Jernbanemagasinet banner
Juni 2016

En verdenssuksess

I år forventes 830 000 passasjerer til verdens bratteste togreise – på Flåmsbana. Les om hvordan banen ble en suksess.

Foto: Odd Mehus

Som tenåring måtte Oddvar Flæte overnatte i Flåm på reisen mellom heimen i Årdal og landsgymnaset på Voss. Flåm den gangen betegner han «som eit høl». – Vi kom til et øde Flåm seint om kvelden og måtte reise videre i fem-tiden om morgenen.
    Mange år senere, tidlig på 1990-tallet, fikk han Flåmsbana i fanget flere ganger. Først som trafikkdirektør i NSB.
    – I NSB-ledelsen ble det diskutert å legge ned Flåmsbana om vinteren. Jeg foreslo å sette opp billettprisen akkurat for denne strekningen som var så spesiell, for å gjøre driften lønnsom. Men da slo alle NSB-reglene inn: I NSB-systemet skulle det være ensartet kilometersats på billettene. Så det gikk ikke, minnes Flæte, som i 1994 hoppet av fra NSB og ble fylkesmann i Sogn og Fjordane.
    Noe av det første han gjorde som fylkesmann, var å sette ned ei gruppe for å se på løsninger for Flåmsbana. Gjennom et forprosjekt kom det fram at potensialet var enormt, ja så stort at daværende sjef for Bergensbanen, Leif Øverland, ikke visste om han kunne tro på de:
    – Det var først da konsulentselskapet Hartmann kom opp med de samme tallene at vi innså de enorme vekstmulighetene for banen. Forutsetningen var av at det ble tatt noen grep, sier Øverland.
    Slik skulle det gå. Men først etter mange år.
    – Det er rett at jeg møtte en skepsis mot satsing da jeg ble jernbanesjef i Bergen. Men det var nok minst vilje på kontorene i Oslo. Selv i Sogn og Fjordane fylkeskommune så man mulighet til bussløsninger i stedet for tog, minnes Leif Øverland.

GLADE GUTTER: Oddvar Flæte (t.v.) talte Flåmsbanas sak i toppledelsen i NSB som trafikkdirektør tidlig på 1990-tallet og litt senere som fylkesmann i Sogn og Fjordane. Leif Øverland været noe stort og fikk tatt de første grepene for å utvikle Flåmsbana som turistattraksjon som sjef for fjerntogene i NSB. Foto: Odd Mehus

Krisetid
I 1990 hadde Flåmsbana 250 000 passasjerer. I 1995 var tallet 362 000. Folk strømmet til Flåmsbana nesten helt av seg selv.
    – Tilbudet utviklet seg gradvis fordi banen lå der og togene gikk som ei klokke. Alle aktørene, om det var busselskap, NSB eller andre som hadde noe å selge, prøvde å gjøre det best mulig for seg selv. Men en sommer oppsto det ganske kaotiske forhold i Flåm. Da var fylkesmann Flæte med på å dra i gang Flåmsbaneprosjektet som endte opp i et slags partnerskap med felles handlingsplan mellom Fylkesbaatane, Sogn Billag, NSB og reiselivet i Aurland, forteller Ivar Bjarne Underdal, ordfører i Aurland kommune fra 1991 til 2003.
    Det gikk ikke så verst, men i 1997 dro den viktigste aktøren, NSB, teppet unna for satsingen. Materiellmangel gjorde at de nedprioriterte Flåmsbana og tok lok og vogner for å bruke dem andre steder. For Flåmsamfunnet var det som skjedde ei alvorlig krise.
    Noe måtte skje.


Hos Ueland
Hjelp fant Aurland kommune i selskapet Aktiv ledelse og John B. Bottheim.
    – Vi laget et konsept og reiste til Oslo. Der møtte Bottheim og jeg konsernsjefen i NSB, Osmund Ueland, og Leif Øverland. Vi dro gjennom konseptet for dem, ark for ark. Øverland hadde fått oppgaven som «djevelens advokat» og stilte spørsmål og argumenterte mot det vi la fram. Ueland satt helt stille. Det var en spesiell opplevelse ettersom det sto mellom liv og død for oss. Men da vi skulle bla over til siste side, sa Ueland: Du trenger ikke snu det arket. Jeg vet hva som står der. Vi gjør det!
    – Avtalemodellen var basert på at NSB skulle få dekt driftskostnadene pluss en management fee på noen prosent, altså en avtale uten noen som helst risiko. Dessuten slapp de å gjennomføre en sur nedlegging av Flåmsbana, oppsummerer Underdal.
    Kravet fra Ueland til Aurland kommune var at de måtte bygge dypvannskai og sørge for helårsdrift ved Fretheim hotell. 

