Jernbanemagasinet banner
Stasjonen

Kongsgården på fjellet

Hjerkinns ruvende stasjonsbygning ble i sin samtid sammenlignet med eventyrets kongsgård. Arkitekt Erik Glosimodt, som tegnet stasjonene oppe på Dovrefjell, sa seg mest fornøyd med nettopp Hjerkinn.

Hjerkinn  // Byggeår: 1921 // Hvor: Dovrefjell

Fredet: Hjerkinn stasjon er fredet, men likevel tilpasset nåtidens krav. Kanten av plattformen samt inngangen til venterommet ble i fjor hevet for å sikre trappefri tilgjengelighet. En enkel og rimelig løsning tilpasset det historiske utgangspunktet. Foto: Magne Fugelsøy

Glosimodts stasjonsbygninger på Dovrefjell kunne ikke ha vært plassert noe annet sted. De bringer tankene til folkeeventyrenes kongsgårder og er eksempler på hvordan kraftfull arkitektur kan forsterke myteomspunnet historie. 

Enestående. Det var de unge arkitektene Arnstein Arneberg og Erik Glosimodt som vant konkurransene om Dovrebanens stasjoner i 1911 og 1912. Arnstein Arneberg tegnet stasjonene på den søndre delen, mens Erik Glosimodt tegnet stasjonene som ble oppført på høyfjellet. Begges arbeider viser utviklingen av en ny nasjonal stil etter unionsoppløsningen i 1905 med utgangspunkt i Gudbrands-dalens bondearkitektur og håndverkstradisjoner. 
  Den mørke fasademalingen skulle illudere dalens gamle, solbrente husfasader. Inspirasjonen til utsmykningene ble hentet fra gammel treskurd, men ble stilisert og fortolket inn i barokkens og jugendstilens formspråk. Ornamenteringen ble framhevet med maling der fargene ble hentet fra gammelt husgeråd. Resultatet ble høyst enestående.

EN GANG: Dette historiske bildet ble tatt på Hjerkinn stasjon i 1933.

Nasjonalsymbol. I dag bidrar de eventyrlige bygningene til å underbygge Dovres posisjon som nasjonalsymbol. Tilsynelatende har de alltid hatt sin plass nettopp her, side om side med de gamle fjellstuene. 
  Hjerkinn stasjon, med sine romslige fasiliteter og en påkostet arkitektur langt utover det behovet tilsa, ble fredet i 1997.

Den gamle Norske Bygnings-Kunst

«Disse Gudbrandsdalske Husebygninger tør give en slags Forestilling om, hvordan det monne have seet ut paa Kongernes og Høvdingernes Gaarde i Landets gamle velmagts-Dage. Det [jeg ser] er mig den gamle Norske Bygnings-Kunst, der har fortsat sig indtil vore Dage», skrev Eilert Sundt i boka Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge (1862).