Arendal - Åmlibanen 100 år

Fredag 17. desember er det 100 år siden jernbanen mellom Arendal og Åmli ble offisielt åpnet. Dagen markeres lokalt med ekstratog til Simonstad og jubileumsarrangement på Åmli stasjon.


 Togbytte på Nelaug. Arendalsbanens tog til venstre, Sørlandsbanens tog til høyre. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>
Det var 17.desember 1910 at den smalsporede jernbanen fra Arendal til Åmli åpnet. Sporvidden på banen var 1067 milliometer som var den typiske norske smalsporvidden. På Rise stasjon fikk den 57 kilometer lange nye statsbanen forbindelse med den 22 kilometer lange privatbanen fra grimstad med samme sporvidde. Arendal - Åmlibanen ble så i desember 1913 forlenget videre opp til Treungen i sørenden av det store Nisservannet Telemark. Banen ble dermed 91 kilometer lang fra Arendal.

Normalspor og Sørlandsbane


Grimstadbanen ble snart overtatt av staten og Arendal var eget jernbanedistrikt. Norge var fortsatt i ferd med å bygge ut et stambanenett og Sørlandsbanens anlegg nådde fram til Nelaug høsten 1935. Det som skulle bli jernbaneknutepunktet Nelaug var før Sørlandsbanen kom bare en liten holdeplass på Arendal - Treungenbanen. Da Sørlandsbanen nådde Nelaug var samtidig Arendalsbanen bygget om til normalspor og Arendal ble Sørlandsbanens endepunkt i noen år. Sommeren 1938 ble Sørlandsbanen åpnet fram til Kristiansand og Arendal jernbanedistrikt ble innlemmet i Kristiansand distrikt. Banen nordover fra Arendal hadde nå to sporvidder, normalspor sør for Nelaug og smalspor videre nordover til Åmli og Treungen. Nelaug var omlastingsstasjon mellom de to sporviddene fram til 1946 da ombyggingen av hele banen opp til Treungen var fullført.

Trafikken


Arendal - Treungenbanen ble som mange andre norske jernbanen bygget for å skaffe kystbyene forbindelse med innlandet for frakt av særlig jordbruksvarer, tømmer og trelast. Forlengelsen av banen opp til Treungen skjedde i stor grad på grunn av planer om gruvedrift i området. Det var malmtransportene fra Søftestad gruver som ga banen fra Treungen tilstrekkelig trafikkgrunnlag. persontrafikken var aldri særlig stor og ble kjørt med små motorvogner det meste av tiden. Da gruvene innstilte virksomheten i 1965 gikk det ikke lang tid før nedleggelse av banen ble aktuelt. I 1967 gikk det siste toget på strekningen Nelaug - Treungen. Da hadde allerede Grimstadbanen vært nedlagt i seks år. Banen mellom Arendal og Nelaug ble beholdt som en ren sidelinje til Sørlandsbanen.

I 1971 ble nederste del av Treungenbanen gjenåpnet for godstrafikk til Simonstad bruk. Denne strekningen er fortsatt en del av Jernbaneverkets nett og jubileumstoget kan dermed kjørt fram til Simonstad, som nå kun brukes til sporadiske tømmertransporter.

Arendalsbanen er for øvrig elektrifisert så sent som i 1995. det gikk i mange år egne sovevogner og sittevogner som ble skiftet inn i sørlandsbanens fjerntog på Nelaug, men i dag er all trafikk på banen rene lokaltog med type 69 i forbindelse med dagtogene på Sørlandsbanen.

Tømmertog på dagens norlige endepunkt på Simonstad. (Foto: Njål Svingheim)
 

Jernbaneverket gratulerer Arendalsbanen med 100-årsdagen!

Litteratur: Thor Bjerke og Ove Tovås: Togbytte på Nelaug, Norsk jernbaneklubb 1989.