Jernbaneverket klar for vinteren

Jernbaneverket legger opp til et høyt nivå på vinterberedskapen også i år. Landet rundt er nå mannskaper og materiell klare til å ta et krafttak når snø og kulde setter inn.

Mannskaper og materiell er klare for vinteren. <strong> Foto: Beate Isetorp </strong>
-Det er nå tre år siden Jernbaneverket gjennomførte en betydelig opptrapping og styrking av vinterberedskapen, og opplegget i år bygger på erfaringene som er gjort gjennom disse årene, sier Tove Steinheim Solbakken. Hun har ansvar for rutiner, mannskap og materiellberedskapen i Stor-Oslo.   – Vi vet jo at vinteren kommer, men vet ingenting om hvordan den blir. Derfor er vi nødt til å ha en beredskap som kan fungere og tar høyde for mye snø og kulde, sier Steinheim Solbakken. – Det betyr ikke at alt kommer til å gå uten problemer uansett vær, men det betyr at vi vet at vi gjør alt vi kan for å holde trafikken i gang og at den kan normaliseres så fort som mulig ved store snøfall. Vi har gjennom erfaring laget gode prioriteringslister som viser hvordan vi skal brøyte og rydde og hvilke punkter som er de mest kritiske for å holde trafikken i gang, legger hun til.
Snørydding om natten før morgentrafikken tar til <strong>Foto: Beate Isetorp</strong>
Det er Jernbaneverkets eget produksjonsapparat som sammen innleide mannskaper, står for rydding av selve sporet og sporområdene. –Vi har nå fått på plass mye nytt og bedre utstyr enn hva vi hadde før, og vinteren i fjor var det første året med nye snøryddingsmaskiner for de store sporområdene i og rundt Oslo.  Oslo-området er det mest kritiske området for at togtrafikken skal fungere og sammen med gode rutiner og tilstrekkelig bemanning gjør dette at vi skal kunne håndtere vinteren på en god måte, sier Tove Steinheim Solbakken. Her er også det gode samarbeidet med toglederne viktig slik at vi klarer å rydde sporene på en effektiv måte. –Utfordringer og driftsavvik vil vi nok få når været slår seg vrangt, men vi vet hva skal gjøre og målet er at været skal påvirke trafikken så lite som mulig, sier hun.

Stasjonene
Den andre siden av togreisen er plattformer, adkomstveier og parkeringsarealer. Her har Jernbaneverket avtaler med egen produksjonsenhet og med private entreprenører som skal sørge for brøyting og strøing. – Vi må også prioritere når det kommer store snøfall, sier Jonn Eggerud som er ansvarlig for stasjonene i Oslo-området. De største knutepunktene tas først, men vi har omfattende avtaler og målet er at framkommeligheten holdes oppe også når snøværet setter inn. Ved store snøfall grovryddes stasjonene først og så kommer vi etter og gjør oss ferdige. Alle stasjoner skal være grovryddet før første tog.
Nybrøytet på Oslo S <strong>Foto: Beate Isetorp</strong>
70 millioner
Den totale vinterberedskapen har de siste årene hatt en prislapp på rundt 70 millioner kroner. For uten mer folk og bedre utstyr de siste årene, er det også gjort mye med selve infrastrukturen for at den skal fungere bedre i kulde og snø. Særlig er det rettet en stor innsats inn mot bedre sporvekselvarme på de kritiske stedene for å holde trafikken i gang. –Varmen i utsatte veksler er forsterket med nye og kraftigere varme-elementer, og dette betyr mye sammen de øvrige utskiftingene vi har fått gjennomført i Oslo-området, sier Guttorm Moss. -Ny moderne sporvekselvarme betyr at vi har både bedre indikering og regulering enn tidligere. Dette gjør oss i stand til å se hvilke sporveksler som har feil på varmen uten å måtte oppdage dette ved at sporvekselen ikke kan legges i en togvei og slik kunne planlegge trafikkavviklingen bedre. Vi sparer i tillegg energikostnader med ny regulering.

I tillegg har vi hatt stor nytte av å plassere folk ute langs sporet på slike kritiske steder for rette og slett å passe på at sporvekslene ikke går i lås som følge av isklumper fra togene, sier Moss. Det er et kjent problem at hardpakket is som faller av passerende tog kan blokkere sporvekslene. – Det skal mye varme til for å tine slike isklumper og derfor må også ha mannskaper ute for å følge dette tett når snøværet setter inn, sier banesjefen. Slike 'vakter mot isklumper' har også i år ute på steder som Oslo S, Skøyen, Asker, Drammen og Aker/Brobekk. - Vi føler oss godt forberedt på vinteren, det er lært opp flere førere og det er typegodkjent flere maskiner, men selv med store fornyelser er det fortsatt en del gammelt utstyr som kan by på utfordringer, sier banesjef Guttorm Moss.

