Jernbaneverket tar større ansvar for godstrafikken

Jernbaneverket har nå bestemt seg for å ta et større ansvar for godstrafikken ved ulike typer avvik på jernbanenettet. Godset skal fram uansett, og flere tiltak skal styrke godstrafikkens fleksibilitet og konkurransekraft.

Terminaler for omlasting av gods underveis ved eventuelle stengninger av banstrekninger er blant tiltakene som nå skal gjennomføres. <strong> Foto: Øystein Grue </strong>
Godstrafikken på jernbane har høye markedsandeler mellom de store byene her i landet. På hovedstrekningene ligger markedsandelene på rundt 50% og til og fra Nord-Norge er den helt oppe i 90%. Det er i stor grad gods lastet i containere og semihengere som sendes i raske godstog mellom Alnabru i Oslo og henholdsvis Stavanger, Bergen, Trondheim og Nord-Norge. Felles for disse godstogene er at de er lastet med varer som må fram raskest mulig uansett. Det kan for eksempel være dagligvarer til butikkjedene, post eller fersk fisk.

Konkurransekraft og tillit


De siste årene har det flere anledninger oppstått brudd på hovedlinjene, ofte som følge av ras, flom eller andre hendelser forårsaket av mer ekstremvær. Banene har blitt stengt for gjenoppbygging og også for å gjøre dem mer robuste til å stå i mot slike hendelser. Ved stengte baner har godstrafikken blitt særlig skadelidene fordi det ikke finnes alternative muligheter. Der persontogene har blitt erstattet av busser på en delstrekning, har godstogene måttet gjøre vendereis til utgangspunktet for omlasting til biltransport på hele strekningen. Dette er dyrt for speditørene og svekker jernbanens konkurransekraft og tillit. For å styrke godstrafikken på jernbane og bedre tilliten til å kunne håndtere avvikssituasjoner også for godstrafikken har Jernbaneverket nå besluttet å gjennomføre flere tiltak. Tiltakene er laget og vurdert i samarbeide med godstogselskapene og deres kunder. I tillegg til de tiltakene som er nevnt under, så er det arbeidet Jernbaneverket gjør med vedlikehold og oppgraderinger av strekningene enda viktigere. Bare på Dovrebanen er det igangsatt oppgradering, vedlikehold og "robustisering" for til sammen innpå to milliarder kroner. Arbeidet vil pågå i flere år framover på alle hovedstrekningene.  

Beredskapsterminaler
For å unngå at godset må kjøres på biler hele veien mellom landsdelene ved brudd på en delstrekning så skal det etableres beredskapsterminaler på hovedstrekningene. Disse skal raskt kunne settes i drift og kostnadene til flytting av utstyr til disse skal dekkes av Jernbaneverket. På noen av beredskapsterminalene er det nødvendig å gjennomføre enkle tiltak for å gjøre omlasting mellom bil og tog mulig. Her er beredskapsterminalene:

  • Dovrebanen: Kvam og Støren
  • Bergensbanen: Ål og Palmafoss ved Voss
  • Sørlandsbanen: Langemyr ved Kristiansand
  • Nordlandsbanen: Mosjøen og Mo i Rana

Beredskapsruter


Det lages egne ruteopplegg for bruk ved brudd på Dovrebanen. Rørosbanen har vist seg å kunne fungere godt når Dovrebanen er stengt. Nå lages det aksjonskort som raskt kan settes i verk med ferdige alternative ruter for godstogene over Rørosbanen.

Beredskapslok


Jernbaneverket vil anskaffe (lease) fire dieslokomotiver som skal stilles til rådighet for togselskapenes tog ev brudd på Dovrebanen. Rørosbanen er dieseldrevet og det vil oppstå mangel på diesellok dersom togene må kjøres vie Røros i stedet for over Dovre. Diesellokene vil også kunne brukes til å trekke godstog forbi eventuelle strekninger med langvarige strømbrudd på de andre hovedlinjene.