Det første vi gjorde, var å doble billettprisen. Så var oppgaven å lage opplevelse av togturen.

LEIF ØVERLAND, daværende sjef for Bergensbanen

Ordfører med fallhøyde
På toget tilbake til Flåm fikk Ivar Bjarne Underdal mye å tenke på.
    – Jeg hadde tatt et politisk initiativ som mildt sagt hadde en fallhøyde. Den største skrekken for meg var at vi skulle sitte i kommunestyret og diskutere avtalen med NSB og ende opp med å krangle om rutetidene på Flåmsbana. Her var det nødvendig å plassere det politiske Aurland på en armlengdes avstand fra første dag, sier Underdal.
    Dessuten ville han ha med en kapitalist på laget. Men på Oslo Børs var det lite å hente. Kapitalisten måtte han finne opp sjøl. Det ble Aurland Ressursutvikling, opprettet med penger fra kommunens kraftfond og med Aurland sparebank som medeier. Dette selskapet var det som inngikk avtalen med NSB i det felles eide selskapet Flåm utvikling AS.
    – Vi tok en liten del av kommunens kraftfond og plasserte i Aurland Ressursutvikling i stedet for å sette dem i et utenlandsk investeringsfond eller i statlige obligasjoner. Det siste var veldig enkelt og uproblematisk å gjøre, mens det var verre å plassere pengene i et selskap med lokalt hovedkontor. Det mange hadde problemer med å skjønne, var at dette ikke var gratis penger. Pengene skulle ikke brukes som tilskudd, men til en investering med avkastning. Hvis det mislyktes, hadde jeg inga framtid i Aurland. Såpass eksponert var jeg, innrømmer Underdal.

TEMPO, TEMPO: Når toget er klart for påstigning, åpnes slusene og folk fra alle verdenshjørner strømmer på. Foto: Odd Mehus

Snuoperasjon
Leif Øverland fikk ansvaret for operasjon Flåmsbana i NSB. Han hadde bakgrunn fra reiseliv. I Sveits hadde han opplevd at turistbanene hadde et tilpasset servicekonsept, flott materiell – og billettpriser som lå langt over den vanlige kilometersatsen.
    – Det første vi gjorde var å doble billettprisen. Så var oppgaven å lage opplevelse av togturen. Vi fikk noen vogner nesten gratis, renoverte dem og lakkerte dem med egne farger. Vi sørget for at det kom norsk musikk ut av høyttalerne og leide inn bunadskledde verter fra Voss guideservice. Mens konduktørene skulle ta seg av sikkerhet og billettkontroll, skulle disse vertene svare på spørsmål, peke og fortelle den utrolige historien til Flåmsbana, sier Øverland.
    – Min sjef, Osmund Ueland, trodde på muligheten og var opptatt av og maste om at jeg måtte passe på så Aurland kommune sto ved avtalen om dypvannskaia og hotellet, sier Øverland.
    Sommeren 2000 måtte Osmund Ueland gå fra NSB. Arvtageren hadde ikke samme varme følelser for Flåmsbana.
    – Det var da Aurland kommune kjøpte aksjene i Flåm utvikling av NSB, forteller Øverland.
    På dette tidspunktet hadde NSB tatt ansvar for de populære Norge i et nøtteskall-turene. For å sikre at disse pakketurene fikk utvikle seg videre, sørget Leif Øverland for at utvikling, salg og markedsføring av de reiselivsrelaterte produktene ble lagt i selskapet Fjord Tours AS. I fjor omsatte dette selskapet for 150 millioner kroner.

OH MY GOD: Evig eies kun det minnet som er festet til en minnebrikke. Foto: Odd Mehus

Suksess

Ved utgangen av mars måned i år hadde Fjord Tours allerede solgt 23 prosent flere pakketurer enn på samme tid i fjor – enda 2015 var et knallår. Den mest populære pakketuren heter Norway in a nutshell. Den har Bergensbanen, Flåmsbana og båtreise på Nærøyfjorden som et lysende agn for turister på jakt etter eksotiske naturopplevelser.
    – De tre første månedene i år, midt på vinteren, kom 3000 flere med billetten til Norge i et nøtteskall i lomma, forteller Steinar Aase, daglig leder i Fjord Tours.
    Aase kan også berette om en voldsom økning i etterspørselen etter opplevelsesturer. På hjemmesiden til Fjord Tours kan turer på sjøen med kajakk eller rib, sykkelturer, isbrevandring etc. enkelt krysses av og betales når billetten bestilles.
    Etterspørselen kan ganske sikkert bli enda større. For internasjonalt har reiseliv vokst med fire prosent årlig de siste seks årene. Her er det mye å hente, mener Aase:
    – Hver gang Norwegian åpner en ny flyrute fra USA til Gardermoen eller Flesland så kan vi umiddelbart lese det av på salget. Mens det tidligere var Bergen som matet flest turister til Bergensbanen og Flåmsbana, er det nå Oslo. 65 prosent kommer på toget i Oslo. Morgenekspressen til Bergen kunne vi fylt to ganger, sier Steinar Aase.  