På de andre banene på Østlandet er også samme type vinterberedskap innført i år som i de siste vintrene.

Snøryddingen
Det første som skjer ved snøfall er rydding av snø i sporveksler og i selve sporet. Sporvekslene er de mest vitale delene, og viktige sporveksler i Oslo-området må alltid fungere for at trafikken skal gli. Derfor prioriteres disse først og skinnegående maskiner med snøkoster skal holde vekslene i gang. På spesielle steder er det også som nevnt manuelle rutiner for fjerning av isklumper som erfaringsvis faller av togene i sporvekslene. Is her kan føre til at vekslene ikke legger seg i riktig stilling. Snørydding i hovedspor skal starte når snømengden over skinnene passerer fem centimeter. På hovedlinjene kjøres det så ved behov sporrenser som brøyter vekk snøen i togenes profil.

Trinn to i snøryddingen er å fjerne kantene som raskt bygger seg opp langs sporet når det kommer mye snø. Jernbaneverket har anskaffet tre nye store skinnegående lastetraktorer som er utstyrt med ”splittfresere” i fronten. Disse kan svinges ut på begge sider langs sporet og kaste snøen fra brøytekantene vekk fra traseen. Slik blir det plass til mer snø og det blir mindre drivsnø i sporet.
Snørydding med Beilhack på Bergensbanen<strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Togene
Det er også på togmateriellsiden gjennomført en rekke tiltak for at samspillet mellom tog og infrastruktur skal fungere i skikkelig vintervær. Et svært viktig bidrag er NSBs nye tog av typene 74 og 75 (FLIRT). Disse har lite av teknisk utstyr under togene og er bedre rustet mot kulde, is og snø enn de eldre togene. Sammen med godt teknisk vedlikehold av de eldre togene er dette viktig for å unngå stans i trafikken. En stor utfordring på Østlandet er de lange tunnelene med mild og fuktig luft som fører til at snøen 'limer' seg på og bygger seg opp under togene når de kommer ut igjen i kulda. Dette setter også togenes elektronikk på store prøver. NSB har flere anlegg for av-ising av togene og det er også et slikt anlegg for godstog på Alnabru i Oslo.
Tungt snævær <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

De enkelte baner

For at trafikken skal fungere er det avgjørende at snørydding og beredskap gjennom Oslo-området fungerer. De fleste togene passerer gjennom Oslo og problemer der forplanter seg raskt utover til det meste av landet. Men også utover på banestrekningene må det være tilstrekkelig med mannskap og utstyr for å takle vinteren, her er en liten oversikt:

Bergensbanen
Høyfjellstrekningen har store utfordringer med hensyn til snø, vind, is og ras hvert eneste år. Det har de siste årene kommet flere nye rasforbygninger. I vinter følges det samme opplegget som tidligere, med Beilhack-fresere på Myrdal og Geilo for rydding av sporet.- Fra 2.desember starter vi med snøryddingsturnusen på høyfjellet, da har vinterberedskapen vært i gang en stund, forteller banesjef Tony Dæmring. I tillegg benyttes annet skinnegående utstyr med snøfres og snøkost. I tunnelene er det flere steder utfordringer knyttet til isdannelser og det er mannskapene i snøryddingstjenesten som holder oppsyn med dette og foretar tining og ishakking. –Vi har fått gjennomført en del tiltak som skal redusere problemene med is i sporet, men det vil fortsatt være utfordringer med ising i taket på tunneler. Gjennom vintersesesongen er det stasjonert  en funksjon som ‘snøkoordinator’ på Finse døgnet rundt for å holde oversikt og sette inn mannskap og utstyr på rett sted til rett tid. Det kjøres daglige visitasjoner på høyfjellstrekningen gjennom vintersesongen. –Denne vinteren blir den første der hele det nye snøoverbygget Hallingskeid er ferdig, noe som også vil bedre forholdene da tog nå alltid kan krysse ‘innendørs’ der, sier Dæmring. I snøryddingsturnusen på høyfjellet inngår 23 mann. I tillegg er det stasjonert mannskap som jobber med snørydding på de andre større stasjonene både øst og vest for fjellet.
Beilhack på Finse <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>
Nordlandsbanen
-På Nordlandsbanen legger vi opp til å kjøre faste snøryddingstog både nordover og sørover med utgangspunkt i Mosjøen, forteller assisterende banesjef Jan Birger Almåsbro. Det ryddes da helt sør til Steinkjer og nord til Bodø, med retur neste dag. Vi kjører med Robel og etterhengt plog med sporrenser. -Vi har også snøkost foran for rydding av vekslene. –Nordlandsbanen har også en Beilhack-fres og denne er stasjonert på Dunderland sør for Saltfjellet.    Beilhacken skal rydde hele banen ved behov og særlig fjerne snø fra skjæringene, der snøen raser tilbake i sporet ved rydding med vanlig plog. Oppsynsmannsvaktene vil følge nøye med på værmeldinger og lokale forhold. - På Nordlandsbanen har vi også gode erfaringer med bruk av traktorer med hjul/skinnehjul som kan kjøre på landeveien mellom stasjonene. – Disse er svært nyttige ved rydding av sporveksler og kryssingsspor, sier Almåsbro.

