Sørlandsbanen 75 år til Kristiansand

21.juni 2013 er det 75 år siden Sørlandsbanen åpnet fram til Kristiansand. Banen til Sørlandets hovedstad hadde da blitt åpnet i biter sørover fra Kongsberg helt fra 1920. Sørlandsbanen ble den første lange hovedstrekningen som fikk elektrisk drift hele veien.

Åpningstoget ankommer Kristiansand stasjon 21.juni 1938. (Foto: Jernbaneverket, Norsk Jernbanemuseum) 
Det var to damplokomotiver som ankom Kristiansand stasjon og en festpyntet by med åpningstoget 21. juni 1938. Både Kong Haakon og Kronprins Olav var med i toget og den offisielle åpningen ble foretatt av Kong Haakon.
Sørlandsbanen og Sørlandet
Navnet Sørlandet og Sørlandsbanen er uløselig knyttet sammen. Det var nemlig Sørlandets store dikter Wilhelm Krag som ivret sterkt for, og fikk gjennomslag for, at banen fikk navnet Sørlandsbanen i Stortinget i 1913. Fram til da hadde banen blitt benevnt Vestlandsbanen. Wilhelm Krag hadde da også argumentert godt for, og fått gjennomslag for, å kalle vår sørligste landsdel for Sørlandet.  Dermed har navnet Sørlandsbanen samtidig hundreårsjubilum i år.

Stykkevis og delt

Byggingen av Sørlandsbanen hadde tatt tid. Strekningen Kongsberg – Hjuksebø ble åpnet i 1920. Dermed ble Sørlandsbanen knyttet sammen med Bratsbergbanen. Videre sørover åpnet banen til Gvarv i 1922, til Bø i 1924, til Lunde i 1925 før Kragerø ble nådd i 1927. Strekningen Neslandsvatn – Kragerø var vedtatt som en sidelinje, men var i perioden 1927 -1935 Sørlandsbanens endestasjon. Imens pågikk anleggsarbeidene  videre sørover og Nelaug ble neste punkt banen nådde, det var i 1935. Samtidig ble den smalsporede Arendal – Treungenbanen ombygd  til  normalspor og togene på Sørlandsbanen fikk Arendal som endestasjon, før man endelig nådde fram til Kristiansand i 1938. Som den første stambanen fikk Sørlandsbanen elektrisk drift på hele strekningen i 1949.

Linjevalget

Helt siden banen ble debattert i Stortinget har linjevalget vært et tema. Banen følger i hovedsak en indre trasé som ligger langt unna kysten der byene og de større befolkningskonsentrasjonene befinner seg. En av hovedgrunnene til at Sørlandsbanen går langt inn fra kysten er at man la vekt på forsvarshensyn den gang banen ble vedtatt. Ved å legge Sørlandsbanen langt inne i landet, var den vanskelig å nå med skipsartilleri og dermed en tryggere bane i ufredstider. Også i dag er traseen stadig gjenstand for debatt, og det skal nå lages utredninger av en ny linje mellom Porsgrunn og Brokelandsheia i Gjerstad. En slik ny sammenknytningslinje mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil korte reisetiden betydelig  og styrke banens trafikkgrunnlag.

Trafikk

Hvert år reiser nå vel 400.000 passasjerer med Sørlandsbanen over NSBs tellepunkt på Lunde stasjon. Det kjøres en rekke godstog mellom Oslo-området- Kristiansand og Stavanger hvert døgn.

Sidebaner

Flere av Sørlandsbanens sidelinjer ble bygget som lokalbaner fra kystbyene og innover i landet og sto ferdig lenge før Sørlandsbanen kom. Da sidebanen til Kragerø ble åpnet i 1927, sammen med Sørlandsbanen fram til Neslandsvatn, hadde det i mange år vært stor trafikk på det som senere ble sidelinjer til Sørlandsbanen, Arendal – Åmli – Treungen, Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Av disse er det i dag bare Arendalsbanen som fortsatt er i drift.
I 1944 ble Sørlandsbanens vestre strekning vestover til Stavanger åpnet.

Bru over Gjerstadelven ved Sørlandsbanens åpning til Nelaug i 1935. Foto: Herman Neupert, Norsk Jernbanemuseums samling.

Fakta
• Avstand Oslo S – Kristiansand: 355 km
• Åpnet 21.juni 1938 av HM Kong Haakon
• Elektrisk drift: 1.juni 1949
• Sørlandsbanen i dag: Strekningen Drammen – Stavanger: 549 km
• Stasjoner med persontrafikk, Drammen – Stavanger: 45
• Høyeste punkt: I Hjerpetjern tunnel, 414 moh
• Største bru: Bru over Gjerstadelva, stålbru 200m med lengste spenn 56m