Jernbanen er vinterklar

Jernbaneverket viderefører den økte innsatsen i vinterberedskapen som ble innført i 2010. Nytt utstyr, flere folk og bedre beredskap gjør jernbanen mer robust når vinteren står for tur.

NSBs nye tog klarer seg godt i vintervær. <strong> Foto: Lars Frøystein</strong>
15. november går Jernbaneverket over fra sommer- til vinterberedskap. Denne vinteren står tunge, gule maskiner og nærmere 1500 ansatte klare for å rydde plattformer og 4000 km med spor fri for snø og is. God beredskap og godt utstyr hindrer ikke dårlig vær, men beredskapsplanen sikrer at problemene knyttet til store snøfall og sprengkulde blir mindre.

Beredskap
I 2010 ble Jernbaneverkets vinterberedskap trappet kraftig opp. Snørike og kalde vintre satte jernbanetrafikken på prøve, og som et resultat av lave punktlighetstall ble det innført nye rutiner for brøyting av plattformer, spor og rydding av sporveksler. Dette førte til bedre punktlighet, og for tredje år på rad har jernbanen nådd punktlighetsmålet på 90 prosent. Ansatte i beredskap utfører annet vedlikeholdsarbeid når togtrafikken kjører som normalt.

Erfaringer fra tidligere vintre danner grunnlaget for årets justeringer, og vinterberedskapen gjennomføres på samme nivå som i fjor. Dreneringen langs sporet er forbedret og det er opprettet brøytekoordinatorer med vaktordning som blant annet rydder snø og is der behovet er størst.

Isvakt
Isvaktene, eller klumpvaktene som de også kalles, er et eksotisk innslag i Jernbaneverkets vinterberedskap. Ved sentrale sporveksler er det engasjert egne vakter som sørger for at isklumper som faller av togene ikke kiler seg fast og låser sporvekslene. Blokkerte sporveksler kan føre til togstans og store forsinkelser. Sporvekslene er også utstyrt med varmeelementer som holder dem fri for snø.

Snø
Ved snøfall ryddes snøen først i sporveksler og i selve sporet. Videre fjernes kantene som bygger seg opp langs sporet når det er mye snø. Snøkantene fjernes slik at det blir mindre drivsnø i sporet.

I tillegg til å rydde snø, sørger mannskapet for at det ikke dannes is i tunneler og avløp. Der snøplog og annet motorisert utstyr ikke kommer til, benyttes hakker og spader. Ved ekstreme tilfeller åpnes stikkrenner og grøfter med damp under høyt trykk.

Værprognosene spiller en viktig rolle. Sammen med Meteorologisk institutt, Norges Geotekniske Institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat samler Jernbaneverket inn informasjon om vær, nedbørsmengder og skredrisiko.

God lokalkunnskap om forholdene langs linjen er en viktig del av vinterberedskapen, og flere av Jernbaneverkets ansatte tar også snøprofiler for å vurdere lokal skredfare.
Snørydding ved Gulskogen vinteren 2014. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Banestrekninger
Banesjefene har det overordnede ansvar for all beredskap og snørydding av spor og sporområder. Jernbaneverket har ansvar for beredskap, snørydding av spor og områder, samt plattformer, parkeringsområder og øvrige publikumsråder knyttet til stasjonene.

Stor-Oslo
70 prosent av togtrafikken kjører gjennom Stor-Oslo, og dette er et område som prioriteres høyt. Problemer i Osloområdet kan føre til konsekvenser for hele Østlandet og resten av jernbanenettet.

De siste årene har jernbanen i Osloområdet blitt mer robust, og det er avgjørende at trafikkflyten opprettholdes der trykket er størst. Nye tiltak kombinert med en mer hardfør infrastruktur fører til færre feil, og fornyelsesarbeidet i Oslotunellen, Skøyen og Oslo S sørger for at teknologien også fungerer i snø og kulde.

Samarbeidet mellom Oslo- Hoved- og Gardermobanen fortsetter som før. Her går 150 personer i vinterberedskapsturnus for å ivareta snørydding i spor og sporveksler. Beredskapen har døgnkontinuerlig vakt og øvrige faggrupper bistår ved behov.

Vestfoldbanen
Personalet ved Vestfoldbanen samarbeider med Sørlandsbanen Øst. Banestrekningene har etablert en felles beredskapsplan med en turnusordning. På denne strekningen varer vinterberedskapen frem til 31. mars og perioden forlenges ved behov.

Dovrebanen sør
Vinterberedskapen startet 1. november på strekningen fra Eidsvoll til Fåberg. Nytt av året er at det på denne strekningen er satt opp turnus der tre mann jobber nattskift fra mandag til fredag. Disse sørger for at adkomst til stasjonene er ryddet for snø når første tog kommer om morgenen. På denne strekningen er det også investert i nytt utstyr og maskiner.

Østfoldbanen
Vinterberedskapen på Østfoldbanen omfatter østre og vestre linje. Fra 24. november vil 12 medarbeidere til enhver tid ha hjemmevakt utenom ordinær arbeidstid. Snørydding foregår med lastetraktorer med snøryddingsutstyr og hjullastere, og utstyret er stasjonert i Sarpsborg.

