Jernbanemagasinet banner
Mars 2015

Persontrafikken kan tredobles

Kravet om at trafikkveksten i byene skal tas kollektivt, med sykling eller gåing, krever en gedigen investering i ny infrastruktur. Ved å investere 240-300 milliarder kroner i de store byene, kan toget svelge unna ­nesten tre ganger så mange som i dag.

ALLTID ET TOG: Jernbaneverket legger opp til at det innen en avstand på 20 kilometer fra bysentrum skal gå minimum seks tog i timen.Foto: Jan Inge Haga
ALLTID ET TOG: Jernbaneverket legger opp til at det innen en avstand på 20 kilometer fra bysentrum skal gå minimum seks tog i timen.Foto: Jan Inge Haga

For å klare å innfri de offensive ­målene som er satt, må Jernbaneverket utvide rollen sin fra å være en ren infrastrukturforvalter til å bli en samarbeidende aktør som er med på å legge rammer for samfunnsutviklingen, mener Elisabeth Enger:
  – Når trafikkveksten framover skal tas kollektivt, med sykling og med gåing, betyr det et enormt skifte i satsingen som etatene, både hver for oss og sammen, må ta inn over seg. Det betyr også at samarbeidet oss imellom og med kommunene og fylkeskommunene må bli tettere og sterkere enn før.
  For å klare oppgaven med å forhindre videre vekst i biltrafikken, trengs det et helt annet kollektivtilbud enn i dag.
  – Det er derfor vi i Perspektivanalysen, som er et bidrag inn til utformingen av Nasjo­nal transportplan for 2018-2027, har gått i dybden og bredden på persontrafikken i de store byområdene, sier Enger.

Friske planer
Transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor er enige om noen strategiske grep framover. Det ene er å prioritere utbygging av jernbanen rundt de fire største byene – Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. En slik utbygging vil koste mellom 240 og 300 milliarder kroner.
  Det som byene med omland får, er minimum seks avganger i timen innen en avstand på 20 km ut fra bysentrum, fire avganger i timen innen 50 km fra bysentrum og minimum to avganger i timen innen 100 km fra bysentrum – alt sammen med tog som vil gå vesentlig fortere enn i dag ut fra Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

«Når trafikkveksten framover skal tas kollektivt, med sykling og med gåing, ­betyr det et enormt skifte i satsingen­ som etatene, både hver for oss og sammen, må ta inn over seg. Det betyr også at samarbeidet oss imellom og med kommunene og fylkeskommunene må bli tettere og sterkere enn før.»
Elisabeth Enger

Ny tilnærming
Kombinasjonen av sterk befolkningsvekst særlig i storbyområdene og økt levestandard, gir utfordringer når målet er at flere skal reise kollektivt. Fram mot 2050 forventer transportetatene nesten halvannen milliard flere reiser i året. Av alle disse ekstra reisende kan anslagsvis nær tre ganger så mange som i dag ta toget.
  Flere folk på farten betyr for jernbanen mer dobbeltspor. Det er en fysisk betingelse. Men for å få tak i trafikkveksten, trengs noe mer. Det trengs en solid plan.

Klikk for større bilde

Bymiljøavtaler 
– Vi er i forberedelsesfasen i arbeidet med å utarbeide bymiljøavtaler for de store byene. Sammenlignet med «bypakkene», som gjerne var knyttet til gjennomføringen av store infrastrukturprosjekt, vil bymiljøavtalene være noe helt annet og nytt. Disse avtalene må dekke flere samfunnsområder. Sammen må vi bestemme et stamnett for tog, busser, trikker, ferger, bybaner og T-baner. På disse stamnettene må vi ble enige om knutepunkt der det legges opp til fortetting og etablering av arbeidsplasser for folk som må reise for å komme på jobb. Vi må tenke mer urban fortetting inne i byene. Samtidig kan jernbanen være med på å opprettholde det typisk norske preget med mindre byer som knyttes sammen i et litt større omland. Men også der må det tenkes utvikling opp mot knutepunktene, understreker Elisabeth Enger.

Tett samarbeid
Først må målene diskuteres. Deretter tiltakene.
  – Når vi er enige om dette, kreves det langsiktige forpliktelser i samarbeid med kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig at alle er enige i langsiktigheten i tiltakene, slår Elisabeth Enger fast.
  Sammen med Statens vegvesen representerer Jernbaneverket staten - og den store pengesekken - i dette arbeidet. Å utvikle et kollektivnett som fanger opp passasjerer før de tar bilen, betyr å sette seg ned med mange kommuner og fylkeskommuner.
  – Dette blir en helt konkret jobb. Det er gjort mye godt planarbeid i byene, men vi har ennå ikke den fulle oversikt over hva det vil bety å ta trafikkveksten med kollek­tivtransport, med sykling og med gåing. Det mener vi må avklares gjennom særskilte byutredninger som for eksempel den som foregår i konseptvalgutredningen for Oslo-navet. Der er Statens vegvesen, vi, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune med, påpeker Enger.

«Det er viktig at alle er enige i lang­siktigheten i tiltakene.» 
Elisabeth Enger

Stor kapasitet
Jernbanen har sin styrke i hastighet og kapasitet over litt lengre strekninger. Når det først er bygd en jernbane og det ligger til rette for det, kan den gjerne stoppe litt tettere inn mot sentrum av byene. Men noen dominerende aktør på lokaltrafikk vil ikke toget bli, mener Enger:
  – Vi bygger jernbane lenger og lenger utover fra storbyene. Det forhindrer ikke at vi mot sentrum kan bruke de stasjonene og holde­plassene som allerede er der. Jernbanen gjør en bedre jobb når folk kan gå av og på disse stasjonene. I perspektivmeldingen har vi sett på hva jernbanen kan tilby. Gjennom disse tiltakene kan vi ta en betydelig rolle i kollektivtrafikken, sier Enger, og peker spesielt på Trondheimsområdet, der trafikken kan tidobles:
  – I Trondheim går jernbanen tvers gjennom byen samtidig som den fanger opp flyplassen på Værnes. I Trondheim ligger den veldig godt an til å ta en mye større del av trafikkveksten, sier Enger.
  – Hva med strekningene mellom de store byene?
 
– I det videre planarbeidet fram mot NTP skal vi ha fjernstrekningene høyere på agenda­en. Det blir en utrolig viktig del av prioriteringsdiskusjonene i planarbeidet videre. Vi må vedlikeholde, fornye og sørge for mindre investeringer i for eksempel kryssingsspor, så ikke konkurransen mellom jernbane og vei blir enda mer skjev. Hvis ikke kan jernbanen stå i fare på fjernstrekningene. Det som er viktig for oss, er at jernbanen skal spille en rolle både i persontrafikken og godstrafikken framover, understreker Elisabeth Enger.