Jernbanemagasinet banner
Oktober 2015

Punktlighet i ryggmargen

Flytoget følger opp hver eneste forsinkelse. Målet er at 97 prosent av togene er i rute.

Trives på jobb: Kristian Ludvigsen var lokfører i NSB ett år før han begynte i Flytoget. Etter 10 år i førersetet smiler han fortsatt når han kjører. Foto: Brian Cliff Olguin

Året 2014 var strålende for flytoget med 97,3 prosent punktlighet, det beste de noen gang har oppnådd. I år blir det dårligere, som en bekreftelse på at slikt arbeid må repeteres til stadighet. Men den viktigste årsaken ligger i infrastrukturen. 
  – Når alt virker, er togene i rute. De andre årsakene til punktlighetsbrist er helt marginale. Feil på sikringsanlegg er den hyppigste årsaken til forsinkelser. Fram til midt i september var 400 tog forsinket til Gardermoen på grunn av feil på infrastruktur og 227 på grunn av trafikkavvikling, altså køkjøring. Hvis vi hadde fått bort dette, så hadde både vi og NSB hatt en kjempepunktlighet, sier punktlighetssjef Espen Narum i Flytoget.
  Narum har full oversikt over togets gang, om det er fra Drammen eller Oslo S og helt til Gardermoen, og vet også hvor det butter mest:
  – Skøyen stasjon og Eriksrud blokkpost inne i Lieråsen tunnel er ille. Lysaker stasjon er heller ikke bra. De er gjengangere.

Hårete mål. Mens alle andre persontog har et mål om å nå 90 prosent punktlighet i løpet av et år, har flytoget som mål å få 97 av 100 tog i rute til Gardermoen. 
  – For oss er det ankomst Gardermoen som betyr noe. Det er det kundene våre har fortalt oss er viktigst for dem. Så er det slik at det kanskje ikke betyr all verden for dem om toget er i underkant av fire minutter forsinket eller i overkant. Men når ankomsten bikker fire minutter etter rute, blir det registrert som forsinket og blir en del av statistikken. Derfor er det så innmari viktig å komme under disse fire minuttene, forklarer Narum, som hadde vært lokfører i NSB i mer enn tjue år da han ble ansatt i Flytoget i desember 1997. Der har han vært testkjører, flytogfører, operativ leder, utviklingsleder teknisk og siden 2011 punktlighetssjef. Med jevne mellomrom er han fortsatt ute og kjører noen turer. 

Service: Den beste servicen Flytoget kan gi sine kunder, er å være i rute, er mantraet i Flytoget. Punktlighetssjef Espen Narum har vært med siden 1997. Foto: Brian Cliff Olguin

Flytogkultur. Flytoget startet med blanke ark da Gardermoen åpnet som landets hovedflyplass 8. oktober 1998. Flytogførerne ble plukket ut etter intervju som blant annet gikk på holdninger. Flytogvertene kom utenfra, hadde ikke med seg noe av gammel jernbanekultur inn i selskapet og hadde muligheten til å tenke nytt.
  – Dette tror jeg har gjort noe med flytogkulturen. I starten, før Romeriksporten ble tatt i bruk, kjørte vi Hovedbanen til Lillestrøm og vi var alltid i rute. Vi ble vant med å være i rute. At flytoget skal være punktlig, får alle som blir ansatt i Flytoget med seg. Alle vet utmerket godt at toget de framfører til Gardermoen representerer én prosent punktlighet den dagen. Når flytogfører og flytogvert har 3-5 ankomster til Gardermoen hver dag, er de ansvarlig for like mange prosenter i punktlighet. Det er de veldig klar over, sier Narum.

Vi følger opp hver eneste ­forsinkelse.