Dovre- Trønderbanen
På Dovrebanen, Meråkerbanen og Nordlandsbanen sør for Steinkjer følger også beredskap og  opplegg samme mønster som de siste vintrene.  – Største utfordringen i vinter kan bli Trondheim stasjon, forteller faglig leder linjen, Ivar Lauritzen. Stasjonen er under ombygging med færre spor tilgjengelig  og plattformene er foreløpig uten varme og tak. Derfor er beredskapen for snørydding på Trondheim stasjon skjerpet denne vinteren. Ellers har vi mye trafikk og bare enkeltsporede baner, derfor må vi være ekstra skjerpet på at sporvekselene er funksjonsdyktige til en hver tid, sier Lauritzen. På de faste kryssingsstasjonene har vi daglig ettersyn uansett vær. På Dovrebanen er snø i sporet på strekninger med stor stigning som Marienborg – Heimdal, Støren – Garli og Drivstua – Kongsvoll noe som kan by på problemer for godstrafikken. Også ising i tunneler og skjæringer byr på utfordringer for oss. – På Dovrefjell regner vi med en bedring denne vinteren etter at vi i sommer fikk åpnet det nye kryssingssporet på Vålåsjø, som er mindre værutsatt enn Fokstua. På Meråkerbanen er det som regel store snømengder på strekningen Meråker – riksgrensen.  Snøryddingen foregår hovedsakelig med lastetraktor (Robel) med påmontert sporrenser og snøkost. I tillegg er det stasjonert snøfresere på Støren og Hell som brukes etter behov på alle strekningene, sier Lauritzen.

Rørosbanen
På Rørosbanen og Solørbanen er vinterberedskapen operativ fra 11.november, forteller Tor Rørosgård. Det skal brøytes og ryddes etter samme opplegg som i fjor.  – Vi legger opp til å bruke  MZ-loket som står på Hamar (stort diesellok) for gjennomgående brøyting i full hastighet, sier Rørosgård. Dette skal kjøres Hamar – Støren – Hamar i helgene når det er behov for det. Vanlig snørydding foregår også her med Robel utstyrt med etterhengt plog og snøkost foran. I tillegg har baneområdene sektorfreser for å utvide profilet i bredden.
AMC2 med splittfres <strong> foto: Njål Svingheim </strong>
Også i sør
Sørlandsbanen har tidvis ekstreme snømengder og ofte tung og våt snø å hanskes med. – Vi har fått tilført bedre utstyr i år og er slik sett bedre rustet enn før, forteller fungerende banesjef Arne Bujordet.  To oppgraderte lastetraktorer (Robeler) og en ny splittfres i tillegg til sporrensere og snøkoster for de andre maskinene gjør at Sørlandsbanen er bedre rustet. - Vi har fått utført flere forbedringer i sporvekselvarmen de siste årene, forteller Bujordet. Varmen i vekslene kan ofte være avgjørende for å holde trafikken i gang i tett snøvær. Snøryddingsopplegget baseres på det som er gjort de siste vintrene. Skulle de enorme og tunge snømengdene som tidvis kommer på Sørlandet slå til i år, så har vi en god dialog med Bane Transport og med Bergensbanen om eventuelt å få ned tyngre utstyr derfra, forteller Bujordet. Som i de andre områdene er det avholdt egene planleggingsmøter med togselskapene der det gjennomgås hvilke prioriteringer som gjøres ved store snøfall. – Generelt vil jeg si at det er viktig å være i forkant når værprognosene tilsier mye snø og dermed forberede både folk og tyngre utstyr på innsats, legger Bujordet til.
Arbeidshesten: Robel med snøkost og sporrenser <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>
Snøryddingsutstyr
Jernbaneverket benytter et stort antall av sine skinnegående lastetraktorer (‘Robeler’) i snøryddingstjenesten. Disse har påmontert snøkost i den ene enden og kan ha sporrenser i den andre og er derfor svært anvendelige. I tillegg kommer større fresere, splittfresere som kan beveges ut til siden for å rydde et bredere profil. For uten lastrtaktorene så benyttes også tre større maskiner av typen AMC2, to ny-ombygde maskiner av typen Tm3 på sporområder i Oslo, tre Beilhack-maskiner (Bergensbanen og Nordlandsbanen), to store diesellok og et stort antall øvrige snøvogner, anleggsmaskiner og traktorer i snøberedskapen.
Di3-lok med stor frontplog <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>