Jernbanemagasinet banner
Juni 2016

Kongsvinger elsker gods

«Norsenga må få avløsning.» «Solbørbanen må få tilsving.» «Et avlastningssted ønskes». – Vi stiller opp, sier både Kongsvinger kommune og Jernbaneverket.

NORSENGA: Midt i bildet ses arbeidet med ny bru over Solørbanen og Kongsvinger­banen. Når brua og veien er ferdig, er det ikk­e lenger plass til tømmerlunnen nærmest veien. En ny veiføring langs Glomma har ­allerede tatt litt av arealet på Norges største tømmerterminal målt i kubikk tømmer. Men langs Solørbanen er det god plass til en ny terminal litt lenger fra sentrum. Foto: Christer Andresen

Daglig leder
Arne Ivar Øvergård i Stora Enso Skog AS er strålende fornøyd med at det nå blir bygd ei bru som tåler vogntog med 60-tonns totalvekt  over Solørbanen og Kongsvingerbanen ved Norsenga.
    Haken ved utbyggingen er at veien stjeler fire meter av terminalområdet og med det en lang tømmerlunne. For ikke lenge siden bygde dessuten Jernbaneverket atkomstvei til driftsbanegården langs elva over terminalen Og det er ikke akkurat godt med plass fra før …
    – I en periode der tømmervolumene har tredoblet seg, er terminalen blitt ei stadig mindre øy, konstaterer Øvergård om Norsenga – den største tømmerterminalen langs norsk jernbane når det gjelder volum, men akk bare på 70 dekar areal.
    – Norsenga skulle tatt i mot 700 000 kubikk i år, men klarer bare 600 000 kubikk.- Det ideelle hadde vært om de største terminalene, Norsenga, Vestmo og Sørli/Lillehammer hadde vært kalibrert for én million kubikk for å ta høyde for vind-felling, billeangrep eller lignende. Men da må Norsenga-terminalen flyttes, sier Øvergård, som forventer langt større etterspørsel etter virke til Sverige i årene som kommer.

Jeg øyner et håp om at Kongsvinger kommune og Jernbaneverket kan bli enige om en ny Norsengaterminal.

ARNE IVAR ØVERGÅRD, daglig leder Stora Enso Skog AS

Ekspansjon i Sverige
Mens norsk skogsindustri har gått på jevnlige nederlag med nedlegging av fabrikkene Union i Skien, Follum ved Hønefoss, Petterssons i Moss og Tofte på Hurum, går industrien så det suser i -Sverige. Og de trenger mer virke. Mye mer virke.
    – En ting er at hver fabrikk effektiviserer for tilsvarende 100 000 kubikk per år. En annen er at de utvider virksomheten og trenger mer virke av den grunn. Både Ortvikens pappersbruk ved Sundsvall og Södra Cell i Värö skal utvide kapasiteten mye fram til 2020. Jeg tror absolutt at jernbanetransporten østover er varig, sier Øvergård, som er fornøyd med forslaget til Nasjonal transportplan:
    – Der øyner jeg et håp om at Kongsvinger kommune og Jernbaneverket kan bli enige om en ny Norsengaterminal i forbindelse med elektrifiseringen av Solørbanen.

Jernbanegodset skal føle trygghet for at her på Kongsvinger har det venner

SJUR STRAND, ordfører (Ap) Kongsvinger

Lengre tog
Kjell Owrehagen er daglig leder i Green Cargo og har fulgt utviklingen for jernbanegods tett i flere tiår. Den siste trenden han ser, er at stadig flere semihengere settes på toget. Det medfører at togene blir kortere:
    – Trailere veier mer enn vekselbeholdere og metervekten for toget øker. Et tog til Trondheim trukket av et fireakslet elektrisk lokomotiv klarer å dra 1000 tonn. Lastet med vekselbeholdere blir det toget i underkant av 500 meter langt. Er det lastet bare med trailere, får du et tog på ned mot 330 meter. Hvis toget kjører Solør- og Rørosbanen, som har mindre stigning enn Dovrebanen, må det trekkes med diesellok. Men et seksakslet diesellok kan trekke 1400-1500 tonn, 400-500 tonn mer enn toget over Dovre. Det vil kanskje være negativt for miljøet i forhold til el-lok over Dovre, men bra for økonomien. Det er et dilemma, oppsummerer Owrehagen.
    Et slikt godstog mener Owrehagen kan hente to tredeler av lasten på Alnabru og etterlaste den siste tredelen på Kongsvinger. Det kan være gods fra Kongsvingerregionen, som blant annet er store på produksjon av jord- og skogbaserte produkter, og gods som har kommet inn over Charlottenberg.
    – Jo mer nordvendt gods man kan slippe å ta over Alnabru, desto bedre er det. Men av kostnadsmessige grunner bør ikke toget fra Sverige være nødt til å kjøre om Kongsvinger stasjon som i dag. Langs Solør-banen nord for Kongsvinger finner vi noen av de beste grunnforholdene i landet. Der hadde det vært fint med en terminal, sier Owrehagen.

