Jernbanemagasinet banner
Togreisen

Barnas drømmereise

Ildsjeler på jernbanen ga kreftrammede barn en drømmetur.

SØSTRE: Lillesøstrene Lise (4), og Selma (2,5) gleder seg over å endelig kunne reise på tur sammen med Sanna (5) som har vært kreftsyk siden mars 2011. Foto: Hilde Lillejord
SØSTRE: Lillesøstrene Lise (4), og Selma (2,5) gleder seg over å endelig kunne reise på tur sammen med Sanna (5) som har vært kreftsyk siden mars 2011. Foto: Hilde Lillejord

 – Pappa, er vi framme nå? spør Sanna (5 1/2) og ser opp fra tegnesakene
i det toget stopper i en tunnel. Hun og familien er på drømmereise som Jern­banepersonalets turkomite arrangerer for kreftrammede barn og unge.

Mens småsøstrene hopper og spretter mellom togsetene, tegner Sanna tålmodig videre. Innimellom titter hun ut og ser landskapet gli forbi utenfor vinduet.
  – Siste del av den omfattende behandlingen ble faktisk avsluttet i går. Denne togturen til Trondheim kan derfor sees på som en feiringstur for oss, forteller Johan Brudvik, pappa til de tre Oslo-jentene.
  Vinteren 2012 ble Sanna diagnostisert med akutt leukemi (blodkreft). Mens mamma lå på fødestuen og minstejenten Selma kom til verden, startet Sanna sin første cellegiftkur. Siden har hun gått i kontinuerlig behandling. Først nå, etter to og et halvt år, er hun endelig blitt friskmeldt.

«Vi arrangerer disse turene for å gi familiene en
mulighet til å gjøre noe hyggelig sammen.»
Truls Kleven, konduktørleder

Frivillig innsats
Det er vanskelig å sitte stille på toget for de minste, men heldigvis er det mye underholdning og aktiviteter ombord. Turkomiteen sparer nemlig ikke på overraskelser eller godsaker når de lager drømmereise for 55 barn og unge som har eller nylig har hatt kreft. Dette er den åttende turen som siden 1988 har vært arrangert av en håndfull ildsjeler fra Jernbaneverket, NSB, Mantena og Østbanernes forbruksforening.
  Inni spisevognen tusler troll og bamser rundt. Sammen med barna forsyner de seg av maten som er satt fram på kafebordene. Og ved ett av dem sitter Truls Kleven, konduktørleder i NSB og medlem i turkomiteen.
  – Vi arrangerer disse turene for å gi familiene en mulighet til å gjøre noe hyggelig sammen. Kreft rammer ikke bare den som blir syk, men hele familien. Alle familiemedlemmer har behov for å kople av fra en tøff og slitsom hverdag, forklarer han.
  All innsats som legges ned i forbindelse med disse turene er basert på frivillig innsats med økonomisk støtte og gaver fra ulike bidragsytere. Også lokførerne kjører toget på fridagen sin.

Redningsbiler og fotballhelter
Vel framme i Trondheim er alt lagt til rette for at de vel 200 deltakerne skal få en reise de vil huske. Første dag går turen til Trøndelag brann- og redningstjeneste. Barna får prøvekjøre militærkjøretøy og brann- og politibiler med sirener og blålys før de veldresserte militærhundene har oppvisning. Plutselig tar et jagerfly noen runder over området til ære for gjestene før brannbamsen Bjørnis deler ut flotte premier. At det regner på ekte trøndersk vis, altså både nedover og sidelengs, er det ingen som bryr seg om når alle får ta så mye de orker av brus, is og godteri.
  Dagen avsluttes med et besøk på Lerkendal stadion og autografsanking fra et komplett Rosenborglag.

 

«Kreft rammer ikke bare den som blir syk, men hele familien. Alle familiemedlemmer har behov for å kople av fra en tøff og slitsom hverdag.»
Truls Kleven, konduktørleder

Styrke
Tilbake ombord på toget søndag morgen er stemningen noe roligere enn på vei nordover. Mens toget snirkler seg gjennom høstkledde åser og fjell, utveksles telefonnumre og epostadresser etter en helg full av opplevelser og god mat. Det er knyttet bånd og vennskap mellom barn og voksne.
  Disse familiene har en litt annen bagasje med seg videre i livet enn de fleste andre familier. Da er det er fint å kunne dele en slik positiv erfaring som denne turen.
  – Når en et barn får kreft, blir hele familien rammet. Hele livet blir på en måte satt på vent, da alt dreier seg om det syke barnet. For selv om det er gode prognoser for de fleste kreftpasienter i Norge i dag, lever vi hele tiden i uvissheten og med angsten for at det ikke skal gå bra. Det er en enorm påkjenning for alle de nærmeste. Derfor er det så fint å komme bort med hele familien og møte andre og dele erfaringer med, sier Johan Brudvik.
  Tilbake i Oslo venter jobb, skole og barnehage, mens noen må tilbake til nok en ny runde med cellegift og stråling på sykehuset. For dem hjelper det å se at andre barn har kommet seg gjennom sykdommen og er friske. Det gir både styrke og håp.