Jernbanemagasinet banner
Tett på

Høytid med høytrykk

Pål Roberg er ekspert på vannkoking. På en god dag koker han gjerne opp 4000-4500 liter. Alt sammen blir omgjort til energi og damp – og en spesiell opplevelse på smale spor på Urskog-Hølandbanen.

Foto: Øystein Grue
Foto: Øystein Grue

FAKTA

Pål Roberg

Alder: 47

Stilling: Senioringeniør

Bor: Auli i Nes

Ansatt i JBV: 2013

1. Når oppsto interessen for jernbane og tog?
Jeg har et bilde fra julaften da jeg var to år. Jeg sitter inntil veggen og ser på far og bestefar som ligger på golvet og bygger modelljernbane. Som 16-åring ble jeg med Olaf Wiegels på Lommedalsbanen. Der bygde vi 500 meter bane gjennom norsk fjell med å slå på bor, knuse stein med slegge og sprenge med dynamitt.

2. Hva er det morsomste med å være frivillig ildsjel for gammel teknologi?
Det er kombinasjonen mellom formidling og praktisk arbeid. Å få lov til å være ute og bli møkkete, drive med denne både enkle og kompliserte teknologien og formidle den.

3. Hva er det som driver deg?
Vi synes det er litt stusslig med en bane på bare 3,5 kilometer. Det er kjedelig å kjøre fram og tilbake i år etter år. Så nå er vi noen som har satt oss som mål å bygge opp igjen mer av Urskog-Hølandbanen. Det som driver meg, er at det en gang skal gå tog her. Om det så ikke blir ferdig før jeg er en gammel mann, skal jeg stables inn i en vogn, få et glass konjakk og smile hele veien.

4. Kan dette bli noe mer enn en ren museumsbane?
Dette vil bli et reiselivsprodukt. Der vi ser for oss enden på banen, er det golfbane, skiløyper, spisesteder, museet Aur prestegård og besøksgårder. Der er også starten på en opplevelsestur på kanalen fra Halden. I det lange perspektivet ser vi store muligheter. Drømmen er at hvis dette går gjennom, får banen et transportformål. Alle andre museumsjernbaner “går fra intet til intet”, som Kjartan Kvernsveen pleier å si. Dette blir noe annet. Det er dritmoro.

5. For dere er førjulstida ekstra travel. Hvem er det som vil kjøre med et gammelt, lite damptog?
Det er familier. Gjerne besteforeldre, barn og barnebarn. De kommer fra overalt, men særlig Stor-Oslo. Jeg håper på fint julevær med snø på trærne. Det trekker folk. Når jeg er ferdig etter en lang dag på loket og sliten og trøtt slipper meg ned i badekaret med en kald pils, da er jeg en lykkelig mann.