SATSER: Green Cargo har tatt over mye av virksomheten etter Cargolink. I løpet av høsten vil det bli flere grønne lok å se på norsk spor. Foto: Christer Andresen

Trøndelag er utfordringen
I dag er godstransport til og fra Midt-Norge utsatt for knallhard konkurranse fra utenlandske vogntog. Kjell Owrehagen har sett på hva som må til for å klare å opprettholde godstransport på bane dit. Der kan en terminal på Kongsvinger være av stor betydning.
    – Det er for seint å få tak i godset når det har kommet til Alnabru. Da er allerede reven sluppet inn i hønsegården, for å si det slik. Vi må få tak i det mye lengre syd. Når det gjelder eksportgods, er det enklest å få det på toget jo lengre sør og sør-øst godset skal.  Når det gjelder konvensjonelt gods, vognlast, kan det være betydelig bedre å distribuere dette fra Kongsvinger til Oslo enn å måtte dra det gjennom Oslo til Drammen og kjøre det tilbake til Oslo derfra. Fisk nordfra som skal ut av landet med fly fra Gardermoen kan like gjerne bli kjørt til Kongsvinger som til Alnabru. Jeg har gjort en del beregninger, både tidsmessig og kostnadsmessig, og Kongsvinger kommer på ingen måte dårlig ut der. Dessuten tror jeg at det er bedre å komme utenom IC-området med godsterminalene. Det er vel fortsatt ingen politiker som vil prioritere gods foran persontogene? spør Kjell Owrehagen.

OPTIMIST: Daglig leder i Green Cargo Norge, Kjell Owrehagen, vil heller kjøre lange godstog trukket av diesellok over Solør- og Rørosbanen enn korte tog over Dovre. Foto: Christer Andresen

Tilsvinger og strøm
I forslaget til gods-strategi, som er en del av underlaget til den neste NTP’en, kommer elektrifisering av Solør- og Rørosbanen, i alle fall på strekningen Hamar-Elverum-Kongsvinger, samt tilsvinger på -Elverum og Kongsvinger, høyt opp på ønskelista.
    – Vi ser på tilsvingene nå og vurderer om de er mulige å få til og hva det vil koste. Elektrifisering av Solørbanen vil gjøre det -enklere å se på arealer langs denne banen til hensetting av tog. At tømmerterminalen på Norsenga trenger avlasting, er vi enige i, sier Sjur Helseth, regiondirektør Strategi og samfunn Øst.
    – Vi er også veldig fornøyd med Kongsvinger kommunes positive engasjement i denne saken, og skal se på potensialet for godsvirksomhet sammen med dem. Tømmeret er jo et slags fundament for utvikling av annen godsaktivitet. Vi tenker at nøkterne ambisjoner og store visjoner er en god tilnærming. Jernbaneverket arbeider videre med tilsvinger og elektrifisering, og vil delta i arbeidet med utvikling av området i regi av kommunen, lover Sjur Helseth. 

Jo mer nordvendt gods man kan slippe å ta over Alnabru, jo bedre er det.

KJELL OWREHAGEN, daglig leder Green Cargo Norge AS


Godsets venner

I kommuneadministrasjonen på Kongsvinger er de også svært interessert i at det skjer noe på jernbanefronten. Og om det skulle ende med en godsterminal i tillegg til en tømmerterminal, tror ikke ordfører Sjur Strand at befolkningen der vil være lei seg for det:
    – Jernbanegodset skal føle trygghet for at her på Kongsvinger har det venner. Vi vil gjerne være med i et partnerskap for godssatsing. Det er to ting som er viktig her. Det ene er at logistikk og varehåndtering er verdiskaping som gir ringvirkninger i lokalsamfunnet. Det andre er miljøet. Gods på trailer gir dårlig miljøregnskap. Vi mener det er smart for nasjonen Norge å satse på å få godset på bane i stedet for vei, sier Strand.
    Selv synes han heller ikke det er dumt å få frigjort et areal på 70 dekar idyllisk beliggende ned mot Glomma, praktisk talt i sentrum av Kongsvinger …

GODSETS VENN: Ordfører Sjur Strand ser godshåndtering som en vekstnæring i Kongsvinger. Foto: Christer Andresen