Tsunami-fredag i Gudbrandsdalen

OTTA : – Ubeskrivelig, sier banemontør Johnny Ødegård og lærling Knut Skårvold. I løpet av minutter ble «en vanlig dag på jobben» forvandlet til en unntakstilstand. Det styrtregnet uten like, og plutselig skyllet en elv over skinnegangen …

 

Fredag før pinse ble Ødegård og Skårvold sendt ut på inspeksjon fra Otta og sørover der Dovrebanen går igjennom et landbruksområde mellom Lågen og steile fjellvegger. Vannfall fra fjellheimen styrter flere hundre meter ned mot dalbunnen.


Dramatisk
– Styrtregnet, som var varslet i Ottaområdet, var ubeskrivelig. I løpet av noen minutter endret bildet seg dramatisk, og vi skjønte at noe var i gjære da fargen på vannet i fossen skiftet fra grått til svart, beretter de. Togleder på Hamar ble raskt bedt om å stenge togstrekningen Otta-Lillehammer. Sidebekkene ned mot Dovrebanen gikk over sine bredder, og flomvannet fant stadig nye veier etter hvert som rør og gjennomløp ikke klarte å ta unna.

– Jeg husker bonden på nærmeste gårdsbruk kom løpende ned mot Lågen og berget båten sin fra å drive av gårde. Den ble brukt til å komme seg i land over åkeren som i løpet av kort tid ble forvandlet til en innsjø på begge sider av Dovrebanen i det området vi nå står, skildrer Knut Skårvold.


Priser togradioen
– Hadde vi ikke hatt togradio (GSM-R) denne fredagen, ville det ikke vært mulig å varsle togleder på Hamar om å stanse togtrafikken. Vi hadde heller ikke vært i stand til å oppdatere togleder om situasjonen som utviklet seg med dramatisk hastighet. Mobilnettet til Telenor kollapset jo samtidig med at uværet kom, minner Johnny Ødegård om.

Han beskriver flommen rundt Otta i 1995 som langt mindre dramatisk enn det som skjedde fredag 10. juni.

Som en tsunami
Jernbanemagasinet er på stedet fem døgn etter at 80 millimeter regn i løpet av noen timer slo ned som en tsunami i området Brennhaug nord for Otta og sørover til Fåvang, en strekning på knappe 110 kilometer. Beboere i Kvam sentrum ble hardest
rammet. Flere bolighus ble fylt av gjørmevann og skylt av grunnmurene. Utrolig nok kom ingen til skade eller druknet. Frodige og velstelte hager ble fylt med hundrevis av lastebillass med sand og grus som flomvannet spredte utenfor stadig nye vannveier
etter hvert som elvefaret ble sperret og demt opp av store trær som ble skylt av gårde.

Reduserte skadene
– Jobben vi har gjort det siste året, med å vedlikeholde overvannsgrøfter og utbedre stikkrenner, gamle steinsatte bekkeløp og korte jernbanebruer, bidro helt klart til å
redusere skadene på Dovrebanen, fastslår faglig leder linjen, Anders
Nicolaysen.

– Selv om vi nå må starte på nytt og gjøre det meste om igjen, ville skadene på underbygning og bruer raskt sett mye verre ut enn her, konstaterer han før han klatrer om bord på arbeidstoget underveis fra Dombås til Lillehammer på befaring
sammen med sivilingeniør Alf Kristian Lund fra Norges Geotekniske Institutt (NGI).

500 stikkrenner
Anders Nicolaysen griner på nesa når han ser hvor mye feit matjord som har trukket inn i under- og overbygning og som raskt kan skape problemer på Dovrebanen til høsten og vinteren igjen. Han har 500 stikkrenner mellom Ringebu og Dombås som nå må inspiseres, spyles og utbedres etter ekstremværet.

Strekningen mellom Fåvang og Brennhaug har størst skader. Styrtregn og flomvann påførte Dovrebanen alvorlige skader et trettitalls steder over en strekning på godt og
vel 10 millioner kroner.

To uker etter flommen ble Dovrebanen gjenåpnet etter en grundig kontroll. Flere steder måtte det kjøres på pukk, og sporet ble stabilisert med pakkmaskin.

– I tiden som kommer settes det fullt trykk på å gjenopprette frie vannveier med overvannsgrøfter og stikkrenner på strekningen fra Dovre til Moelv, lover faglig leder
Anders Nicolaysen.

Artikkelen er fra Jernbanemagasinet nummer 5. Les hele utgaven her.