opprettholde standarden og tilfredsstille sikkerhetskravene, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen – som har ledet arbeidet.


Tredelt satsing
Transportetatene foreslår en samlet strategi med tre hovedelementer:
- Utbygging av kollektivtrafikk og tilrettelegging for gåing og sykling for å ta trafikkveksten i byområdene
- Utbygging av jernbane, veg og lufthavner for å bidra til regionforstørring og regional utvikling
- Utbygging og opprusting av transportnettet mellom byer, regioner og landsdeler
Dette skal gjøres på en måte som ivaretar krav til miljø og universell utforming.


Stor trafikkvekst i byene
Det er forventet en dramatisk befolkningsvekst i byområdene de kommende årene. Trafikkveksten i byområdene må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling.

- Dette krever betydelige investeringer i utbygging av kollektivtrafikk i byene, samtidig som det må satses sterkere for å tilrettelegge for sykling og gåing, sier vegdirektøren.

Etatene foreslår at staten går inn med øremerkede tilskudd til “bypakker” for å møte behovet for en betydelig styrket kollektivtransport, samtidig som byene og de omkringliggende kommunene må bidra med en arealpolitikk som bygger oppunder kollektivtrafikk, sykling og gåing. Byene må også bidra med restriksjoner på bilbruk gjennom tidsdifferensierte bompenger og en restriktiv parkeringspolitikk.


Større og sterkere regioner
Det foreslås fortsatt utbygging av jernbanen i de største byområdene og i Intercity-området på Østlandet.

- Jernbaneutbyggingen bidrar til regionforstørring og sterkere regioner. Intercitybanene får en standard som gjør at de også kan brukes som en del i et eventuelt høyhastighetsbanenett, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

I andre deler av landet vil vegutbygging bidra til regionforstørring og regional utvikling. Eksempelvis vil utbygging av E39 på Vestlandet knytte Bergen, Haugesund og Stavanger bedre sammen, og utbygging av E6 vil styrke vekstregionene i Nordområdene.


Utbygging av transportnettet
Avinor bygger nye terminaler på Gardermoen og Flesland og oppgraderer og utvider flere andre lufthavner. Det foreslås nye lufthavner i Lofoten og på Helgeland som gir forutsetninger for større fly og direkte forbindelse til Oslo.

– Kapasitetsutvidelsen på de store lufthavnene er nødvendig for å dekke etterspørselen og for å skape økonomisk grunnlag for driften av hele lufthavnnettet i Norge. Gjennom disse tiltakene legger vi grunnlaget for en framtidsrettet lufthavndrift i hele landet, sier konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor.

Det blir økt kapasitet for godstransport på jernbanen. Kryssingsspor og utbygging av Alnabruterminalen er de viktigste tiltakene.

For sjøtransporten utbedres farledene langs kysten og inn mot de viktigste havnene.
I riksvegnettet prioriteres sammenhengende utbygging og utbedring av de viktigste vegene E6, E16, E18 og E39.


Mer gods på sjø og bane
For å få mer gods på sjø og bane, må godsstrømmene konsentreres slik at transportkostnadene reduseres. Transportetatene foreslår tiltak som kan bidra til dette, men det er også behov for tiltak utenfor etatenes ansvarsområde.

- Det er behov for en bred samfunnsanalyse, for å se på muligheter og tiltak for mer effektiv godstransport og bedre utnyttelse av sjø og bane på lange transportavstander, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.


Halvering av antall trafikkdrepte
NTP-forslaget har ambisiøse mål for trafikksikkerheten. I vegtrafikken skal antallet drepte halveres og være høyst 100 i 2024. Antallet drepte og hardt skadde skal ikke overstige 500.

Møtefri veg, flerfeltsveger eller veger med fysisk midtrekkverk, foreslås der trafikken tilsier dette, Det foreslås også tiltak mot utforkjøring og tiltak for å unngå påkjørsler av fotgjengere og syklister.

Reduserte klimagassutslipp
Det forslås et bredt spekter av virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren: Utbygging av jernbane og annen kollektivtransport, tiltak for mer gåing og sykling, restriktive tiltak for biltrafikk i byer, arealbruk som begrenser transportbehovet med bil, tiltak for mer godstransport på sjø og bane, avgifter som påvirker til mer klimavennlige transportmidler, utslippskrav til ferjer og støtte til Forsknings- og utviklingsarbeid for mer klimavennlig transport. Dette inkluderer utvikling og produksjon av biodrivstoff. 

- Med disse tiltakene er det mulig å nærme seg målet for transportsektoren i klimaforliket, men det kreves kraftige tiltak for å sikre at målet nås til 2020, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.


Økonomiske rammer
Oppdraget fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og Kystdepartementet har vært å foreslå tiltak innenfor økonomiske rammer som spenner fra 20 prosent mindre til 45 prosent over dagens bevilgningsnivå. Innretting av transportpolitikken vil være avhengig av rammenivået i de kommende årene, og i stor grad bestemme omfang og framdriften på mange områder.


God infrastruktur på 20 år
Transportetatene er også bedt om å svare på hva som skal til for å klare en enda større satsing, mer enn 45 prosent høyere rammenivå.

Transportetatene og Avinor mener at det vil kreve en mer effektiv og raskere planlegging, blant annet bør et nytt planregime vurderes. Det er også nødvendig å legge til rette for økt konkurranse og effektiv produksjon. Ikke minst er det avgjørende med en langsiktig og forutsigbar finansiering.

- Med disse forutsetningene er det mulig for transportetatene og Avinor å bygge ut infrastrukturen til god standard i løpet av 20 år, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen om NTP-forslaget.

Kontaktpersoner:
Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor treffes via
kommunikasjonsdirektør Ove Narvesen, telefon 413 00 200

Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik, Kystverket treffes via
kommunikasjonsdirektør Solveig Moe Frøland, telefon 922 8 089

Jernbanedirektør Elisabeth Enger, Jernbaneverket treffes via
etatsdirektør Svein Horrisland, telefon 916 55 155

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen, Statens vegvesen treffes via
kommunikasjondirektør Sissel Faller, telefon 900 86 155

Forslaget til Nasjonal transportplan og etatenes pressemateriell ligger på: http://www.ntp.dep.no/ og på etatenes nettsider.