Lokale godstog på sporet

Nylig kom Norges første såkalte feeder-tog i regulær trafikk. Feeder-tog er lokale godstog som kjører kortere strekninger der de samler opp vogner og "mater" dem til knutepunkt hvor de større godstogene for lengre distanser tar over. Det første toget av typen kjører nå tre ganger uka fra Drammen til Hønefossområdet og tilbake.

 
 Vognlastvogner av ulike typer settes sammen til lokalt godstog på Hønefoss. <strong> Foto: Njål Svingheim</strong> 
 
Egentlig er det et gammelt godstog-opplegg som nå gjenoppstår i ny drakt. Tidligere var det vanlig med lokale godstog som skiftet vogner inn og ut fra bedrifter med egne sidespor. Nå kjøres togene fra små godsknutepunkter og mater inn til større. Modellen er svensk og i Sverige har flere mindre togselskap bygget opp slik virksomhet. Også i det første norske selskapet som driver slik virksomhet, er det svenske interesser med. Togselskapet Railcare Tåg AB har sikkerhetssertifikat i Norge og står for trafikken. Grenland Rail eier togmateriell og har ansatt lokførere og annet nødvendig personale for virksomheten. Den store forskjellen på de nye feedertogene og de gamle lokalgodstogene er at feedertogene inngår i faste transportopplegg over lange distanser og altså ikke er basert på ”tilfeldig” trafikk. Mange av de faste vognene til og fra Hønefoss går for eksempel i rute fra Piteå nord i Sverige. Med feedertoget kan transporten gå på skinner hele veien.

- Her jobber alle for hverandre for å få trafikken til gli beste mulig, sier lokfører Øystein Ekeli.

Sammen Ole Ivar Breili er han i ferd med å levere råstoff til Norpapp, hente returpapir til Piteå og sviller til Jernbaneverket. Konseptet med små tog og et lite selskap gir en veldig nærhet til produktet, slår Ekeli fast.

Skifting av vogner ved Østspenn. (Foto: Njål Svingheim)

Vognlast


Hver dag kommer kommer tre store Green Cargo-godstog fra Sverige til Rail Terminal Drammen (RTD) med mange ulike vogntyper. Vognene blir for en stor del losset på terminalen i Drammen. Noe blir omlastet for biltransport ut til butikker eller bedrifter, noe lastes over i containere eller semihengere for videre transport med CargoNet eller Cargolinks godstog, og noe blir altså sendt videre med lokale godstog eller feedertog. I motsatt retning er det feedertog, godstog fra andre landsdeler og biler som mater transportene inn til terminalen.

Industri


Nord for Hønefoss går den nordligste delen av Randsfjordbanen gjennom et område med mange industribedrifter. Den mest kjente, Norske Skog Follum, la nylig om til biltransport etter at papirproduksjonen der er redusert. Men andre bedrifter i området har behov for råstoff langveis fra. Norpapp er en av bedriftene som får råstoff med jernbane, Østspenn en annen.  Også tømmer og sviller er vanlige innslag i feedertogene. Det er også planer om å øke trafikken Drammen - Hønefoss med andre vareslag, og dermed også til flere kjøredager i uka.

Railcare Tåg kjører også et feedertog mellom sidespor nord for Lillstrøm og Alnabruterminalen i Oslo. Også dette toget går som en forlengelse av Green Cargos godstog og som en del av et transportopplegg laget av Rail Terminal Drammen. Mellom Sarpsborg og Rolvsøy-terminalen i Østfold finnes også et ferskt eksempel på det samme. Der kjøres feedertogene av CargoNet på oppdrag for RTD.


 
Ved Hen stasjon nord for Hønefoss. (Foto: Njål Svingheim)


Det blir en artikkel om virksomheten og trafikken til og fra Rail Terminal Drammen i det kommende Jernbanemagasinets nummer 2 – 2010.