Jernbanemagasinet banner
Mai 2015

Maersk valgte Drammen

Verdens største rederi på konteinertrafikk til sjøs satser på Holmen i Drammen. Årsak: Her er det enkelt å laste om til tog. Nå skal Jernbaneverket legge forholdene enda bedre til rette for godsutveksling mellom båt og bane.

Foto: Terje Løken/Drammen Havn

Hit kommer det konteinere som skal videre med tog til alle deler av landet.(Terje Alm, Greencarrier Shipping & Logistics)

Foto: Terje Løken/Drammen Havn

Det var i slutten av januar at den første konteinerbåten fra det danske gigantrederiet Mærsk ankom Drammen – etter at prisene skjøt i været på Oslo havn. På Holmen kan konteinerne losses med mobile konteinerkraner og lastes direkte på toget som står noen meter inne på kaia.
  Inntil videre er anløpet av konteinerbåten en prøveordning. Men assisterende havnedirektør Ivar Axel Vannebo i Drammen havn, håper det blir langvarig. For fortsetter det som det har begynt, tror han de kan oppsummere 50 000-60 000 TEUs over havna i løpet av dette året. Og det på ei havn som startet med konteinertrafikk for syv år siden!

Fra sjø til bane
Det er Tschudi Shipping som hittil har satset på Drammen havn og hatt en formidabel vekst på sine shortsea ruter til Stettin, Immingham og Rotterdam. Tschudi laster også tog til Bergen og Stavanger på Holmen.
  Mærsk kom altså inn i år og har, som Tschudi line, avtale med Cargolink om konteinerfrakten med tog. Konteinervognene kjøres sammen med bilvognene til AutoLink fra Holmen.
  Hele logistikken – fra båtene kommer inn til konteinerne og ruller videre på jernhjul – er basert på rederiene, på Greencarrier Shipping & Logistics AS, som er terminaloperatør for konteinertrafikken over havna, på Rail Logistics Norway, som har oversikt over jernbanemateriellet og har styringen på jernbanelogistikken, på Grenland Rail, som trekker vognene til/fra Drammen havn og Sundland og på Cargolink, som bringer dem videre. I Drammen er alle elementene som trengs for å få en effektiv forbindelse mellom sjø og bane til stede. Og da går det på skinner!
  Ledetiden for levering kan faktisk være over natten fra den dagen båten blir losset i Drammen til destinasjoner som Bergen, Stavanger, Trondheim og Åndalsnes for prioriterte konteinere.

Bygd på tunnelmasse
Holmen, som deler Drammenselva i to løp rett under de store bruene i Drammen, er i dag på 600 dekar (hvorav 400 dekar havneareal). Mye av arealet er bygd på tunnelmasser fra jernbaneanlegg som Asker-Sandvika, Sandvika-Skøyen og Holm-Nykirke, i tillegg til veianleggene som skjærer gjennom åsene i nabolaget.
  I dag går det to 280 meter lange konteinerspor inn på området. I løpet av året blir det bygget nye ankomstspor som er lange nok til å ta hele tog. Bilsporene blir flyttet og det bygges fem nye bilspor med ramper for opplasting av biler.
  Drammen havn vil dessuten tilrettelegge for ei romslig lastegate for konteinertogene og har satt av plass til et eget spor til vognlast med et tilhørende skur på 10 000 kvadratmeter. I det hele tatt vil området bli stadig mer strømlinjeformet som logistikksenter for å ta enda større volum enn i dag.

Til hele landet
– Da vi fikk Mærsk hit, ble antall konteinere vi skulle handtere fordoblet over natta, forteller Terje Alm i Greencarrier Shipping & Logistics AS.
  – I midten av februar sendte vi det første heltoget med konteinere til Trondheim. Hit kommer det konteinere som skal videre med tog til alle deler av landet, så langt nord som til Narvik, sier Alm.
  Mange av konteinerne skal til det sentrale Østlandsområdet, men mye går med tog til Alnabru for så å bli skiftet inn i godstog som Cargolink og CargoNet kjører til de andre destinasjonene i Norge.
  Og enda mer kunne blitt sendt med toget om godstoget hadde hatt et bedre rykte:
  – Dersom forutsigbarheten på jernbane hadde vært bedre, ville flere sannsynligvis valgt jernbanefrakt, vedgår Alm.

«Da vi fikk Mærsk hit, ble antall konteinere
vi skulle handtere fordoblet over natta.»

Terje Alm, Greencarrier Shipping & Logistics AS

Større båter
7 av 10 nybiler som kommer til Norge, lander først på Holmen. Fire båter med biler hver uke sørger for det. Inn til Drammen havn må båtene gjennom et trangt sund ved Svelvik. Der har Kystverket mudret og ordnet slik at båter som er inntil 250 meter lange, 40 meter brede og med seilingsdybde på 10 meter kan passere.
  Når båtene fra Mærsk og Tschudi legger til kai ved Kattegatkaien på Holmen, er dette feederbåter som er 140 meter lange og har en kapasitet på 850 TEU’s.

Stor jernbanejobb
Mer areal på terminalen etter utfylling har gitt grunnlag for en annen type tilrettelegging for godshåndtering. Snart rykker Jernbaneverket inn på Holmen for å få bygge nye spor, rive de gamle og sørge for planfri kryssing mellom veitrafikk og bane.
  Dette arbeidet gjøres først og fremst fordi den nye grunnruta i desember medførte tettere trafikk på det samme sporet som godstogene må benytte på sin vei til og fra Holmen og Brakerøya. Den tette trafikken med persontog gikk ut over kapasiteten på godssporene. Nå skal godset få kompensert for denne manglende kapasiteten med å kunne kjøre lengre tog.

Planer om mer
Med de nye sporene inne på terminalen blir det plass til 576 meter lange tog. Da blir det heller ikke behov for så mange togbevegelser i det tett trafikkerte stasjonsområdet i Drammen. Dessuten skal togene kjøres med lokomotivet foran av sikkerhetsmessige årsaker. Inne på Holmen vil det bli bygd planskilt kryssing med veitrafikken slik at togene kan framføres uten stans, noe som kan medføre at bakenden på godstoget på vei til Holmen sperrer hovedsporet Drammen-Oslo.
  I Drammen havn ser de optimistisk på fremtida med kombinasjonen båt/tog. De har allerede et forslag om ytterligere utvidelse liggende. Den dekker et areal på 300 dekar og krever 10 millioner kubikk masse …

FAKTA

Dette skal gjøres på Holmen:

  • Totalt ca. 2 700 meter nye spor
  • Nytt sporområde for bilvogner med 5 nye spor
  • 2 adkomstspor
  • 9 nye sporveksler 
  • Omlegging av eksisterende ­infrastruktur som klargjøring for nytt sporområde 
  • Planskiltkrysning (kulvert) og tilhør­ende veisystem
  • Riving av eksister­ende sporområde 
  • Ferdig anlegg i ­desember 2015