Tar opp kampen med Kong Vinter

En rapport fra Sintef slår fast at norsk jernbane har et systematisk vinterproblem. Både Jernbaneverket og NSB gjennomfører nå en rekke tiltak for å gjøre kommende vinter mer levelig for togpassasjerene enn i fjor.

- Punktligheten blir merkbart dårligere selv med bare litt vinter. Noen centimeter med snø gir stor risiko for å få feil. Det samme skjer når det blir under minus ti grader. Sist vinter var ikke unik, det var bare litt mer av alt, sier prosjektleder for Sintef-rapporten, Nils Olsson, til Jernbanemagasinet.

Flere feil
Rapporten er laget på oppdrag fra Jernbaneverket, som bidrag til å komme nærmere en metode for å angripe punktlighetsproblematikken.
Fra 2005 til 2010 har toget blitt jevnt over mindre til å stole på år for år.
- Funnene våre viser at det har vært en økning i feilfrekvens både på infrastruktur og rullende materiell. Den viser at omfattende arbeid i eller nær sporet som følge av fornyelser og vedlikehold, umiddelbart slår negativt ut før det igjen blir bedre. Dessuten fant vi en manglende evne til å håndtere det vi vil kalle en normal variasjon i været, oppsummerer Nils Olsson.

Et annet nivå
Både Jernbaneverket og NSB gjennomfører tiltak i tråd med det som anbefales i rapporten.
Jernbaneverket løfter nå sin vinterberedskap til et helt annet nivå enn tidligere. Den samlede prislappen for dette er 70 millioner kroner.
Bane Øst, som dekker hele det sentrale Østlandsområdet, skal bruke 28 millioner kroner mer enn i fjor til beredskap og ryddekapasitet.
Jernbaneverket har kjøpt inn snøryddingsmaskiner og øvrig utstyr for 31 millioner kroner: lastetraktorer, snøvogner, koster, freser og ploger. Dessuten vurderes det å kjøpe en støvsuger for å fjerne snø – som straks blir omgjort til vann.

Sporvekselvarme
I sporet vil det også blir gjort en del forbedringer. Blant annet gjøres det oppgradering av sporvekselvarme på kritiske sporveksler i det sentrale østlandsområdet.
- Vi skal dessuten prøve en ny skjermingsmetode for sporveksler for å hindre at snøen driver inn. Og vi skal utføre tiltak mot ising i tunneler og skjæringer, sier assisterende banedirektør Karstein Søreide.
Om noen lurer på om alle de store tiltakene som er gjort med fornyelse i sommer ikke betyr noe, så gjør de det. Erfaringene fra sist vinter viste at det var langt færre feil der sporet var fornyet. Men ennå er det to år igjen av fornyingsprogrammet i Stor-Oslo og fortsatt skal det kjøres tog på mye gammel infrastruktur.

Hvis kommende vinter blir sprettkald og snørik, vil tilbudet bli trappet noe ned. Det vil skje trinnvis og kontrollert for å skape større forutsigbarhet. Foto: Njål Svingheim.23 NSB-tiltak
Før vinteren setter inn, skal NSB ha kvittert ut 23 tiltak som skal gjøre situasjonen levelig for kundene selv om vinteren blir av det motvillige slaget.
Ett av de store tiltakene er å skille lokaltogmateriell og regiontogmateriell. Det vil si at det ikke skal være utveksling av materiell mellom ulike strekninger.
- Om det er problem på en banestrekning, vil det ikke da smitte over på en annen, forteller direktør Øystein Risan i NSB Drift. 
Et annet tiltak, som det er minst like store forventninger til i NSB, er å skille grunnrutetog fra innsatstog og ren påsettskapasitet. Det vil si at hvis det blir problematisk med materiell, kan et togsett konsekvent gå med mindre kapasitet gjennom hele driftsdøgnet eller over flere døgn.

Vinterplan
- Selv med lavere kapasitet i rush vil vi da kunne kjøre noe som er forutsigbart. Det som plager kunden, er uforutsigbarhet. Med dette opplegget kan kunden tilpasse seg, sier Risan, som ser fram til at de som skal disponere tid på verksted eller disponere personell får en mer forutsigbar hverdag:
Om det skulle bli en lang, sprettkald og snørik vinter, vil produksjonen bli trappet ned trinnvis og kontrollert.
- Med en vinterplan for en styrt og gradvis nedtrapping av produksjonen, mener vi at vi vil få hånd om dette på en helt annen måte enn før, sier Øystein Risan i NSB.

”Umulig”
Disse tiltakene er i tråd med anbefalingen fra forskerhold. 
- Viljen til å strekke seg har vært for stor. Det har vært smigrende å bli spurt av departementet om å kjøre flere tog. Det er blitt planlagt ut fra at ting fungerer med mer stabil infrastruktur og materiell enn i virkeligheten. Det viser ærlige og oppriktige intensjoner, men er ikke blitt fulgt opp med ressurser, konkluderer Olsson, som minner om at det på mange strekninger i Norge går flere tog enn det eksperter på kontinentet sier er mulig.

Artikkelen er en forkortet utgave av en artikkel i Jernbanemagasinet. Les hele artikkelen i Jernbanemagasinet.

 Se flere utgaver av Jernbanemagasinet her.