Jernbanemagasinet banner
Tett på

Rallarhistoriens sleggebærer

Johnny Mobakken holder slegga høyt hevet for å minnes og hedre dem som bygde Ofotbanen. Det er både givende, morsomt og innimellom veldig festlig. Særlig nå (14.–23. mars) under Vinterfestuka i Narvik.

Foto: Arvid Bårdstu
Foto: Arvid Bårdstu

FAKTA

Johnny Mobakken

Alder: 60

Stilling: Formann linjen, Ofotbanen

Bor: Narvik

Ansatt i NSB/JBV: 1976

 

1. Hvordan kom du med i Rallarklubben?
Det var litt tilfeldig gjennom kona mi. Men jeg ble fort hektet. Nå har jeg fått Rallarslegga i sølv, Rallaklubbens høyeste utmerkelse. Dessuten har jeg vært overrallar to ganger og kan kalle meg XXO.

2. Hva kreves for å bli medlem av Rallarklubben?
Kriteriet er at en i tanker, ord og gjerninger må tenke godt om Narvik, rallarklubben og miljøet der. Mange blir døpt i vann fra Søsterbekk, men vi kan gjøre unntak. Da Jan Thomas, han stylisten du vet, ble tatt opp som medlem nå i vinter, kunne han ikke døpes og få rallarhatten på hodet fordi det ville ødelegge sveisen. Det var greit. Vi er romslige slik. Kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit er også medlemmer.

3. Hva ville Vinterfestuka vært uten Rallarklubben?
Vinterfestuka har vi hatt i Narvik i nesten seksti år. Først het den «Fransk festival». Nå ser alle at Vinterfestuka ikke kunne blitt det samme uten Rallarklubben. Vi har bygd ei ramme rundt rallaren, kokka og kjørekaren. Uten dem kunne ikke Ofotbanen og Narvik blitt bygd.

4. Hvordan setter rallarliv og jernbane preg på Vinterfestuka?
Vinterfestuka starter med et opptog der barn og voksne kler seg ut som rallarer. Det toget er lengre enn 17. maitoget. Vi har rallargudstjeneste der vi hedrer minnet til dem som ga livet for Ofotbanen, og vi er med på en rekke tilstelninger. Mot slutten av uka er det generalforsamling i Rallarklubben. Det er en ubeskrivelig seanse. Etterpå er det rallargilde med salt kjøtt, kålrabistappe og «någo attåt».

5. Hva synes XXO-rallaren er det mest givende?
Jeg skal være med på 14 forestillinger for barn, skuespill for de minste og lysbildeforestilling med fortelling om bygginga av Ofotbanen for de større. Det gir meg veldig mye å se gleden hos barna og at vi er med på å videreføre historien. Dessuten legger jeg inn noen formanende ord om hvor farlig det er å komme for nær innpå jernbanen. Jeg får glede av å glede andre.