Fakta om skinnebrudd

Når termometeret viser mange blå, kan vi få skinnebrudd på jernbanen. Her finner du en nærmere forklaring på hva dette er, og hva som forårsaker det.

Skinnebrudd er et resultat av sprekker som vokser inntil skinnen er så svekket at den ikke klarer å motstå belastningene fra tog- og temperaturkrefter.

I utgangspunktet skal skinner motstå trafikk- og temperaturkrefter uten at brudd oppstår. Stål, som skinnene er laget av, søker å trekke seg sammen når det er kaldt. I og med at skinnene er festet til svillene og ikke kan bevege seg oppstår store strekkrefter i skinnene. Ved lave temperaturer blir skinnene sprøere og mindre motstandsdyktig mot slagpåkjenninger. I feilfrie skinner utgjør ikke dette noe problem. Men spesielt eldre skinner kan ha små sprekker som kan resultere i skinnebrudd ved lave temperaturer når strekkreftene er store og skinnene er sprøe.  Ujevnheter (hjulslag) i togenes hjul oppstår dessuten oftere når det er kaldt. Disse ujevnhetene gir store slagpåkjenninger på skinnene.

De fleste skinnebrudd er tverrbrudd med en bruddåpning som er mindre enn 5 centimenter.

Nøytralisering av skinnene

Ved bygging av nytt spor, skinnebytte eller hver gang skinnen kappes i forbindelse med vedlikehold av spor, må det sikres at skinnene får riktig nøytraltemperatur. Denne nøytraliseringen sørger for at balansepunktet mellom trykk- og strekkrefter i skinnen blir riktig, og da begrenses påvirkningen fra temperaturkreftene. Dette gjøres i henhold til bestemte prosedyrer som bl.a. innebærer at skinnetemperaturen må ligge innenfor et visst område. Derfor kan ikke nøytralisering av spor gjøres hvis det er særlig varmt eller kaldt i lufta (over 24 eller under ca 0 grader).

Er skinnebrudd farlig?

Som oftest er skinnebrudd ufarlig. I de fleste tilfellene er bruddåpningene så små at det fremdeles er mulig å kjøre tog over, men det vil være behov for nedsatt hastighet til det er utbedret.

Det kan være farlig dersom skinnebruddet ikke oppdages, og større biter av skinnen faller ut, noe som skaper avsporingsfare. Heldigvis er det svært sjeldent at det går så langt, og Jernbaneverket har gode rutiner for å identifisere og reparere skinnebrudd.

Hvordan oppdager man et skinnebrudd?

Som oftest oppdages skinnebrudd ved at signalanlegget gjør det umulig å stille klarsignal til en strekning.

Med jevne mellomrom blir skinnene også kontrollert med ultralyd for å finne sprekker i skinnene. Denne kontrollen skjer ved å kjøre en målevogn langs sporet i en hastighet på 40-45 km/h. På denne måten avverges mange skinnebrudd ved at skinner med små sprekker skiftes ut før et brudd oppstår.

Hva gjør vi ved skinnebrudd?

I de fleste tilfeller er bruddåpningen så liten at det fremdeles er mulig å kjøre tog der, men med nedsatt hastighet. Da vil lokomotivførerne få beskjed fra togledelsen om at det er saktekjøring på den aktuelle strekningen. Jernbaneverkets mannskaper rykker ut og utbedrer feilen ved å kappe ut den skadede delen av skinnen og legge inn en ny skinne i en lengde på 5 meter. Den nye skinnen blir midlertidig skjøtet inn og festet ved hjelp av bolter og lasker. Når temperaturen tillater det fjernes laskeskjøtene og skinnen sveises.

Når det er sommer og høye temperaturer oppstår ofte motsatsen til skinnebrudd, nemlig solslyng. Det kan du lese mer om her.