Jernbanemagasinet banner
Togreisen

Te i ­utstillingsvindu

Vi får servert te i glass med sølvblanke holdere med mønster som skal forestille palmer fra Sotsji og Abkhasia. Vakre teholdere er tradisjon på russiske langdistansetog. Nå nyter vi teen i den russiske jernbanes nye utstillingsvindu – toget Svalen.

NA ZDOROVIE! De flotte teglassholderne har vært benyttet på russiske langdistansetog siden Sovjet-tiden. Foto: Arne Danielsen
NA ZDOROVIE! De flotte teglassholderne har vært benyttet på russiske langdistansetog siden Sovjet-tiden. Foto: Arne Danielsen

Klokka er 08:16. Tog nummer 6803 fra Rostov ruller inn på Sotsji stasjon samtidig med at solen står opp. Pressekontakt Alexander fra den Nord-Kaukasiske avdelingen av den russiske jernbanen stiger av og kommer oss i møte. Konduktør Elena og togsjef Olga ønsker hjertelig velkommen ombord og anviser kupé.

Langs Svartehavskysten
Presis i rute setter toget seg i bevegelse sørøstover langs Svartehavskysten. Denne strekningen var selve ryggraden i kollektivtransporten rundt de olympiske vinterlekene i februar i fjor og er blitt selve utstillingsvinduet for moderne russisk jernbanedrift. Den 48 km lange traseen, som ble utviklet parallelt med tilsvarende vegutbygging, består blant annet av seks tunneler, 37 jernbanebruer, to stasjoner oppe i fjellet og kjempestasjonene Adler og Olympic Park. Hurtigtoget «Lastochka» (Svalen) ble også utviklet for anledningen.
  Det hele ble gjennomført innen en tradisjonell femårsplan, noe som ifølge jernbaneselskapet var tre år kortere enn normalen. Prøven ble bestått med glans: Under lekene gikk alle tog i rute, til tross for en tett ruteplan, og de nye terminalene og stasjonene var lett tilgjengelige for alle, inkludert deltakerne i Paralympics. I alt 4,5 millioner passasjerer ble transportert med jernbanen under lekene, uten større problemer.

Formaliteter og sikkerhet
Pressekontakt Alexander peker og forteller. Han er en omgjengelig og vennlig kar, som byr på seg selv, forteller at han opprinnelig kommer fra Vladikavkaz, hovedstaden i delrepublikken Nord-Ossetia, der han opprinnelig arbeidet som forlegger. For ti år siden flyttet han til Krasnodar og fikk jobb på jernbanen. Som alle russere vi hadde avtale med, var Alex­ander velvilligheten selv.
  Bare å møte opp og lage reportasje på et russisk tog eller stasjon, var mildt sagt lite ønskelig. En formell henvendelse gjennom Jernbaneverket var derimot til stor hjelp, kontakten ble fulgt av en omfattende mailutveksling der kopi av pass og en liste over fotoobjekter og avganger måtte oversendes og godkjennes. Russerne har langt strengere sikkerhetskontroll på jernbanen enn vi er vant med i Norge. Om bord på alle langdistansetog er en bevæpnet vakt obligatorisk, og for å komme inn på stasjonene må man gjennom samme type sikkerhetssjekk som på en flyplass. «Okhrana» – vektere – er på plass overalt.

 

 

 

 

 

Spøkelsesbyen Adler
Toget følger Svarte­havskysten. Alexander forteller at kyst­linjen i Krasnodar Kraj strekker seg over 740 km fra Ukraina i vest til Abkhasia i sørøst. Selv om det er vinter, er klimaet mildt, så befinner vi oss også omtrent på samme breddegrad som den franske riviera. I området dyrkes alle slags jordbruksprodukter, inkludert te og kaffe, dessuten er området Russlands desiderte ­ferieregion. Jernbanen knyter det sommerlige kystlandskapet sammen med de kaukasiske fjellkjedene innenfor. Endeholdeplassen Krasnaja Poljana er midt i vintereventyret, høyt oppe i fjellet.
  Midt på linjen ligger Adler, Svartehavskystens største transportknutepunkt, en kjempestasjon med mer enn 23 000 kvadratmeter gulvflate og kapasitet på 15 000 passasjerer i timen. Selv teller vi kanskje 15. Billettkiosker og turnstiles står klare til storinnrykk, men stasjonen er like øde som i den olympiske landsbyen omkring. Etter norsk målestokk er etterbruket skandaløst. Men russerne tenker langsiktig. I 2018 rykker for eksempel fotball-VM inn. Da står anlegget klart til bruk.

Enorme investeringer
Russerne har gigantiske planer for viderutvikling av jernbanen over hele det veldige riket. Utvikling av infrastruktur lengst øst er avgjørende, som å øke kapasiteten på den transsibirske jernbanen og på hovedlinjen Baikal-Amur. En høyhastighetslinje mellom Moskva og Kazan er dessuten under planlegging.
  Det russiske jernbaneselskapet er ikke bekymret over fallet i kursen på rubler, siden alle kalkyler er foretatt i lokal valuta. I de neste tre årene er planen å gjennomføre prosjekter for 1,4 billioner rubler, 7500 km jernbanelinje skal oppgraderes og 1500 nye lokomotiver kjøpes inn. Blir standarden like god som i Sotsji, da snakker vi ...