ESPEN NARUM, punktlighetssjef Flytoget AS

Sikkerhet, punktlighet, service. Dette er i korthet prioriteringslista medarbeiderne i Flytoget skal navigere etter. 
  – Vi har gjort undersøkelser om hva som er viktig for kundene våre. Det aller viktigste for kundene er punktlige tog og hjelpsomme og vennlige flytogverter. Den beste servicen vi kan gi til passasjerene våre, er å være i rute, slår Espen Narum fast.
  – Hvis du er snill med noen som kommer løpende for seint, gjør du ikke jobben din. Så enkelt er det. Jeg har spurt personalet om de tenker på punktlighet når de er ute. Det svarer de ja på. Men det er masse forskjellig de tenker på. Det beste svaret var det en flytogvert som ga: Det bare er sånn. Sånn er vi i Flytoget, forteller Narum. 
  Alt personale som får jobb i Flytoget må gjennomføre et punktlighetskurs som ledd i opplæringen. Etter ni måneder er det inn for oppfriskning
  – Én gang i kvartalet har vi noe som heter flytogtimen. Der har jeg en femminutter hvor jeg snakker om punktlighet. Når ansatte går inn på intranettet vårt, er det første de ser siste ukes punktlighet.

Sakte og fort. – Flytogførerne skal ikke kjøre fortere enn det som er nødvendig for å holde ruta, men likevel være i rute ved hver stasjon, også ved stasjoner der flytoget ikke har stopp, mener Narum. 
  – Det er til fordel for komforten om bord, for belastningen på flytogvertene og materiellet og ikke minst for strømregninga. 
  Han har selv testet ut forskjellen på «aggressiv» og «snill» kjøring. Forskjellen var på 40 prosent økt strømforbruk. Når strømregninga summeres til ca. 30 millioner kroner i året, utgjør 40 prosent mange penger. 
  – Men er toget blitt forsinket, er det bare full fart som gjelder. Hvis toget fra Drammen, som skulle stoppet på Lillestrøm, er forsinket ut fra Oslo S, kjører det forbi Lillestrøm. Da stopper direktetoget som kommer like etter der. På den måten unngår vi kø inn til plattform på Gardermoen. Når det er mulig, kjører vi bakenforliggende tog inn på plattform 1 på Gardermoen for å unngå forsinkelser. Da gir vi avkall på noe av billettinntektene, men får kanskje én prosent bedre punktlighet, sier Narum.

Påminnelse: Ingen går fra oppmøtestedet til Flytoget i Posthuset uten å få med seg disse formaningene: «Jeg er strøken!», «Jeg er tilgjengelig!» og «Jeg har øyekontakt og smiler!» Foto: Brian Cliff Olguin

 

Garantert. Flytoget har en reisegaranti som sier at hvis toget er mer enn 30 min forsinket, så booker de om flybilletten. Hvis nødvendig betaler de for ny flybillett og også hotellovernatting. 
  – Under et avvik nylig hadde vi en familie som skulle til Sri Lanka. De rakk ikke flyet sitt. De kan være veldig glade for at de reiste med oss. Vi betaler mange millioner kroner i året i reisegaranti, forteller Espen Narum. Da er det kanskje ikke så rart at punktligheten blir tatt skikkelig på alvor. 
  Det merkes også hos toglederne på Oslo S.
  – Vi følger opp hver eneste forsinkelse. Det tar jeg med lederne ved trafikkstyringssentralen, Kjell Bernstrøm eller Tom Wenger. Da får jeg svar tilbake om at dette måtte løses slik eller slik – eller at feilen lå hos dem. Så bra er det blitt på togledersentralen i Oslo at toglederne noen ganger skriver «toglederfeil» i forsinkelsesfeltet. Det skjedde aldri før, skryter Narum.
  Hvis årsaken til forsinkelsen kan ligge hos flytogvert eller flytogfører, er det en sak for servicesjefen å ta en prat.
  – Vi hadde nylig et tog der operativ leder skriver som årsak til forsinkelse: «Toget var litt forsinket fra Drammen, men klarte ikke å kjøre inn tid selv om det ikke hadde noen foran seg». Jeg kjører fint inn 7–8 minutter fra Drammen til Gardermoen så dette måtte jeg sjekke. Årsaken til forsinkelsen var noen problemer med strømforsyningen. Flytogføreren hadde fått beskjed om å være litt forsiktig med pådraget. Hvis det ikke hadde vært en årsak, ville en av servicesjefene vært ute og sett hvordan hun eller han kjørte. Det er slik vi jobber, sier Espen Narum.