Fokuserer på rassikring

Jernbaneverket gjennomfører i år en rekke større og mindre rassikringstiltak. Tiltakene fordeler seg på både investerings- og vedlikeholdsbudsjettet. I 2009 kom ikke Jernbaneverket så langt med de store rassikringstiltakene som planlagt. Hovedårsaken er at det har tatt lengre tid enn forutsatt å detaljplanlegge og prosjektere disse tiltakene.

Montering av rassikringsgjerder ved Reinunga på Bergensbanen høsten 2010. <strong> Foto: Inge Hjertaas </strong> 
- Vi er derfor ikke fornøyd med at det bare ble brukt 27 av 84 bevilgede millioner til større rassikringstiltak i fjor, sier leder av rasutvalget i Jernbaneverket, Trond Børsting. De ubrukte midlene er overført til årets budsjett og det vil i år bli brukt betydelig mer enn i fjor på større rassikringstiltak. - Vi har også flere store tiltak under prosjektering, men tidsplanen for å gjennomføre dem har dessverre vist seg for stram. – Det er likevel slik at vi har stort fokus på rassikring og vi har gjennomført en rekke tiltak for å forebygge mot ras og å trygge togtrafikken blant annet ved ekstremvær, sier Børsting.

Detaljkartlegging


Store deler av jernbanenettet er kartlagt i detalj med tanke på fare for stein- og snøras. Arbeidet har startet med de mest rasutsatte strekningene på Bergensbanen, Nordlandsbanen, Ofotbanen, Flåmsbana og Nordlandsbanen. Kartleggingsarbeidet utføres av eksperter på geologi og danner grunnlaget for hvor og hvilke tiltak som skal utføres. Høsten 2010 er det blant annet gjennomført store rassikringsprosjekter ved Reinunga og ved Kleven på Bergensbanen. Dette er tiltak som dekkes over posten til rassikring i Jernbaneverkets investeringsbudsjett, mens det på Nordlandsbanen for eksempel er gjennomført nærmere 60 ulike rassikringstiltak som del av det ordinære banevedlikeholdet. Slike tiltak, som er svært viktige for at banens dreneringssystemer skal kunne ta unna mer nedbør enn før, framkommer ikke på oversikten over tiltak fra ”rassikringspotten” siden de er å betrakte som vedlikeholdstiltak og ikke investeringer.

Nye rassikringsgjerder ved Kleven på Bergensbanen høsten 2010. <strong> Foto: Rune Kilen </strong> 

Trinnvis beredskap og værstasjoner


Til sammen er det nå om lag 200 værstasjoner rundt om i landet som gir kontinuerlig oppdaterte værdata til Jernbaneverket. I 2006 inngikk Jernbaneverket et samarbeid med Meteorologisk Institutt om innsamling av værdata. – Dette har resultert i en betydelig styrking av beredskapen i forhold til ekstreme værsituasjoner, sier Trond Børsting. Bare i løpet 2009 – 2010, får vi i drift 20 nye værstasjoner. Jernbaneverket har en trinnvis beredskap som definerer ulike nivå for visitasjoner av strekninger ved uvær. Basert på værdataene blir det satt i verk utvidet visitasjon ved økende nedbør, det gjennomføres fortløpende vurderinger av værsituasjonen og blir det nødvendig innføres det også saktekjøring for togene, eller stenging av banestrekninger, sier Børsting.

Gode erfaringer


- Den trinnvise beredskapen har gitt oss gode erfaringer, sier Børsting. Generelt har vi fått en økende bevissthet rundt vær- og klimapåvirkning i Jernbaneverket. Vi vet bedre enn før hvordan vi skal håndtere ulike værtyper, vi har blitt i stand til å oppdage forandringer i naturen tidligere og slik har vi blitt bedre i stand til å ta riktige beslutninger i forhold til togtrafikken.

- Klimaendringene påvirker oss, og vi tar dette arbeidet svært alvorlig, sier Børsting. Vi er ikke fornøyd med tempoet i alt vi gjør, men vi fortsetter å styrke dette arbeidet, både gjennom kartlegging, planlegging og gjennomføring, sier han.

Rassikringasrbeid ved Drevja på Nordlandsbanen sommeren 2010. Her legges det inn større stikkrenne under sporet.<strong>Foto: Njål Svingheim</strong>


 
 Nye fanggjerder og rassikringsnett ved Farris på Vestfoldbanen sommeren 2010. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>