Jernbanemagasinet banner
Oktober 2015

Fra olje til bane

Ragnhild Øian (48) var daglig leder i et datafirma som ble rammet av at olje- og gassnæringen bråbremset. Nå er hun i full gang med å utdanne seg som trafikkstyrer, og satser alt på en ny karriere innen jernbanesystemet.

Jernbanemagasinet treffer Ragnhild Øian på Sandefjord stasjon. Her har hun praksisuke etter å ha tilbrakt to uker på Norsk jernbaneskole. 
  I Sandefjord har hun tydelig funnet tonen med trafikkstyrer Jan Larsen (49). Han tar henne med ut i regnværet når han skal ta mot neste tog til Larvik. Trafikkstyreren hilser på lokfører og forklarer Ragnhild hva hun bør huske på i ulike situasjoner for å sikre trygg togframføring, også når togtrafikken ikke går som planlagt. Humor og alvor går hånd i hånd.  

I LÆRE: Det å bli togleder kunne vært spennende, sier ­Ragnhild Øian, som her ­læres opp av trafikkstyrer Jan Larsen.  Foto: Tore Holtet

Gleder meg. – Jo mer jeg snakker med folk, jo mer interessant blir dette. Jeg kjenner at dette gleder jeg meg til!

Det sier kvinnen som er utdannet systemutvikler og som for kort tid siden var fullt beskjeftiget med å utvikle 3 D-modeller og dokumenthåndteringssystemer for olje- og gassnæringen. 
  – For et snaut år siden sto vi klare med en utviklingsgruppe, men plutselig snudde alt innen olje og gass, forklarer Ragnhild Øian. 
  De lyse utsiktene til nye store oppdrag var forduftet, og Ragnhild sa fra seg jobben som daglig leder i firmaet Techno House. 
  – Vi nærmet oss jul og jeg spurte meg selv: «Hva gjør jeg nå?» Helt tilfeldig kom jeg over en annonse fra Jernbaneverket med tilbud om utdanning. Jeg sendte inn en søknad og tenkte ikke mer over det. «Trafikkstyrer-aspirant» sto det. Jeg visste ikke en gang at det yrket fantes …

 

FAKTA

Ragnhild Øian, 48

UTDANNING: Systemutvikler

YKESERFARING: Har siden 2008 jobbet med utvikling av programvare, sist som produktansvarlig og daglig leder av datafirmaet Techno House. Tidligere konsulent i SD Software og før det avdelingsleder i kundesenteret Vitel AS.

SIVILSTATUS: Har to egne barn på 19 og 21 år. Ble enke da barna var små, har nå samboer.

 

Utallige muligheter. – Hva skjedde så?
  – I begynnelsen av februar fikk jeg en telefon, og det gikk et par minutter før jeg skjønte hva vedkommende ville … Men det var kjempemoro å bli oppringt!  Og da jeg forsto at de ville ha meg inn på intervju, måtte jeg google for å finne ut hva jobben som trafikkstyrer går ut på. Jeg har reist mye med tog, men har aldri tenkt på at det sitter en person og sender toget av gårde.
  – Og nå pugger du trafikkregler og mer til?

– Det blir mye lesing og pugging, og det liker jeg. Hvis du jobber med programvare, må du like å skolere deg. Så jeg higer alltid videre. Vi som tar utdanning som txp-aspiranter, har dannet en Facebook-gruppe der vi utveksler erfaringer, og jeg ser at det finnes utallige muligheter i Jernbaneverket. 

«Livet har lært meg at nye ting ikke er så skumle som de virker i starten.» - Ragnhild Øian. Foto: Tore Holtet

Ble stolt. Ragnhild Øian er fullstendig klar over at hun går inn i et yrke som jernbanen om tid og stunder skal kvitte seg med. Innenfor intercitynettet vil det ikke være behov for trafikkstyrere den dagen de nye dobbeltsporene er på plass og trafikken er fjernstyrt. 
  – Jeg håper og tror at jernbanen uansett kan ha behov for min kompetanse. Livet har lært meg at nye ting ikke er så skumle som de virker i starten. Vi var på besøk i trafikkstyringssent-ralen på Oslo S, og der var jeg på hjemmebane. Så det å bli togleder kunne vært spennende. Men for all del: Det første året skal jeg konsentrere meg om å lære mest mulig. 
  Ragnhild Øian er overveldet etter sine første uker på jernbaneskolen: – Her var programmet fastsatt til minste detalj, og vi fikk høre litt om alt. Og alt var så gjennomarbeidet!  Alle klassene fikk en stolthet over å være en del av jernbaneverket. Jeg ble veldig imponert og tenkte: «Dette vil jeg være med på.» 
  I dag er Ragnhild Øian bosatt i Tønsberg. I april flytter hun og samboeren ut til Veier-land, ei lita øy ute i Vestfjorden mellom Tjøme- og Sandefjord. Her bor 156 fast-boende, og hun har planer om å kjøpe egen båt som hun kan ferdes med i all slags vær. Men for sikkerhets skyld har hun også sikret seg et krypinn på Nøtterøy. 
  – Det blir spennende å se hvor jeg blir utplassert, sier hun, fullt innforstått med at arbeidsveien kan bli lang den første tida.
  Læremester Jan Larsen forteller at han startet i utvendig stasjonstjeneste på Drammen stasjon i 1987. Kjærligheten førte ham tre år senere til Sandefjord, hvor han omskolerte seg og ble txp. 
  – Jeg har snart 30 år på jernbanen, men er yngst her, ler han og legger til at han har takket pent nei til tilbud om å bli togleder og med det også togpendler. For arbeidsforholdene i Sandefjord får han ikke fullrost.
  – Kanskje også jeg blir storfornøyd som trafikkstyrer! undrer Ragnhild Øien, som raskt legger til at hun er beredt til å gripe de mulighetene som byr seg. 
  – Ragnhild blir nok togleder en dag! fastslår hennes ett år eldre læremester, Jan Olsen.

FRA «TRAUST» TIL «SPENNENDE»

Jernbaneverket blir i økende grad rangert som «drømmearbeidsgiver» blant teknologer under utdanning. Foruten ordet «tog» var «traust» det ordet de fleste teknologistudentene oppga da de i fjor skulle svare på hva de assosierte med Jernbaneverket.  Andre ord som gikk igjen var «trygg» og «staten». 
  I år som før forbinder de fleste Jernbaneverket med «tog»., men nå er «traust» byttet ut med «spennende» som den nest viktigste assosiasjonen. Andre karakteristikker som går igjen, er «sikker», «trygghet», «miljø» og «utbygging». 
  Teknologer med noe erfaring ser også i økende grad på Jernbaneverket som en attraktiv arbeidsgiver. De har rangert Jernbaneverket blant topp 25 av de mest attraktive ingeniørarbeidsgiverne i Norge.

KILDE: JERNBANEVERKETS KOMPETANSESENTER/UNIVERSUM. (Datagrunnlaget baserer seg på utspørring av 3388 teknologi­studenter for 2014, 4491 teknologistudenter for 2015 og 1671 unge yrkesaktive teknologer for 2015.)