-Norsk regnemåte gir massiv underinvestering

Konsernøkonom Nils Terje Furunes i DnB NOR går hardt ut mot de norske nytte-/kostberegningene som gjøres for infrastruktur. - De fører til en massiv underinvestering i jernbane, sier han til Jernbanemagasinet. Furunes mener blant annet at det er urimelig å stillere høyere avkastningskrav til jernbanen enn Oljefondet.

 Lønnsomhetskravene til jernbaneinvesteringer er høyere enn den avkastningen oljefondet gir. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong> 
Når Norge ligger nær europeisk bunnivå i jernbaneinvesteringer, mener Furunes å ha funnet svaret på at jernbanen må vente: De store jernbaneprosjektene ender nemlig som minus i det norske samfunnsregnskapet.

Ikke eksakt


Andreas Økland påviser i en masteroppgave ved NTNU at dette heller ikke er noen eksakt vitenskap: Ifølge den norske nytte-/kostnadsanalysen er annenhver krone investert i Follobanen (Oslo - Ski) bortkastet. Hvis derimot den britiske regnemodellen legges til grunn, vil nytten av Follbanen være dobbelt så stor som kostnaden!

Nils Terje Furunes mener at mye av forklaringen ligger i Finansdepartementets krav til avkastning. Nils Terje Furunes

- Etter min oppfatning er det feil å kreve en så høy realavkastning som 4,5 prosent på jernbane. Alternativet er å plassere pengene i Statens pensjonsfond Utland (Oljefondet), som siden 1998 har greid å øke verdien med 2,5 prosent per år.

Ved utgangen av 2008 var den årlige gjennomsnittsavkastningen på én prosent. Dette tilsier at vi må stille langt lavere lønnsomhetskrav til infrastruktur, og høyst 2,5 prosent, mener Furunes, og gjør oppmerksom på at realrenten ute i verden også har gått ned over tid.

Forske mer


Steinar Strøm, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo fra 1976 til 2008, erkjenner at det er behov for å forbedre nytte-/kostanalysene. Han vil forske mer på tidsbesparelse og mernytte av tunge infrastrukturinvesteringer.

Når det gjelder nytte-/kostnadsanalysen for dobbeltsporet Oslo-Ski, er Strøm kritisk til transportmodellen som er benyttet, men synes analysen forøvrig ser grei ut.

Strøm mener for øvrig at bare prosjekt som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, bør bygges. 

25 år og 60 år


Andreas Økland har i en masteroppgave ved NTNU sammenliknet ulike lands metodikk for nytte-kostanalyser og brukt disse på Follobanen. Han stiller spørsmål ved at Norge benytter en nedskrivingstid på 25 år. Andreas Økland

- De jeg snakket med både i Sverige og Storbritannia syntes det var veldig rart at noe skulle kunne lønne seg i et 25-årsperspektiv. EU har utarbeidet en mal for nytte-/kostnadsanlyse for de medlemslandene som ikke har hatt noen egen metode, kalt HEATCO. Der opererer de med 40 års nedskrivingstid, det samme som Sverige benytter nå. Storbritannia benytter 60 år, Danmark 50 år, forteller Økland.

- Jernbane er formue

  
Nils Terje Furunes minner dessuten om at Norge har bedre statsfinanser enn noe annet land.

- Norge er nødt til å gå gjennom hele opplegget for den offentlige pengebruken. Særlig viktig er det å få skilt ut investeringsutgiftene for å kunne skille mellom det å bruke opp oljepengene og det å omdisponere dem. For når man bygger en ny jernbanestasjon på Lysaker, bruker man ikke opp pengene. Det som skjer er at formuen omplasseres, sier Furunes og minner om at alle aktører ellers i samfunnet skiller mellom investeringer og drift, – unntatt staten.

- Derfor blir lønnsomme samferdselsinvesteringer en salderingspost, konkluderer konsernøkonom Nils-Terje Furunes. Han er en av innlederne på konferansen Jernbaneforum 2010, som arrangeres i Oslo onsdag 3. mars.

Mer fyldig omtale av denne saken finner du i Jernbanemagasinet nr 2-2010 (PDF).