STORTRIVES: I NSB er det kamp om å være konduktør på Flåmsbana i sesongen. Elisabeth Fjellro er den yngste som slapp gjennom nåløyet i sommer som i fjor sommer, og hun stortrives. Foto: Odd Mehus

Lykkelig konserndirektør
– Vi er så lykkelig i dag for at ikke NSB la ned Flåmsbana i sin tid, og for at lokalt næringsliv i Flåm virkelig tok eierskap og utviklet dette til et reiselivsprodukt, stråler Marianne Broholm Einarsen. Hun er helt fersk som konserndirektør reiseliv i NSB og vil ha Flåmsbana og Bergensbanen som spydspisser i satsingen. Forberedelsene til fremtiden for Flåmsbana er allerede i gang. Nå er El17-lokene faset ut og erstattet av El18. Det ser ut til å fungere helt ypperlig. Det neste er innkjøp av nye vogner:
    – Vi har pusset opp vognene som går nå, men dem skal vi skifte ut. Vi skal bestille et romslig tog med store vinduer- og mye luft, forsikrer Einarsen.
    Selv om de to tidlige togavgangene fra Oslo S ofte er utsolgt, tar ikke konserndirektøren det som tegn på at det ikke er plass til mange flere turister på Bergensbanen, Flåmsbana, i Flåm og på fjorden. Tvert i mot!
    – Vi har mål om økt vekst i antall passasjerer på Bergens-banen. For å klare det, må vi lære selgerne å selge andre avganger enn de om morgenen, og vi må samarbeide med destinasjonene underveis og om opplevelser som foregår på andre tider av døgnet enn da togene er fulle, er oppskriften til Marianne Broholm Einarsen. 

THE QUEEN: Når cruiseskipet Britannia med 3647 passasjerer og et mannskap på 1350 legger til kai i Flåm, drypper det garantert på Aud Melås. Hun og mannen tok over en kafé som var litt større enn en pølsebod på Flåmsbrygga. Nå har de fem bedrifter, en omsetning på 60 millioner og 70 ansatte i sesongen.  Gjennom bryggeriet Ægir eksporterer de øl til England! Foto: Odd Mehus

Infografikk: REDINK

Vi skal bestille et romslig tog med store vinduer og mye luft.

MARIANNE BROHOLM EINARSEN, konserndirektør for reiseliv i NSB

The Fjords
Heller ikke gammelordfører Ivar Bjarne -Underdal synes det er for mange turister i Flåm.
    – Det er mye å hente på morgen, ettermiddag og kveld. Det blir fort stille om ettermiddagene, sier Underdal. I så fall trengs flere produkter.
    Det aller nyeste er et samarbeid mellom Aurland -Ressursutvikling og Fjord1-konsernet til 100 millioner kroner. Sammen har de fått utviklet Visions of The Sea, båten som ser ut som operaen i Oslo, og som blant annet skal gå mellom Flåm og Gudvangen. Når den svinger inn verdensarvstedet Nærøyfjorden, skal den kjøres på batteridrevet, lydløs motor.
    – The Fjords AS er bygd på en lignende modell som for Flåmsbana. Når Aurland Ressursutvikling klarer å være med på et slikt løft som The Fjords etter «årelatingen» som avtalen med NSB innebar, er det ikke mindre enn imponerende, sier Underdal. Han er ikke i tvil om at kjernen i suksesshistorien Flåm ligger i organiseringen.
    – Hvis vi hadde gått tilbake til at alle bare skulle mele sin egen kake, da hadde ikke dette gått i pluss, sier Ivar Bjarne Underdal, som personlig har fått føle på kroppen hva det betyr å stå på med utradisjonelle løsninger:
    – Det jeg opplevde før, under og etter de siste forhandlingene med NSB av krefter som forsøkte å ødelegge, vil jeg ikke si noe mer om. Det skal jeg ta med meg i grava.

65 prosent kommer på toget i Oslo. Morgen­ekspressen til Bergen k­unne vi fylt to ganger. - STEINAR AASE, daglig leder i Fjord Tours. Foto: Odd Mehus