Kongsvingerbanen
Vinterberedskapen på Kongsvingerbanen omfatter strekningen Lillestrøm-Riksgrensen, og fra 10. november vil til enhver tid fem medarbeidere (snøryddere) inngå i hjemmevaktordning utenom ordinær arbeidstid. Snørydding foregår med lastetraktorer med snøryddingsutstyr og hjullastere. Utstyret er stasjonert på Kongsvinger.

Gjøvikbanen
Vinterberedskapen på Gjøvikbanen omfatter strekningen Oslo S. – Gjøvik. Fra 10. november til 13. april 2015 vil fire til fem medarbeidere (snøryddere) til enhver tid inngå i hjemmevaktordning utenom ordinær arbeidstid. Snørydding foregår med lastetraktorer med snøryddingsutstyr og hjullastere. Utstyret er stasjonert på Jaren.
Snørydding ved Hallingskeid. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Bergensbanen
Bergensbanen har et av Europas tøffeste vinterklima og har også et omfattende opplegg for beredskap og snørydding. På Finse stasjon er det i perioden fra desember til mai alltid tre brøytekoordinatorer i beredskap.

Fjellstrekningen mellom Hallingskeid og Myrdal krever stor innsats hver vinter for å holde isen borte fra sporet. Det er investert i forebyggende tiltak for å redusere antall daglige inspeksjoner og skjæring av is. Seltuft, Ostabygget og Grøndalen er områder hvor det er gjort forebyggende tiltak for å hindre isdannelse, blant annet er det lagt inn avløpsrør med varmekabler.

Kleven og Reinunga er begge områder som har stor skredfare. Her er det etablert nye vollstrukturer som tåler snødybder på opp til fem meter.

Dovrebanen nord og Raumabanen
Dovre- og Raumabanen er i rute med sin vinterberedskap. Det blir noen forandringer på grunn av omorganiseringen og de nye områdene. Stasjoneringssteder for lastetraktorene blir Otta, Dombås, Oppdal og Støren. Koster og skraper er gått over og gjort klar. Likeledes er kontroll av varme i sporvekslene sjekket.
Etter turnus kjøres det nå inspeksjon tre ganger i uken for å se etter snø og is. Dette vil variere etter forholdene og selvsagt øke ved stort snøfall.

Trønderbanen
På Trønderbanen (Støren – Steinkjer) starter snøberedskapen 17. november, og alt utstyr er gått over og klargjort for sesongen. Vel 60 medarbeider er tilgjengelig for snørydding. Lastetraktorer med nødvendig utstyr er stasjonert i Steinkjer, på Hell og i Trondheim, mens det er stasjonert sektorfres og toveismaskin (Hudding) i Trondheim og kantfres på Hell til bruk på hele området.

Nordlandsbanen
På strekningen mellom Steinkjer og Bodø er alt tilgjengelig driftsmannskap satt inn i snøberedskapen. Foran denne sesongen er maskinene som benyttes i snøryddingen stasjonert på mer strategiske steder for å redusere responstiden. Snøryddingsmateriellet er stasjonert i Grong, Mosjøen, Mo i Rana og Fauske, og i tillegg er det stasjonert en stor roterende snøfreser (Beilhack) på Dunderland som først og fremst skal betjene Saltfjellet. Beilhacken skal også brukes på andre deler av Nordlandsbanen ved behov. Et er også en skinnegående hjullaster som primært skal brukes for å rydde deponier for snø langs sporet, og fire traktorer med snøryddingsutstyr er også med i beredskapen. Disse brukes også til visitasjoner og for å hente døde dyr etter påkjørsler.

Ofotbanen
På Ofotbanen er det til enhver tid omlag 15 mann tilgjengelig i vinterberedskapen. Banen har to lastetraktorer med snøsugere som utgjør stammen i snøryddingsutstyret. I tillegg disponeres hjullastere og gravemaskiner når snøen kommer.

Røros- og Solørbanen
35 mann er satt inn i vinterberedskapen på Røros- og Solørbanen. Maskinparken består av fire lastetraktorer med diverse snøryddingsutstyr, en hjullaster, tre skinne- og veimaskiner, samt tre landbrukstraktorer. Utstyret er stasjonert på Haltdalen, Røros, Koppang og Elverum. I tillegg er det lagt opp til fast kjøring av MZ-lok med plog (stasjonert på Hamar for flere strekninger) og kantfreser.

Sørlandsbanen
På Sørlandsbanen fra Gulskogen til Stavanger vil det til enhver tid være snøkoordinator på vakt, og alt tilgjengelig mannskap vil være engasjert i snørydding. Det er stasjonert snøfresere i Kristiansand og på Neslandsvatn. Lastetraktorer med snøryddingsutstyr er stasjonert på Bryne, Kristiansand, Neslandsvatn, Nelaug, Nordagutu, Kongsberg og Hokksund. Ved behov er det også tilgang på tyngre ryddeutstyr som MZ-lok med plog.