Jernbanemagasinet banner
Tett på

Tid for innhøsting

Kjetil Nyvold er 6. generasjon på Grønbakken, noen få kilometer nord for Hjerkinn. De første generasjonene, som slo seg ned der for over 200 år siden, levde av det fjellet ga. Kjetil går også vinteren i møte med fulle frysere.

Foto: Arvid Bårdstu
Foto: Arvid Bårdstu

1. Hva har du i fryseren når det nærmer seg jul?

 Der har jeg allerede 30 ørreter fra et halvt kilo og opp til 1,7 kilo. Dessuten håper jeg at jeg har reinkjøtt, multer og litt elgkjøtt som jeg får av svigerfar.

2. Som etterkommer av en ekte fangstmann ligger det kanskje i blodet å veide rein?

Nei, den interessen har jeg fått fra kona. Hun var jeger før jeg traff henne. Jeg tok jegerprøven først i 2002. Nå jakter jeg i Knutshø villreinområde. På den andre siden av Dovrebanen ligger Snøhetta villreinområde. Knutshø og Snøhetta var opprinnelig én reinstamme som nå er delt i to av Dovrebanen og E6.

3. Grønbakken ligger midt i matfatet med Knutshø og Snøhetta på hver sin side. Gjeter du reinen gjennom sommeren?

He, he, nei. Men jeg kan sitte på tunet her og se rein i Knutshø med kikkert. Herfra bruker jeg én til to timer på å komme inn i terrenget. I år har jeg fått tildelt en bukk på 60 kilo. For det dyret betaler jeg 3000 kroner om jeg får felt det eller ikke. Dessuten koster det noen kroner per kilo og noen ekstra kroner i gebyr hvis dyret blir for stort.

4. Det kan til tider være kaldt, bløtt og hustrig å være jeger i høyfjellet om høsten. Er kjøttet verdt møya?

Det spørsmålet har jeg stilt meg sjøl også. Når det drar seg mot jaktstart, kjenner jeg en forventning i kroppen. Da kribler det i magen. For meg er reinsjakta først og fremst en naturopplevelse i et kjempefint terreng. Reinsjakta er både rekreasjon og veldig god trening.

5. Hva er den største opplevelsen?

For noen år siden kom jeg inn i en flokk på 500-600 dyr. Plutselig lå jeg der med dyr tett innpå meg på begge sider. De var så nære at jeg kunne kjenne den stramme lukta av dem og se dem inn i øyet. Det var så tettpakket med rein at jeg ikke kunne skyte. Jeg lå der helt rolig, leet ikke på et øyelokk. Dyra gikk bare rolig videre. Etterpå var jeg helt skjelven av opplevelsen.