Fare for solslyng fører til forsinkelser

De høye temperaturene betyr at faren for solslyng øker, og dette har påvirket trafikken på en rekke banestrekninger i det siste. Her finner du en nærmere innføring i fenomenet.

Solslyng kan oppstå når varmen får stålet i skinnene til utvide seg kraftig. Les mer om hvorfor dette oppstår i artikkelen. Bildet er fra Meråkerbanen mellom Meråker og Kopperå tidligere i sommer. (Foto: Jernbaneverket)

Det har vært nedsatt hastighet på grunn av fare for solslyng på en lang rekke banestrekninger denne uka. De største forsinkelsene har vært på Bergensbanen, Dovrebanen, Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen, nordre del av Rørosbanen og Nordlandsbanen.

Dersom de rekordhøye temperaturene fortsetter, kan tilsvarende tiltak innføres også helga 25-27. juli. Blant annet vil det være nedsatt hastighet til 60 km/t på Dovrebanen mellom Eidsvoll og Dombås, samt Raumabanen i helga. Dette vil fører til betydelige forsinkelser på strekningen.

Jernbaneverket foretar løpende målinger av temperaturen i skinnene og følger situasjonen nøye på alle banestrekninger. Om nødvendig kan hastighetsreduksjoner eller stenginger bli innført på kort varsel.

- Vi beklager ulempene som dette fører til, men vi ber om forståelse for at vi må sette sikkerheten foran alt annet, sier kommunikasjonssjef Kjell Bakken i Jernbaneverket.

Les mer informasjon om trafikkavviklingen på NSBs nettsider.

Dette er solslyng
Stålet som skinnene er laget av, har den egenskapen at det forsøker å trekke seg sammen når det er kaldt og utvide seg når det er varmt. I og med at skinnene er låst fast og ikke kan bevege seg, oppstår store strekk- og trykkrefter i skinnene. Det kalles solslyng hvis trykkreftene blir så store at sporet ikke klarer “å holde igjen”, men knekker ut og begynner å bukte seg.

- Et korrekt bygd og vedlikeholdt spor skal i utgangspunktet ikke være sårbart for solslyng. Sporet skal tåle den store temperaturforskjellen mellom sommer og vinter i Norge, men det er mye som kan påvirke, sier sjefingeniør Frode Teigen i Jernbaneverkets teknologiavdeling, som framholder at det spesielt er to faktorer som er kritiske, nøytralisering av skinnene og et stabilt spor.

Nøytralisering av skinnene
Hver gang skinnene kappes ved bygging eller vedlikehold av spor, må det sikres at skinnene har riktig nøytraltemperatur – det vil si balansepunktet mellom trykk- og strekkrefter i stålet. Dette gjøres i henhold til bestemte prosedyrer som bl.a. innebærer at skinnetemperaturen må ligge innenfor et visst spenn.  Derfor kan ikke nøytralisering av spor gjøres hvis det er særlig varmt eller kaldt i lufta (over 24 eller under -3 grader C).

Det er også viktig å ha kontroll med at nøytraltemperaturen holder seg korrekt over tid. I krappe kurver kan store strekkrefter om vinteren, sporjustering og belastningen av togtrafikken gjøre at sporet gradvis forflyttes sideveis. Dette påvirker nøytraltemperaturen. Derfor er strekninger med mange krappe kurver mer utsatt for solslyng og krever større vedlikeholdsinnsats.

Stabilt spor
Den andre viktige faktoren er at sporet må ha god stabilitet. Spesielt er sidestabiliteten viktig. Dette fordrer at pukk, sviller og befestigelsen som fester skinnene til svillene, holder tilstrekkelig kvalitet. Hvis pukken som holder sporet på plass blir forurenset av f.eks. finstoffer, kan dette være en utløsende faktor for solslyng.

Redusert hastighet og ekstra visitasjon
Det er på ettermiddag og tidlig kveld, etter at skinnene har blitt varmet opp gjennom dagen, at faren for solslyng er størst.  På denne tiden av døgnet har Jernbaneverket derfor de siste dagene innført redusert kjørehastighet over lange strekninger på blant annet Nordlandsbanen og Dovrebanen.

Samtidig økes hyppigheten av visitasjon, dvs. at man kjører gjennom strekningene med arbeidstog og kontrollerer banen. Hvis det oppdages tilløp til solslyng, kan det bli perioder hvor det er nødvendig å stenge banen. Behovet for disse tiltakene blir løpende vurdert opp mot temperatur og værforhold.

Høye temperaturer
I land der normaltemperaturen er høyere enn i Norge, f.eks sør i Europa, blir skinnene nøytralisert for en høyere temperatur enn her i landet. Det betyr at sporet tåler mer varme før fare for solslyng oppstår, men dette kan vi ikke gjøre her i landet fordi det samme sporet også må tåle streng kulde om vinteren.

I strenge kuldeperioder kan motsatsen til solslyng opptre, dvs. at skinnene trekker seg så mye sammen at det oppstår skinnebrudd.  Andre årsaker kan også bidra til dette, bl.a. at skinnestålet blir sprøere ved lave temperaturer.