Klare for grønne spor i Trøndelag

Planleggerne er klare for å starte detaljplanlegging av elektrifiseringen til Steinkjer og Storlien. Under slagordet “Grønne Spor i Trøndelag” skal jernbanen få en helt ny profil i landsdelen.

Elektrifisering nordover fra Trondheim S vil gi et helt annet jernbanetilbud i Trøndelag.  <strong>Foto: Njål Svingheim </strong>
-Elektrifiseringen er bra for miljøet, bra for trafikken, den gir raskere tog, mer stillegående tog og ikke minst mer kapasitet, sier prosjektleder Bente Langeland Roheim. Argumentene er mange og prosjektet har fått sin plass i Nasjonal transportplan. – Slik det nå ser ut så vil vi gå i gang for fullt med detaljplanleggingen i 2015, sier hun.Bente Langeland Roheim er prosjektleder for elektrifiseringen i Trøndelag.

20 mil


Det er 200 kilometer med jernbane som skal elektrifiseres. –Det vil gi Trønderbanen (Nordlandsbanen sør for Steinkjer) samme standard som jernbanen på Østlandet. NSB legger opp til å sette inn 5-vogns Flirt-tog (type 75) i Trøndelag til erstatning for dagens to-vogns dieseltog av type 92. Det alene betyr et stort løft i kapasitet og standard. Banestrekningene til Steinkjer og Storlien skal elektrifiseres med auto-trafosystem, og det blir behov for to omformerstasjoner som skal forsyne jernbanen med riktig spenning og frekvens. (15kV 16 2/3Hz). – Vi har kommet fram til at disse to omformerstasjonene bør plasseres Eidum ikke langt fra Hell og ved Steinkjer, sier prosjektlederen. Når detaljplanleggingen skal ta til vil vi også etablere vår byggherreorganisasjon og dermed er elektrifiseringsprosjektet formelt i gang, legger hun til. Prosjektet skal så gjennom en KS2 (ekstern kvalitetssikring) før den fysiske byggestarten kan skje i 2017.

Utfordringer


Det er som alltid en del utfordringer som må løses når gamle baner skal elektrifiseres. Det er få tunneler og den lengste av dem, Gevingåsen tunnel på 4,5 km, er heldigvis ny og forberedt for elektrifiseringen. Det som kan bli utfordrende er å komme under hele 57 overgangsbruer på de to banene. –Detaljplanleggingen vil gi oss svar på hvordan dette skal håndteres på hvert enkelt sted, sier Bente Langeland Roheim. Noen steder kan vi klare å tilpasse kontaktledningsanlegget slik at vi kommer under brua, andre steder må vi løfte bruene for å gi plass for ledningen. Det er også noen smale fyllinger og trange skjæringer der det kan bli utfordrende å få plass til mastene. Det blir også behov for mye gjerding der det er skjæringer av hensyn til el-sikkerheten.

Tre etapper

-Slik det ser ut nå tar vi sikte på å bygge ut banen for elektrisk drift i tre etapper, slik at effekten kan tas ut så tidlig som mulig. Disse etappene blir da:

•Trondheim – Stjørdal i 2020
•Stjørdal – Steinkjer i 2021
•Hell – Storlien i 2022
Dermed kan vi begynne med elektriske lokaltog til Stjørdal på en del avganger først, både for å skaffe erfaringer og for å få tidligst mulig effekt, sier Langeland Roheim.

Kostnaden for elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen er 2,78 milliarder kroner. I tillegg vil det måtte foretas en del utbedringer på Meråkerbanens banelegeme for å tillate tyngre godstog. – Dette er et veldig spennende prosjekt å jobbe med, sier Bente Langeland Roheim. Det er et symbolprosjekt her i Trøndelag med stor lokal og politisk interesse. - Det vil bli viktig for næringslivet, trafikkflyten, godsstrømmen til og fra Sverige og for turistnæringa, avrunder hun.