Signaltjenester

Jernbaneverket har en svært viktig samfunnsoppgave. Interessen for tog som transportform øker i mange land med tilhørende fokus og aktivitet. -Så også i Norge, og da må vi forvente at mange har synspunkt på arbeidet vi i jernbaneverket utfører, skriver jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Av: Jernbanedirektør Elisabeth Enger
 

Signalsystemene i Norge byr på utfordringer. I 2019 vil 150 anlegg ha passert 50 år. Anleggene er gamle og basert på teknologi som vi ikke får levert i dag. Det er meget krevende å gjøre endringer og vedlikeholde disse systemene. I tillegg har vi et større antall varianter som ytterligere stiller krav til kompetanse. Å vedlikeholde og endre et antall eldre signalsystemer av ulik type, krever høy kompetanse og evne til raskt å sette seg inn i uventede problemstillinger. Denne kompetansen er helt avgjørende for at togene skal gå slik som samfunnet forventer.

Tidligere var signalmiljøet fragmentert i Jernbaneverket. Analyser som ble gjort satte fokus på utfordringer rundt samarbeid, kapasitet, prosess og system. Prosjekt kjørt i denne perioden viste med all tydelighet at vi måtte ta tak i utfordringene og gjøre noe aktivt for å skape et bedre miljø. Den organisatoriske løsningen var å etablere Signaltjenester for å samle fagkompetansen innen signalområdet. Et viktig skritt for å bedre samarbeidet.

I 2013 bygger vi for rundt 6 milliarder kroner. Dette er en dobling fra 2009. En dobling av aktivitetsnivået er et svært løft. Samtidig har de eksisterende signalsystemene blitt stadig eldre. Signaltjenester har økt fra 114 til 152 personer i perioden. Det er krevende å ta inn så mange nye medarbeidere. Vi kjører et målrettet program for å øke kompetansen både på gamle og nye systemer. Jeg kan nevne godkjenning som et kritisk område med høy fokus. Selv med all denne gode og målrettede aktiviteten, er det klart at en dobling i utbyggingstakten skaper kapasitetsutfordringer. Utfordringene fortsetter vi å jobbe med. Samtidig har prosessene i Signaltjenester vært gjenstand for en betydelig forbedring med kvalitetsstandard RAMS som stikkord. Vi har løftet oss markant de siste årene. Den siste eksterne revisjonen konkluderte med at prosessene i Signaltjenester anses som hensiktsmessige. De kan virke omfattende, men strenge internasjonale krav stilles for at vi skal opprettholde den sikkerheten som forventes i signalarbeidet. Sikkerhet har første prioritet, og sikkerhet står ufravikelig fast i alt vi gjør. Feil kan ha katastrofale følger, og det er en sterk og god bevissthet i Signaltjenester rundt behovet for prosesser som sikrer at feil oppdages og ryddes bort før system settes i drift.

Nå er det mye som skjer i Signaltjenester. Nye elektroniske løsninger som veisikringsanlegget BUES, signalsystemet Thales, ERTMS erfaringsstrekningen på Østre Linje og videre ERTMS-utbygging er i full fart på vei inn samtidig som vi må håndtere endringer i eksisterende anlegg. Dette skaper mange spennende muligheter i Signaltjenester som og kan være krevende for hver enkelt medarbeider. Vi har store ambisjoner, og vi kan nok til tider ha strukket oss vel langt. Viljen er sterk og god. En tøff arbeidsbelastning kan føre til at vi mister noen medarbeidere. Vi må passe på at ikke kravene blir større enn hva som kan leveres i våre ambisiøse planer for jernbanen. Jeg er overbevist om at Signaltjenester tar utfordringen og vil levere høy kvalitet også fremover.