En viktig reise

Jernbanedirektør Elisabeth Enger reiser Jernbane-Norge rundt med etatens eget tog for å få innspill og råd. Noen av dem er så klare at hun varsler endringer.

Jernbanedirektør Elisabeth Enger toger jernbane-Norge rundt i møte med de ansatte. <strong> Foto: Øystein Grue </strong>

Utstyrt med  iPader i en spesialinnredet togvogn får jernbanedirektør Elisabeth Enger innblikk i hva de ansatte mener, – før Jernbaneverket setter kursen for de kommende fire åra. Etter at nesten halve togreisen er unnagjort, understreker hun behovet for tettere samarbeid. Jernbanedirektøren ser enorme muligheter når ny kompetanse smeltes sammen med mangeårig jernbaneerfaring.

Jernbanedirektør Elisabeth Enger har lagt ut på en reise Norge rundt med et helt spesielt tog. Utvendig kan det se litt stusslig ut i lakken, men skinnet bedrar. Ta plass, lukk døra og en ny verden åpenbarer seg inne i en spesialinnredet togvogn. Det ene rommet  kan minne om et operasjonssenter fra en James Bond-film. Her er  det plassert ut iPader for at jernbanefolk uavhengig av stilling og stand skal svare på spørsmål som dukker opp på skjermen.  

Kloke innspill

Spørsmålene er jordnære. Ett spørsmål er for eksempel «Hva skal Jernbaneverket gjøre for å få mest mulig igjen for pengene?». Et annet er: «Hva vil frigjøre mer tid til dine viktigste arbeidsoppgaver?»

Vi er i Tønsberg. Elisabeth Enger sitter sammen med medarbeidere som jobber med utbyggingsprosjekter på Vestfoldbanen. Kvalitetsleder Hege Haslestad forklarer hvordan styringssystemet kan oppdateres. Kollega ­Elsebeth Anicken Bakke er arealplanlegger, og hun avkrever jernbanedirektøren en policy på hva Jernbaneverket kan og bør ta seg av på stasjonsområdene.

Noen dager senere står Sarpsborg for tur. Her treffer jernbanedirektøren Per Ole Martinsen.Han er signalmann og gleder seg over at det bygges ERTMS, nå først med Østre linje som pilotstrekning: – Dette er flott. En revolusjon! Men vi som skal drifte anleggene, må få se løsningene før byggingen starter. 

– Jeg får mange slike kloke innspill og merker meg dem, sier Enger og forsikrer seg om at det er notert ned. – Mye av det som kommer fram, vil inngå som en del av våre strategier framover, forsikrer hun.

Utnytte totalansvaret.

 Hva var det som fikk henne til å legge ut på en  omfattende togtur?

– For det første ønsker jeg å takke for innsatsen og feire det vi har oppnådd. 91,2 prosent punktlighet i fjor er verdt å feire! Dernest for å mobilisere til ny innsats og få råd og innspill om hva jeg og ledelsen i Jernbane­verket kan bidra med for at organisasjonen skal få gjort jobben bedre de neste fire årene.

Enger understreker at Jernbaneverket har en viktig samfunnsoppgave: – Vi planlegger, vedlikeholder, bygger og drifter jernbanens infrastruktur. Her ligger et stort ansvar, men også en stor mulighet til å utnytte dette totalansvaret bedre. Jernbaneverket har en enorm kompetanse samlet i én organisasjon. Et inntrykk som ennå fester seg, er at det er for stor avstand mellom de ulike enhetene i organisasjonen. Vi må jobbe enda tettere sammen.

Ny kurs

Mens politikerne strever med å tråkle sammen en ny Nasjonal transportplan for de neste årene, bruker jernbanedirektøren tida på å finne ut hva som skal prioriteres på de områdene der pengene kommer samlet i hver sin pott: til stasjonstiltak, til kapasitetsøkende tiltak, til sikkerhetstiltak og miljøtiltak. I løpet av året skal disse prioriteringene inn i en handlingsplan.

Dernest vil jernbanedirektøren benytte tida til å se på interne mål og strategier, det som skal gjøre Jernbaneverket bedre som organisasjon.

– Ved å møte så mange ansatte over hele landet får jeg kunnskap om hva de er opptatt av. Jeg har allerede fått noen tydelige råd. Dem tar vi med oss tilbake som grunnlag for et videre utviklingsarbeid i de forskjellige delene av organisasjonen, sier Enger.

Ett av rådene er å fornye verktøyene, om det er maskiner eller arbeidsmetoder. – Skal vi få mer effektiv utnyttelse av ressursene, er vi bare nødt til å investere i moderne utstyr. Men vi må også fornye arbeidsmetodene, sier Enger.

– De siste årene har vi rekruttert inn mye spennende, ny kompetanse. Det er folk som begynner hos oss som kommer fra helt andre miljø. Dessuten har vi fått samarbeide mer med utenlandske selskap som gjør ting annerledes enn vi har gjort. Hvis vi klarer å få en miks av samspillet mellom de erfarne folkene våre, de nyansatte og fra det internasjonale leverandørmarkedet, har vi en enorm mulighet. Det tror jeg kommer til å utfordre oss framover.

Banesjefen er krumtappen

I forkant av reisen landet rundt for å møte de ansatte har ledelsen i Jernbaneverket i høst fått en bred og grundig gjennomgang av samtlige banestrekninger i Norge. Alle som har ansvar for jernbanefagene bane, signal, strøm og tele, for trafikkstyring, marked, stasjoner samt plan og utvikling, måtte først sette seg ned sammen og finne ut av status før de møtte ledergruppa.

