Jernbanemagasinet banner
Tett på

Blåser liv i våren

Mai måned er musikkorpsenes måned. Men korpsene gjør seg ikke selv. Noen må gå foran. Det sørger Morten Jørn Rasch for.

Morten Rasch. Foto: Hilde Lillejord.
Morten Rasch. Foto: Hilde Lillejord.

 

1. Hva ville mai vært uten korps?

Heller tafatt! Sett fra korpsmusikantens side er det en hard måned. Den 17. mai kan det bli i meste laget for de minste. Jeg håper 17. maikomiteene og korpsene ikke legger opp så harde ruter at de minste går lei. For øvrig er det naturligvis stas å være etterspurt og få spille for så mange.

2. Når begynte du selv?

Jeg begynte i Strømmen guttemusikkorps i 1966 og startet med klarinett og en meget dyktig klarinettlærer. Han burde vært klarinettist, men jobbet som lokfører. Han fikk meg også interessert i jernbanen. Da det ble manko på saksofonist i korpset, byttet jeg over til tenorsax.

3. Og veien videre?

Dirigenten i Strømmen guttemusikkorps, Kjell Hagen, var også dirigent for HM Kongens Gardes Musikkorps. Han inspirerte oss til å øve mye for så å prøvespille for Garden. Jeg var på opptaksprøve der sammen med 150 andre og ble én av 52 som ble tatt inn i januar 1977. Det ble et år med full musikk. Etter tjenesten ble jeg igjen med i Strømmen Janitsjar.

4. Noen høydepunkter fra en et liv som blåser?

Det var da gardeveteranene dannet storkorps i Gardens uniform sammen med gardemusikken i forbindelse med de runde fødselsdagene til Kong Olav i 1978, 1983 og 1988. Vi var 270 musikere som øvde i to dager før vi opptrådte sammen. Det var virkelig artig. I 1984 var jeg med på å danne Norske Gardemusikeres Forbund. Da Kong Olav døde i januar 1991, skjedde det mens dette årets gardemusikere var på rekruttskolen. Da var det vi i veteranmusikernes korps som ble kledt opp i gardeuniform og stilte som gardemusikk. Dette korpset var jeg leder av i mange år.

5. Og nå?

I 1990 ble jeg bedt om å bidra til å få orden på marsjeringen til Jernbanens Musikkorps Oslo. Der spilte togleder Berit Jelstad som også dro med seg søstera si, Ragnhild. Ragnhild og jeg er nå gift og har ei datter på 15, Andrea, som spiller i Røyken skoles musikkorps. Der er jeg styreleder. Til høsten skal jernbanekorpsene i Norge til Spania. Da har noen sett for seg at jeg skal gå foran felleskorpset