Teknologisk kvantesprang

Jernbaneverket oppretter en ny stab som skal bringe jernbanen inn i en ny teknologisk verden. En av de store oppgavene blir å forberede overgangen til det felleseuropeiske signal- og sikringssystemet ERTMS. Det alene vil koste minst 15 milliarder kroner.

Jernbaneverkets nye strategiske teknologistab vil få sitt faglige tyngdepunkt i Trondheim.
- Denne staben skal sikte mot framtida, og mye vi handle om å skape bedre styring, standardisering og kontroll, sier teknologidirektør Terje Steinsvik til Jernbanemagasinet.
Foreløpig har staben 37 medarbeidere under seg. Sju av dem har per dags dato sete i Trondheim, de andre tilhører teknikkseksjonen i Oslo.

Over til ERTMS
– Hva er den første store oppgaven den nye staben må gyve løs på?
– Vi skal lage en overordnet teknologisk strategi for Jernbaneverket, med flere tilhørende delstrategier. Den viktigste oppgaven og som haster mest, er likevel å lage en konseptvalgutredning for innføring av ERTMS (European Rail Traffic Management System) på det norske jernbanenettet. Denne skal være ferdig 1. juli i år, for å kunne inngå som en del av arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. 
For selv om en fullstendig utskifting av signalsystemet i Norge vil komme minst 15 milliarder kroner, faller det gunstigst ut økonomisk i et livsløpsperspektiv – vel og merke hvis hele anleggsmassen byttes systematisk ut. – Derfor må vi evne å se alle signalprosjekter framover i sammenheng med dette.

MER SYSTEMATISK: - Gjennom en systematisk tilnæring skal vi styre våre teknologiske systemer bedre, sier Terje Steinsvik, her på trafikkstyringssentralen på Oslo S. Foto: Øystein Grue.

”Change”
Terje Steinsvik henter ord fra Barack Obamas vokabular og snakker om ”change” innen jernbaneteknologien.
– Vi skal gå gjennom og forenkle jernbanens tekniske regelverk, som i dag omfatter 10 000 skal-krav. Videre skal vi utarbeide en strategi med klare krav til teknologiske løsninger når vi bygger ny jernbane, beretter teknologidirektøren, som ikke minst vil legge vekt på å oppnå et mer formelt og profesjonelt forhold til Statens jernbanetilsyn. – Vår jobb blir å kontrollere og koordinere disse prosessene, forklarer han og legger til: - Gjennom en systematisk tilnæring skal vi styre våre teknologiske systemer bedre og med det oppnå pålitelighet, tilgjengelighet, holdbarhet og sikkerhet. Vi skal følge teknologien gjennom hele livsløpet.

Best praksis
– Mye av det utstyret som finnes på jernbanen, er gammelt og det vil det vel fortsatt være i flere år framover …
– Ja, og vi skal få det nye utstyret til å henge sammen med det gamle. Vår utfordring blir derfor å lage grensesnitt på en mest mulig profesjonell måte. Vi skal jobbe etter best praksis-prinsippet. Det innebærer at vi beskriver måten vi gjør ting på, og på den måten dokumenterer vi også de endringene vi gjør.

Vei og  bane
Steinsvik gjør det klart at valg av teknologi heretter blir mer sentralt styrt, og han viser til at teknologi- og forskningsstaben i Trondheim har innledet et samarbeid med Vegdirektoratet.
– Vei og bane har felles interesser i å finne fram til de beste løsningene på flere områder. Det gjelder eksempelvis under- og overbygning, tunneler, stikkrenner og bruer, påpeker teknologidirektøren.

Dette er en forkortet utgave av en artikkel i Jernbanemagasinet. Les hele artikkelen her.