Ser etter nye løsninger for mer jernbane

Samferdselsminister Marit Arnstad ser etter nye løsninger for å få finansiert og organisert en raskere og mer sammenhengende jernbaneutbygging.

 Samferdselsminister Marit Arnstad. <strong> Foto: Brian Cliff Olguin </strong>

I et intervju med Jernbanemagasinet tar hun til orde for andre typer finansiering enn årlige bevilgninger over statsbudsjettet for å løfte fram noen av de store jernbaneprosjektene.
Mer langsiktig
- Vi har fått laget noen utredninger som viser at det finnes muligheter, og jeg ønsker også å ta med meg disse inn i arbeidet med Nasjonal transportplan for 2014-2023, sier Arnstad, som advarer sterkt mot å gjøre finansieringsdebatten til et spørsmål om ja eller nei til offentlig-privat samarbeid.
- Denne debatten blir altfor lett ideologisk motivert. Jeg tror det kan finnes praktiske og besparende løsninger som kan være politisk akseptable for mange, sier statsråden uten å konkludere med én bestemt finansieringsform. 
Arnstad har blant annet bedt om å få utredet bruk av bompenger fra vei til jernbane, og hun tar i intervjuet til orde for en mer langsiktig budsjettering av infrastruktur. Arnstad vil ta initiativ til en systemdebatt om hva et moderne transportsystem innebærer. Hun vil gjøre ting raskere, mer effektivt og mer sammenhengende – enten det handler om vei, jernbane eller luftfart.

IC viktig og krevende

 
- Hva vil du nå legge størst vekt på i forhold til jernbanen?
- Den aller viktigste oppgaven til toget er å bringe folk til og fra arbeid rundt de store byene. Da blir InterCity (IC)-utbyggingen på Østlandet viktig. Et moderne jernbanenett i den mest folkerike delen av landet vil bringe flere til og fra arbeid i Oslo og gi en ny dynamikk i østlandsregionen som arbeidsregion. Antakelig vil det på sikt også bidra til å spre veksten. I tillegg er jernbanen bindeleddet mellom flere regioner i Norge, og etterslepet på det eksisterende nettet er stort. Det er mye som skal vedlikeholdes og fornyes, og været jobber mot oss.
- Blir det satt en dato for når IC-nettet til Lillehammer, Halden og Skien skal stå ferdig?
- Vi har i klimaforliket forpliktet oss til å lage en framdriftsplan for IC med tidsangivelse for ulike strekninger. Så vi må ha en tidshorisont for hele IC-utbyggingen.
Statsråden legger ikke skjul på at InterCitynettet er et krevende prosjekt økonomisk: -Hvis IC ble et prosjekt som støvsuget resten av det som skal skje på norsk jernbane, så ville det også avføde reaksjoner, minner statsråden om. Hun gjør det klart at en ny godsterminal på Alnabru skal sluses inn i NTP, og hun tar med seg trøndelagsfylkenes entydige anbefaling om elektrifisering av Trønderbanen mellom Trondheim og Steinkjer.

Bred debatt

- Hvordan skal du bidra til å få mer jernbane for pengene?
- Mer sammenhengende utbygging er for meg helt sentralt, og det er enda viktigere på jernbane enn på vei for å kunne ta ut maksimal effekt av de pengene vi bevilger. Litt av problemet med store prosjekter er at de får en investeringstopp over noen år. Hvis vi derimot kunne finne en finansieringsløsning som gir et jevnere investeringsbeløp, ville det vært effektiviserende i seg selv. Vi må unngå å komme i situasjoner der vi må rigge ned organisasjoner og utstyr.
Marit Arnstad ønsker en bred politisk debatt om hva som er mulig å få til innenfor et budsjettregime som også opposisjonen må forholde seg til. 
- Til å begynne med skulle oljepenger nettopp brukes til infrastruktur …
- Ja, det såkalte Andreassen-utvalget – ledet av daværende statssekretær Marianne Andreassen – anga for ti år siden noen muligheter for mer langsiktig budsjettering på infrastruktur. Dette er tanker som fortjener en bredere debatt enn hva de har fått og er absolutt verdt å arbeide videre med.
- Hva med å bruke bompenger på jernbane?
- Vi har bedt om en vurdering av om dette lar seg gjennomføre. Det å bruke avgifter fra vei til bane ligger i en juridisk gråsone, i alle fall utenfor de store bysentra. Enkelte steder er det lokale ønsker om å finansiere jernbane på denne måten, og vi tar spørsmålet på alvor uten at vi ennå har konkludert.

Gradvis mer til jernbane

- Sverige startet et stort investeringsløft på jernbane for rundt 20 år siden. Fra 1990 til 1995 ble jernbaneinvesteringene tolvdoblet. Er et slikt løft utenkelig i Norge?
- Jeg tror at økningen kommer til å skje mer gradvis i Norge. Det er flere faktorer enn rene transportbehov som trekker i den retningen. Været, de faktiske behovene for vedlikehold og klimapolitikken vil uansett føre til økte bevilgninger til jernbane i åra framover, sier samferdselsminister Marit Arnstad til Jernbanemagasinet.