Jernbanemagasinet banner
Mars 2015

Vekk med kurvene!

Hver tiende meter av Dovrebanen mellom Fåberg og Støren består av kurver som tvinger toget ned i 70 km/t eller saktere, som her ved Rosten i Sel kommune.

Foto: Rune Fossum

«Vi må se utviklings- mulighetene også på eksisterende baner.» Ivar Lauritzen

Foto: Rune Fossum

Ivar Lauritzen har spekulert på hvordan Dovre­banen kan bli en bedre bane litt om senn, og har noen forslag som noen kan tenke på når Nasjonal transportplan skal rulleres fra 2018.
  Forslagene, som Lauritzen ønsker utredet, vil gi toget en kjøretid mellom Oslo og Trondheim på fem timer.
  – Alle tiltak innen jernbanen trenger vel ikke være kjempedigre og dyre prosjekt? funderer Lauritzen, og synes det er verdt å lufte tanken.

Bygd for hånd
De fleste jernbanestrekningene i Norge ble bygd med håndkraft og for tog som skulle kjøre revolusjonerende fort i 40-50 km/t. Bruken av håndkraft med spett, spade og trillebår, ga løsmasser i underbygningen i stedet for sprengtstein. Slik er det mange steder fortsatt.
  Håndkraft betydde dessuten å slå på boret med feisel for å lage borehull til dynamitten. Derfor er det skarpe kurver rundt bergnabber i stedet for spor rett fram og gjennom berget. Ett arbeidslag på 8-10 mann kunne etter endt skift på ti timer notere at de hadde klart 46 millimeter tunnel på normalsporet bane (eksempel fra den 2300 meter lange Haverstingtunnelen på Bergensbanen). På Hægebostadtunnelen kom de opp i 1,9 meter i døgnet fordelt på tre skift. Der det var mulig, var det klart billigere å gå rundt bergnabben.
  På Dovrebanen er det ikke foretatt mange utrettinger av kurver siden åpningen i 1921. 
  – Hvis en, to eller tre såkalte 70-kurver hvert år hadde blitt erstattet av spor rett fram, ville snart reisen gå mye fortere og togturen framfor alt vært mer behagelig. Dessuten kan det gamle sporet gjenbrukes som kryssingsspor, mener Ivar Lauritzen.

 «Alle tiltak innen jernbanen trenger vel ikke være kjempedigre og dyre.»
Ivar Lauritzen, banesjef Dovre- og Raumabanen

Planoverganger
Mellom Fåberg og Støren er det også 163 planoverganger. Noen av disse er sikret med lys, lyd og bommer. Andre er private planoverganger sikret med grind. 
  – Regelverket er slik at det skal være mulig å komme seg over planovergangen fra man ser toget. Der planovergangen ligger slik til at det er dårlig sikt, betyr det at toget må sette ned hastigheten for å gi tid til dem som skal over, forklarer Lauritzen.
  Å fjerne eller i det minste utbedre sikten ved de planovergangene som krever nedsatt hastighet på toget, vil bidra til kortere kjøretid.

Skilte opp
Ikke én eneste meter av Dovrebanen mellom Fåberg og Støren er skiltet til mer enn 130 km/t. Det trenger ikke vare lenge. Med fornyelsen av spor og etter hvert kontaktledningsanlegget (KL) over Dovrefjell, er det ikke overvettes store tiltak som skal til før hastigheten kan skiltes opp til 160 km/t. Jo høyere hastigheter, desto større krefter virker mot kontaktledningen. Der det er aktuelt å kunne kjøre fortere, er det nødvendig å forsterke KL-anlegget noe.
  – Vi må se utviklingsmulighetene også på eksisterende baner, konkluderer Lauritzen. Dermed er hansken kastet til de som steller med Nasjonal transportplan …

SINKE: Like nord for Støren stasjon er det en lang, 150 år gammel rasutsatt trasé der toget må kjøre i sakte fart. Foto: Lena Knutli

 

FAKTA

Slik kan Dovrebanen moderniseres
Her er forslagene som kan gi toget en kjøretid mellom Oslo og Trondheim på fem timer. Sammenlignet med i dag utgjør det en ­reduksjon i reisetid på 25 prosent- vel og merke når dobbeltsporet for InterCity er bygd ferdig til Lillehammer:

  • Alle «70-kurvene» rettes ut. Mellom Fåberg og ­Støren/Hovin er det 21 ­kurver der toget må bremse ned til 70 km/t eller saktere.
  • Fjerne eller utbedre sikten ved planoverganger som er hastighetsreduserende .
  • Øke kapasiteten på strømtilførselen til togene.
  • F-ATC (full automatisk togkontroll) etableres på strekninger med hastigheter opp mot 160 km/t, for ­eksempel mellom Fokstua og Hjerkinn.
  • Fornyelse av KL-anlegget der hastig­heten økes til opp mot 160 km/t. Ar­beidet er startet på strekningen Fokstua-­Hjerkinn .
  • Forsterke eksisterende KL-anlegg.
  • Skilte opp hastigheten der det ligger til rette for det.
  • Utrede og prioritere nye kryssingsspor, også med tanke på hastighetsøkning og kortere reisetid.

FAKTA

Noe av det som skal utføres på Dovrebanen i år:

  • Nøytralisering og 25  000 kubikk ballast mot solslyng  
  • Skogrydding og opprydding etter tidligere skogrydding
  • Sandblåsing og maling av 3 bruer
  • E6-prosjekt Gudbrandsdalen
  • Spor og spor­vekseljustering - 8 km med skinnebytte
  • 18 km med renseverk
  • Dreneringstiltak 
  • Fjellsikring
  • Rassikring 
  • 20 kilometer med nye ­kabelføringer og kabler
  • Full sporombygging ­mellom Oppdal og Fagerhaug 
  • Skifte av sporveksel
  • Bytte ut åtte stikkrenner med større 
  • Sanering og siktutbedring planoverganger 
  • Miljøtiltak
  • … og mye, mye mer