– Arbeidet med å skaffe oversikten, der alle satte seg ned sammen på tvers av ansvarsområder, har gitt dem en aha-opplevelse av hvor nyttig det har vært å forberede disse presentasjonene sammen. For oss i ledergruppen har dette vært solid kompetansebygging, forteller Elisabeth Enger, og fortsetter:

– Dessuten har det ført til en enorm respekt for den kompetansen banesjefene har. Det er nøkkelfolkene våre. De kan så vanvittig mye. De nye i ledelsen, de som ikke har hatt så mye kontakt med banesjefene før, de er virkelig blitt imponert.

Satse konsentrert

Det som kom fram i presentasjonene av banestrekningene viser at det fortsatt er store utfordringer ved jernbanen. Derimot har ressursene som er satt inn på det sentrale Østlandsområdet gjennom Oslo-prosjektet, gitt gode resultater.

– Men det står vanvittig mye igjen. Med et høyere nivå på fornyelser og vedlikehold har vi behov for å satse mer konsentrert etter mønster fra det vi har gjort i Oslo. Slik vi viste i perspektivanalysen, har jernbanen også et meget stort investeringsbehov. Det understreker behovet for mer langsiktig tenkning. Vi trenger ikke bare en avklaring for de neste ti årene, men for de neste 20-40 årene, sier Enger.

Vedlikeholdet av sporet er blitt løftet betydelig de siste fire årene. Det jernbanedirektøren får øye på når hun nå kan løfte blikket litt opp fra det, er behovet for å gjøre mer med stasjonene fordi det er så viktig for at kunden skal få en god opplevelse. Ett stikkord her er parkering. Et annet er knutepunkt.Elisabeth Enger i samtale med anleggsleder Per Ole Martinsen i Sarpsborg. <strong> Foto: Øystein Grue </strong>

Mer utadvendt

 – Vi må jobbe tettere mot de andre aktørene som har ansvar for kollektivtrafikk. Det som er gjort i Oslo og Akershus, der NSB, Ruter og vi står side om side for å få til et samkjørt tilbud, kan være en aktuell modell også for resten av landet. Dessuten må vi samarbeide mye tettere med Statens vegvesen, kommunene og fylkeskommunene, som har ansvaret for busstilbudet, sier Enger, som også er overbevist om at Jernbaneverket må være mer aktivt ute for å støtte opp om både person- og godstrafikken.

Når det gjelder godstrafikken, ser hun for seg at Jernbaneverket må bli mer aktivt mot næringer, organisasjoner og aktørene i bransjen:

– Tradisjonelt tenker vi på hvilke infrastrukturtiltak som skal til for å øke kapasiteten på banene og hva vi kan gjøre for å forbedre punktligheten og påliteligheten. Jeg mener vi også skal se på hvordan vi kan bidra til å få flere til å bruke jernbanen, sier Enger.

Krav og forventninger

 Hver dag er det mange som stiller krav til Jernbaneverket. Det mest iøynefallende – og naturlige – kravet er at toget skal være i rute.

– Det er blitt betydelig bedre siden bunnårene i 2009 og 2010. Når punktligheten for året kan oppsummeres til 91,2 prosent, er det som resultat av tung innsats som har kostet mange penger innen vedlikehold og fornyelse parret med en solid innsats i NSB. Nye tog med bedre akselerasjonsevne hjelper også. Jernbaneverket rår ikke over de virkemidlene som skal til for å få et godt resultat alene. Det må vi samarbeide om. Og det gjør vi, sier Elisabeth Enger.

På den andre siden har de generelle forventningene til jernbanen forandret seg de siste årene, oppsummerer hun:

– De er enorme og så store at det ikke er mulig å innfri dem på kort sikt. Vi må bygge stein på stein, sville på sville. Ettersom jernbane er fryktelig dyrt, må den brukes der den har et konkurransefortrinn. Det må være en sammenheng mellom hvor mye penger som skal brukes og det som vil være nytten.

Mer effektiv

 På de fire årene fra 2014 til 2017 bør Jernbaneverket klare å bli ti prosent mer effektivt, mener jernbanedirektøren. Men ikke bare det:

– Byggherrerollen skal da være rendyrket og ha fått et tydelig innhold. Vi skal ha fått styrket planleggingen av prosjektene våre og blitt bedre til å arbeide etter mål. Og vi skal jobbe enda tettere sammen med de andre transportetatene, særlig Statens vegvesen. Vi har lagt bak oss oppbyggingsfasen. Da mener jeg vi i løpet av disse årene skal ha fått levert mer for pengene.

Presentasjonen av banestrekningene ga mange innspill. Men ett skilte seg ut: Sammenhengen mellom investeringer og fornyelse.

– Den tette sammenhengen mellom investeringer og fornyelse står nå mye klarere for meg. Om det blir høyt eller lavt nivå på investeringene, vil påvirke fornyelsesstrategien helt forskjellig. Som for eksempel langs Dovrebanen. Hvor fort det blir dobbeltspor til Hamar er avgjørende for hvordan vi behandler den banen som ligger der nå. Det er fortsatt mye å hente på god utnyttelse av ressursene. Samtidig understreker det poenget om hvor viktig det er med forutsigbarhet, sier Enger.

I møtet med ansatte er det naturlig at det er litt forskjellig som kommer for dagen, både av positive og negative ting.

– Vi må se på det handlingsrommet vi har, ikke bare på det vi ikke får gjort noe med, oppfordrer Elisabeth Enger. – Her er det fortsatt mye å hente!

Dette er hovedsaken i Jernbanemagasinet nr 1 - 2013.

Jernbaneverkets togsett som nå går landet rundt i møtet med de ansatte. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>