Åpnet utstilllinga Mørke spor

Norsk jernbanemuseum åpnet i dag utstillinga Mørke spor. Utstillinga handler om jernbanen og andre verdenskrig og viser skjulte sider av jernbanens rolle som landets viktigste transportør.

Utstillingen viser mange fotografier tatt av tyske soldater under angrepet på Norge og tyske og svenske fotografier som viser troppe-, våpen- og ammunisjonstransport gjennom både Norge og Sverige.

- Dette er en sterk utstilling som beveger deg som går rundt og ser på. Det burde nesten ha stått en advarsel, bemerket jernbanedirektør Elisabeth Enger i åpningstalen. - Det er en utstilling som gir deg ettertanke, la hun til.

 Det var stor interesse for utstillingen.

Samarbeid

Utenlandske krigsfanger til Nordlandsbanen og andre anlegg ble transportert med tog. De ble også brukt ved NSBs verksted Marienborg i Trondheim. Også politiske fanger, inkludert arresterte jernbanefolk, ble transportert fra fengsler til forhør og tortur.  Jøder fra hele landet ble sendt med toget, de fleste i lukkede godsvogner med væpnede vakter, til deportasjon i Auschwitz. NSBs ledelse bestilte transportene etter oppdrag fra okkupasjonsmakten.


 

Motstand

Ute på stasjonene og langs banene drev mange av de ansatte et aktivt illegalt arbeid for å hjelpe flyktninger over til Sverige. Dette skjedde langs alle baner der avstanden fra stasjonen til grensa ikke var uoverkommelig til fots eller der det var innarbeidet et hemmelig system for å frakte flyktninger i godsvogner over grensa.


Dette arbeidet involverte telegrafister som rapporterte om «klar bane», sporskiftere som fulgte flyktningene over skiftetomtene til godsvognene, konduktører som holdt øye med grensepolitiet og skjulte «mjølsekker» i vognene og stasjonsmestere som ofte administrerte det hele. De aller fleste flyktningerutene innebar en etappe med toget, ofte den lengste.


I tillegg drev mange jernbanefolk illegal etterretning av troppe-, våpen og ammunisjonstransporter gjennom landet. Disse folkene var tilknyttet den illegale militære etterretningsorganisasjonen XU og sendte informasjon til den norske legasjonen i Stockholm. Til det ble gjerne stockholmstogene brukt, informasjonen ble sendt som mikrofilm skjult i uthulede skruer på speil, vask og håndtak inne på togenes toaletter. Uthulede fyrstikker lagt i et spesielt system i fyrstikkesker som ble utvekslet på grensestasjonene var en annen, sikker måte å få informasjonen over til norske agenter i Sverige. Jernbanefolk var også aktive innen milorgs og sivorgs rekker, da som kontakter ved akutt flukt, omtalt som «stor gris». 


På verksteder ble lokomotiver og vogner aktivt sabotert ved å stenge oljetilførsler, fylle sand i kulelagre osv. slik at større deler av maskinparken enn normalt sto til reparasjon. På skiftetomtene ble «uhell» utført i samme hensikt. 

 
Flere av jernbanefolkene i Trondheim ble arrestert, torturert og henrettet for sitt illegale arbeid. Mange ble sendt i konsentrasjonsleirer, andre måtte flykte. Få av disse har fått omtale og heder etter krigen.  Flere av XUs jernbanefolk ble også fengslet og sendt til konsentrasjonsleirer. Alle i XU var  pålagt taushetsløfte, det ble opphevet først i 1988 og lite av deres historie har vært kjent. Noen fikk diplom og medalje fra grenselosenes forening. 


Krigsfangenes bidrag til bygging av Nordlandsbanen ble i ettertid bagatellisert av NSB og all skyld lagt på okkupasjonsmakta. NSBs virkelige deltakelse i planlegging og bruk kommer fram i arkivene etter Organisation Todt som sto for utbygginga sammen med NSB. 

Se bilder som er brukt i utstillingen i bildekarusellen nedenfor. Klikk i bildet for å åpne stor versjon av bildekarusellen.