På jakt etter sorte hull

De siste ukene har mobiloperatører kjørt tog på strekningen Lillehammer-Skien. Sammen med Jernbaneverket har de søkt de etter utfall i signalene som forsyner togene med trådløst bredbånd.

Stein Log (til venstre) og Morten Jordheim fra MIT-prosjektet tester signaler ombord i Flytoget.  <strong> Foto: Torgald Sørli </strong>
MIT, eller Mobildekning og Internett i Tog er et prosjekt i Jernbaneverket utbygging. Prosjektet skal sørge for dekning for tale og bredbånd (GSM og UMTS/3G) i tunellene på intercity-strekningen. Målet er at togpassasjerer skal kunne surfe på mobil, PC eller lesebrett sømløst på hele strekningen både i og utenfor tunnelene. Bare på strekningen Gardermoen – Drammen er det 10 tuneller og god mulighet til å prøve vekslingen mellom fritt land og tunell, eller “handover” som Stein Log kaller det. Han er ansvarlig for testing og idriftsettelsen av det trådløse bredbåndet, og syntes det var en nyttig øvelse.
- Det er viktig å engasjere operatørene i dette prosjektet siden de har ansvaret for dekningen utenfor tunellene.  Representantene fra Telenor, Netcom og Network Norway var stort sett fornøyd med resultatene.  Utfordringene er først og fremst knyttet til kapasiteten om bord i togene. Spesielt i rushtiden når togene er fulle og mange passasjerer skal sjekke e-post og nyheter. Da går det utover tilgang og kapasitet.
 Særlig NSB har fått en del kritikk fra brukere som klager over tregt nett og/eller dårlig dekning. Den dårlige kvaliteten på nedlastingen som en del opplever, skyldes blant annet at selskapet ikke utnytter hele kapasiteten som JBV har lagt til rette for,  samt at det er noen fysiske begrensninger på hvor mange som kan bruke de mest kapasitetskrevende applikasjonene.

Flytoget har valgt en annen løsning enn NSB. Flytoget importerer signalene direkte fra Telenors nett og sender det ut i toget via en repeater (omformer/forsterker). Men hvis du sitter langt unna repeateren i toget, for eksempel helt foran, kan signalet være så svakt at det kan være vanskelig å surfe på det trådløse nettverket.
- Hvis mange bruker nettet om bord vil det påvirke hastigheten også i Flytoget, sier Log.

Stum veksling


En annen utfordring er vekslingen mellom systemene når man kjører inn eller ut av en tunell.  På strekningen Skøyen – Asker er det flere korte tuneller, med tilhørende mye veksling mellom tuneller og fritt land. Her kan nok passasjerer oppleve litt “hikke i systemet”.
- Vi finner likevel kvaliteten på strekningen akseptabel, sier Log. I disse tunellene brukes pick-up antenner som plukker opp signalet utenfor og “skyter” det innover i tunellen. I lengre tuneller som Romeriksporten, Oslotunellen og Lieråstunellen ledes signalene inn via en strålekabel.

Når Bærumstunellen blir satt i drift i medio oktober er prosjektet med tunneldekning på strekningen Skien – Lillehammer fullført.  Det foreligger planer for alle banestrekninger, men det er ikke bestemt om eller når de skal settes i verk.