Bygging i gang på Straumsnes

Anleggsarbeidene på det nye kryssingssporet på Straumsnes på Ofotbanen er nå i full gang. Sporet bygges sørover fra stasjonen og grunnarbeidene fører med seg mye fjellsprengning. I løpet av året skal underbygningen være fullført.

Her går en sprengningssalve på Straumsnes kryssingsspor. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong> 
 
Starumsnes kryssingsspor er det neste større prosjektet i arbeidet med å øke kapasiteten på Ofotbanen. Ofotbanen har landets tyngste og største tog. I 2003 ble det åpnet for et akseltrykk på 30 tonn og de fleste malmtogene fra gruvene i Kiruna i Sverige kjøres nå med dette akseltrykket. Samtidig med at malmtransportselskapet MTAS, som eies av gruveselskapet LKAB, ønsket høyere akseltrykk, ønsker selskapet også å kjøre lengre tog. Dermed kan mer malm sendes med hvert tog og dermed senkes transportkostnadene.

I 2002 ble det nye kryssingssporet på Katterat stasjon åpnet. - Anlegget ble igangsatt ved hjelp av forskuttering av penger fra LKAB og det er det samme som skjer nå når vi har begynt på forlengelsen av kryssingssporet her på Straumsnes, sier byggeleder Birger Jakobsen i Jernbaneverket Utbygging. Grunnarbeidene gjøres av entreprenøren TP Maskin fra Finnsnes i Troms.

Sporet skal forlenges fra 550 meter til 790 meter. Da blir det akkurat langt nok til å kunne håndtere de nye lange malmtogene som blir på 746 meters lengde, sier Jakobsen.

Den nye standardlengden på malmtogene blir  68 vogner av den nye typen med 30 tonns aksellast. De eldre malmtogene er på 52 vogner og har en toglengde på 480 meter.

Malmtog på vei opp Ofotbanen. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Målinger


- Så langt har vi ikke støtt på store problemer knyttet til 30 tonns aksellast, sier banesjef Thor Brækkan. Vi har inntrykk av at de nye vognene går fint på sporet, men dette skal vi finne mer ut av i form av målinger som nå pågår, forteller han.

Straumsnes kryssingsspor øker selvsagt også kapasiteten på banen for andre tog, både ordinær godstrafikk og persontrafikken vil nyte godt av at banen får større kapasitet og fleksibilitet i ruteopplegget.

Sporet skal stå klart til bruk i løpet av neste år.
 

Publisert av: Njål Svingheim