Jernbanemagasinet banner
Mai 2015

Starten på en ny tid

Økningen i vedlikeholdsbudsjettene gjør det mulig å tenke nytt i planleggingen. Hele strekninger kan fornyes for å få en raskere og mer samlet nytte. Planene for kommende års innsats spikres før sommeren, men opptrappingen skjer allerede i år.

-Mye mer inspirerende for oss å legge planer når vi nå kan begynne å ta inn på etterslepet i vedlikeholdet, sier vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg. <strong> Foto: Øystein Grue </strong>
– Det er mye mer inspirerende å legge planer når vi kan begynne å ta inn på det mye omtalte vedlikeholdsetterslepet, sier Jernbaneverkets vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg.
  Fra et fornyelsesbudsjett på 800 millioner for et par år siden, skal det i år fornyes for 2263,6 millioner kroner.
  – Forhåpentlig står vi ved inngangen til en ny tid for vedlikeholdet. Vi ser at det blir mulig å lage fornuftige planer ut ifra de reelle behovene for fornyelser av infrastrukturen vår, sier Berg.

Stor jobb
Infrastrukturdivisjonen vil før sommeren fullføre en vedlikeholdsplan for 2016-2027. Den er i øyeblikket på 687 sider og vil bli grunnlaget for vedlikeholdsforslaget i kommende Nasjonal transportplanperiode (2018- 2027).
  – Vi legger opp til å ta inn vedlikeholdsetterslepet innen 2030, sier Berg. – Vedlikeholdsbehovet er økende. Vi er derfor tydelige på at bevilgningene til vedlikehold og fornyelser må videre opp fra dagens nivå.
  I arbeidet med langtidsplanen er områdene og linjeenhetene i infrastrukturdivisjonen sterkt involvert, for å bidra til at helheten og prioriteringene totalt sett blir riktige for jernbanen.
  – Tidligere har det ofte vært en dragkamp om knappe midler. Nå er målet å stå samlet bak en god plan for hele landet, sier Odd Erik Berg.

«Vi legger opp til å ta inn vedlikeholdsetterslepet innen 2030.»
Odd Erik Berg, vedlikeholdsdirektør

Hele strekninger
– Når vi nå får et bedre grunnlag for å se behovene i hele jernbanenettet under ett, blir det også mulig å sette inn innsatsen mer mot hele strekninger. Vi kan legge opp til å fornye alle objekter som vi ut fra våre oversikter ser nærmer seg sin teknisk/økonomiske levealder på en strekning. Dermed får vi full effekt av en strekningsvis fornyelse etter hvert som vi skrider framover, sier vedlikeholdsdirektøren.
  Planen viser både hva som bør gjøres og når det bør gjøres på hver strekning, foruten anslag på hva det vil koste å få jobben gjort.
  – Det blir mye enklere å få mer jernbane for pengene når vi blir i stand til å jobbe målrettet uten å måtte drive med brannslukking og akutte tiltak hele tiden, sier Berg.

«Tidligere har det ofte vært en dragkamp om knappe midler.
Nå er målet å stå samlet bak en god plan for hele landet.»

Odd Erik Berg, vedlikeholdsdirektør

 

Tiltakene
Ut fra denne skissen til langtidsplan for fornyelsesinnsatsen i det eksisterende jernbanenettet, kan behovene fordeles på de ulike typene av tiltak. De største postene ser ut til å bli innføringen av det nye europeiske signalsystemet ERTMS, fornyelser av kontaktledningsanlegg som for flere hovedstrekninger nærmer seg forventet levealder og ballastrensing.
  Her er listen med de store tiltakene, sortert etter kostnadsmessig størrelse for perioden fram til 2017. 

  • Utskifting av signalanleggene (ERTMS)
  • Fornyelser av kontakt­ledningsanlegg 
  • Ballastrensing og forberedende tiltak til dette 
  • Sporveksler, utskifting 
  • Underbygningstiltak
  • Brufornyelser og utskiftinger
  • Maskinfornyelser 
  • Skinner, innlegging av nye
  • Sviller, utskifting
  • Vegsikringsanlegg

Innføringen av det nye felles europeiske signalsystemet ERTMS vil fjerne de typene av signalfeil jernbanen sliter med i dag. Mer ballastrensing og bedre drenering vil gi betydelig mer robuste baner. Fornyelse av kontaktledningsanleggene blir nødvendig, da anleggene når sin ventede levealder.
  – Med denne planen legges det til grunn at vedlikeholdsetterslepet er fjernet innen 2030 og at vi holder tritt med behovene som oppstår på de eksisterende strekningene i perioden, sier Odd Erik Berg.