Dovrebanen: - Bedre drenering gir bedre bane

Dovrebanen Eidsvoll - Lillehammer er den strekningen som denne våren har hatt størst problemer med telehiv, saktekjøringer og forsinkelser. I baneområdet er det satt i gang en rekke tiltak som nå bedrer situasjonen. Nøkkelord er vann og drenering.

  Faglig leder linjen Anders Nicolaysen (tv) og oppsynsmann Magne Brenden har hendene fulle med tiltak på Dovrebanen. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>   

 – Det som svir mest får vi nå orden på, sier faglig leder linjen Anders Nicolaysen. 

På det verste hadde vi ni saktekjøringer på grunn av telehiv mellom Eidsvoll og Lillehammer, alle disse er nå fjernet, forteller Nicolaysen. Punktlighet og oppetid er dermed på riktig vei. -Det er ingen tvil hos oss at vi må ha dreneringstiltakene som førsteprioritet. Når vi får vekk vannet fra sporets underbygning får vi en rekke positive effekter i form av et stabilt spor og mindre telehivproblemer, sier han. Dovrebanen sliter fortsatt med kombinasjonen av mange års vedlikeholdsetterslep og svært tett togtrafikk. Da er det ikke enkelt å opprettholde god punktlighet.

70% skyldes vann

- Gjennom flere tiår er det ikke satset på vedlikehold av banens dreneringssystemer, forteller oppsynsmann på strekningen Eidsvoll – Brumunddal, Magne Brenden. Han viser oss gamle og gjenglemte kummer av tre, og grøfter og stikkrenner som i årevis har vært skjult under tett vegetasjon og med minimal evne til å få vekk vannet. Ved stor nedbør og snøsmelting har vannet flere steder stått nesten opptil svillene, forteller han. – Jeg er derfor veldig fornøyd med at vi nå er i full gang med dreneringstiltakene, og at dette blir vårt viktigste område framover, sier Brenden. I flere tiår har det bare vært midler til å vedlikeholde selve sporet, mens underbygningen har måttet vente. På Dovrebanen sør skal det i år gjennomføres omfattende dreneringstiltak, med oppgraving av dypere grøfter, fornying av stikkrenner og renovering av alle tilhørende grøfter både på jernbanens grunn og på naboeiendommer på 10 delstrekninger. - 70% av alle problemene våre skyldes vann i underbygningen, sier Nicolaysen.

Vi kaller dette en framskynding av planlagt forberedende ballastrens, sier Anders Nicolaysen. Tiltakene gir så god effekt at vi anser dette som den beste medisinen den slitne banen vår kan få, legger han til. Han legger ikke skjul på at de ser fram til å få en ”stubb” (17 kilometer dobbeltspor Minnesund – Kleverud i første omgang) med moderne jernbane.

Drenerer mer

-Vi vil heller drenere mer enn å kjøre selve ballastrenseverket på delstrekninger, fordi vi med dette får et stabilt spor, sier han. Så får heller selve ballastrensingen vente til vi har lengre strekningsavsnitt klare.  Noen steder er det så mye vann i underbygningen at vi også kan få setninger når vi får dreneringen til å fungere, sier Brenden, men slike saktekjøringer blir da kortvarige og underbygningen setter seg permanent når vannet er ute og sporet pakket og justert igjen. – Vi innfører jo ikke saktekjøringer for å plage noen, smiler Brenden, vi gjør det fordi det alltid skal være trygt å kjøre tog. Tiltakene våre hjelper, det ser vi,  men behovene er enda store på denne strekningen, sier Magne Brenden.    

 

Oversikt over viktige tiltak Eidsvoll - Dombås i 2011