Sjekker spor i full fart

Jernbaneverkets målevogn, Roger 1000, er i full gang med vårsesongen. Vogna sjekker spor og kontaktledning mens den holder full hastighet på de ulike banene. Men hva er det egentlig som måles?

Terje Vasset og Janicke Oskarsen kartlegger hver eneste spormeter flere ganger i året. <strong> Alle foto: njål Svingheim</strong>
Alle banestrekninger blir grundig sjekket av Jernbaneverkets målevogn flere ganger i året. Baner med tillatt hastighet inntil 130 km/ undersøkes to ganger årlig, mens baner med tillatt hastighet på  130 – 160 km/t sjekkes fire ganger hvert år. Er tillatt hastighet på over 160 km/t blir strekningen kontrollert seks ganger i året. Målevogna ble levert fra Mer Mec i Italia i 2000 og har gjennomgått flere oppgraderinger av utstyret foran denne sesongen. – Vi fikk i fjor installert et nytt målesystem i vogna, sier seksjonsleder på tilstandskontroll, Geir H. Ingvaldsen. Etter innkjøring og kalibrering av utstyret, skal det nå levere nøyaktige data over tilstanden til både spor og kontaktledning.
Spor og ledning: Her ses også tydelig hvordan ledningen går i sikk-sakk over sporet. 

Hva som måles

Målevogna registrerer en rekke forskjellige elementer som til sammen gir en grundig oversikt. Senioringeniør Terje Vasset er stadig ute med målevogna og han forklarer hva som måles på denne måten:

• Vindskjevheter
Dette er den mest kritiske faktoren med hensyn til fare for avsporing. Det skal ikke være for stor forskjell i høyden mellom de to skinnestrengene over en viss lengde i sporet. Målevogna sjekker eventuelle vinskjevheter innenfor en lengde av både to meter og ni meter. – Her har vi ulike grenseverdier for når det må settes inn tiltak i sporet for å rette en feil, sier Terje Vasset. Dersom forskjellen i høyde mellom de to skinnestrengene blir for stor, kan stive vogner bli løftet av sporet, eller det kan skapes et kraftig kast i toget ved passering.

• Sporvidde
Sporvidden (avstanden mellom skinnene) skal være på 1435 millimeter. Også her er det definert grenseverdier for når det må settes inn tiltak. Vidden må ikke overstige 1465 millimeter. Det sjekkes også at sporet ikke er for trangt.

• Høydefeil
Dette går på senkninger eller kuler i sporet som omfatter begge skinner samtidig, i motsetning til vindskjevheter som bare omfatter den ene skinna.

• Rifler og bølger
Dette omfatter ujevnheter i skinnehodet. Rifler er langsgående ujevnheter og bølger er små humper. Dette kan indikere behov for skinnesliping for å unngå unødig slitasje på skinne og togmateriell samt av hensyn til komforten i toget. Dette måles en gang per år.

• Skinneprofilet
Her måles slitasjen på skinnene i forhold til skinnenes ideelle profil, avhengig av skinnetypen. Skinnene kan være nedkjørt i høyden eller slitt på innsiden av skinnehodet. Også her er det grenseverdier for når utskifting bør skje.

• Kontaktledning
Målevogna har strømavtaker som registrerer kontaktledningens tilstand. Det som sjekkes er ledningens høyde i forhold til spormidt, og hvor store utslag til hver side som ledningens “sikk-sakk” har. (Ledningene må gå fra side til side over sporet for sikre jevn slitasje på togets strømavtaker). I tillegg måles hvilke krefter strømavtakeren utsettes for og hvor krappe stigninger og fall det er på ledningen.

• GSM-R
Vogna måler dekning (feltstyrke), bitfeilrate og kvalitet for GSM-R togradiosambandet.

• Bilder
For hver 20 meter langs sporet tas det bilder som lagres i Jernbaneverkets datasystemer.
-Som vi ser så sjekker målevogna det aller meste av det som er viktig for å ha en god oversikt over sporets tilstand, sier Terje Vasset.

Det som vogna ikke har utstyr for å sjekke, er eventuelle feil inne i skinnene. Dette gjøres ved hjelp av ultralyd og er satt ut i en egen kontrakt der Jernbaneverket leier inn spesialutstyr og folk til dette. Alle strekninger blir sjekket med ultralyud hvert annet år. Det innleide ultralydtoget kan bare avdekke mistanker om feil og disse mistankene blir etterpå verifisert og klassifisert manuelt av Jernbaneverkets egne folk.

Fritt profil
Fra i år får også målevogna fått utstyr for å sjekke fritt-profilet langs sporet. Det betyr at det kontrolleres at det er “plass nok” for framføring av alle typer tog som er tillatt på de ulike banene. Disse målingene brukes også i vurderingen av om spesialtransporter kan tillates framført. –Vi gjennomfører stadige oppgraderinger på vogna og av utstyret, sier Geir H. Ingvaldsen.
Mannskap på målevogna, fv Frank Woldsund, Janicke Oskarsen, Turgut - Senuysal, Terje Vasset og seksjonsleder Geir Harald Ingvaldsen.

Hvem får resultatene?
Når en banestrekning blir målt, er det vanligvis med en ansvarlig for strekningen om bord i vogna. Etter turen får de med seg en papirutskrift som viser tilstanden og hvor det eventuelt bør settes inn tiltak i sporet. – Vi har inntrykk av at folkene våre ser fram til målekjøringene og det knytter seg som regel en viss spenning til resultatet, sier Ingvaldsen. Folkene som har strekningsansvar er godt kjent med og på strekningene sine, og er som regel klar over hvor det kan oppstå feil. Likevel er målvognkjøringene viktige for å få bekreftet hvordan tilstanden er på jernbanenettet.
Målevogna på Porsgrunn stasjon på vårens tur på Bratsberg- og Vestfoldbanen.