Jernbanemagasinet banner
Juni 2015

Nye middelalderfunn

Jernbanebygging gir mer kunnskap om middelalderen.

Foto: Øystein Grue
Foto: Øystein Grue

For andre gang på 130 år bygges det jernbanespor tvers igjennom sentrum av middelalderbyen Oslo. Det har betydd mer enn to år med omfattende arkeologiske utgravinger, og de har gitt resultater.

Endrer vår forståelse
  – Vi har oppdaget en vollgrav rundt kongsgården som Håkon Håkonsson bygget, forteller arkeolog Egil Lindhart Bauer i Norsk institutt for kulturminneforskning – NIKU. Han står på Sørenga, der Follobanen skal føres inn mot Oslo S. Bauer viser oss det som en gang ble bygd som en bred, jordfordypning rundt kongens residens.
  – Vollgraven er en vesentlig nyoppdagelse. Den bekrefter kongsgårdens betydning i en politisk urolig periode i Norge. Dersom hypotesene våre holder, må vi endre vår forståelse av hvordan både kirkemakt og konger innrettet seg for rundt 800 år siden i det som skulle bli Norges hovedstad.
  Bauer minner om at bueskyttere kunne se ned på kongsgården og bispegården fra Ekeberg.
  – Alnaelven og en vollgrav rundt kongsgården på Sørenga må betraktes som et ytre forsvarsverk. Så vi ser konturene av et kongelig anlegg tydelig avskåret fra den omkringliggende bebyggelsen i Bjørvika. Kongsgårdens forløper var trolig et mindre borganlegg på vestsiden av Alnaelven, anlagt av Harald Hardråde allerede på midten av 1000-tallet, forklarer Egil Lindhart Bauer, som har ledet utgravingene.

Forsvarsanlegg
Et tyvetalls arkeologer har jobbet under stort tidspress for å sikre viktige historiske spor Oslo i perioden 950 – 1600. Bauer minner om at kirkene og Kongsgården på Sørenga er de tidligste monumentale bygninger i Oslos historie.
  Clemenskirken og kongens kapell, Mariakirken, ble opprinnelig oppført som trebygninger og opp gjennom høymiddelalderen erstattet med stein og/eller teglverk.
  På 1200-tallet ble Akershus slott bygget, og kongen flyttet fra Sørenga i Gamlebyen til Akersneset (Akershus festning), som var lettere å forsvare. 

«Dersom hypotesene våre holder, må vi endre vår forståelse av
hvordan både kirkemakt og konger innrettet seg for rundt 800 år
siden i det som skulle bli Norges hovedstad.»

Egil Lindhart Bauer, arkeolog

Mye bevart
  – Overaskende mye bebyggelse fra 1200- og 1300 tallet er bevart, slår Egil Lindhart Bauer fast.
  – Med den systematiske kartleggingen og utgravingene som nå er gjennomført, klarer vi å se en sammenheng i bebyggelsen i Gamlebyen, fra Kongsgården mot Bispegården, der hvor Ladegården ligger i dag. Men fortsatt er det en god del brikker i puslespillet som gjenstår.
  – Bybrannen i 1624 er en direkte årsak til at byen ble flyttet fra Sørenga. Beliggende nedenfor Akershus festning og med bygninger i stein og tegl ble den nye byen – Christiania – en tryggere og mer moderne by, sier Bauer.
  Mens Christiania ble etablert som et planlagt byanlegg med regelmessige kvartaler, vokste middelalderbyen på Sørenga fram mer organisk rundt de første gårdene i området, mellom utløpet av Alnaelva og Akerselva.

3 000 fastboende
  Follobaneprosjektet har bidratt med 100 millioner kroner til arkeologiske utgravinger i Gamlebyen.
  – Utgravingene i vinter har foregått i samme område hvor utgravingene for Smaalensbanen, forløperen til Østfoldbanen, skjedde på slutten av 1800-tallet. Dette gravearbeidet medførte at rester av store mengder middelaldersk trehusbebyggelse ble fjernet mellom Oslo Ø og sørover på Sørenga.
  Beregninger viser at befolkningen på 1300-tallet besto av rundt 3000 fastboende da Oslo ble hovedstad i Norge og prosten i Mariakirken ble Norges første kansler.
  – I år fortsetter NIKU utgravningene nord og sør for Bispegata, som ligger der hvor middelalderens Bispealmenning lå. Og i 2016 blir det spennende utgravinger hvor arkeologene trolig kommer til å treffe på den trebrolagte Bispealmenningen og steinmurer fra Bispeborgen. Det knytter seg store forventninger til dette, ut fra de funn som er gjort i området omkring, forteller Egil Lindhart Bauer til Jernbanemagasinet.

Ny kunnskap
Både trehus og kirkebygg ble ofte bygget på og utvidet. Derfor handler utgraving og kartlegging av bygningshistorien om å datere de ulike bygningsdelene.
  – Vi vet at Nikolaikirken, som også lå på Sørenga, ble fjernet på 1800-tallet. Mye tyder imidlertid på at deler av kirkens kor kan være bevart. Dette kan hjelpe oss til å fastslå kirkens opprinnelse. Det siste års utgraving av kirkegården tilhørende Nikolaikirken har gitt mye ny og hittil ukjent informasjon. Vi har funnet anleggsområdet for kirken, blant annet med kalkbrenningsovn og jernsmier, forteller Bauer.
  Straks en kirke var ferdig, ble kirkegården rundt tatt i bruk. Konger, biskoper eller andre med høy rang kunne bli begravet inne i kirken. For andre var det mer fordelaktig jo nærmere kirkemuren de ble gravlagt. Kirkene skulle være orientert øst-vest, men vi ser at enkelte av de eldste kirkene i Gamlebyen var orientert mer nordvest-sørøst. Dette kan ha å gjøre med usikkerhet om himmelretningene, alternativt at kirkebygningen måtte ta hensyn til allerede etablerte gateløp eller den topografiske situasjonen.
  – Jeg ser med stor forventning frem til å få gravd ut mer i disse spennende områdene, sier Egil Lindhart Bauer.– Hver gang vi starter på slike større utgravinger gjør vi nye oppdagelser. Det er en av fagets store utfordringer å være kreativ og tenke nytt, ikke kjøre seg fast i etablerte sannheter.

«Det er en flott bonus ved Follobane-prosjektet at vi bidrar med økt kunnskap om Oslos historie gjennom de arkeologiske utgravingene.»
Gunnar Løvås, assisterende jernbanedirektør.

Hovedstadens vugge
Det var i 1870-årene at jernbanen begynte å omringe Gamlebyen og trenge inn i kulturminnene. Hovedbanen ble åpnet i 1854 og Smaalensbanen delte bydelen fra 1879.
  – Smaalensbanen ble bygget rett gjennom sentrum av Gamlebyen og tok med seg ekstremt mye historisk materiale som vi i varierende grad har klart å danne oss et bilde av, utdyper Bauer. At kulturminner og samferdselsinteresser kommer i konflikt med hverandre – som i Gamlebyen – har vært utfordrende, spesielt etter at biltrafikken fra 1960-tallet var i ferd med å ta kvelertak på bydelen under Ekeberg.
  En ny reguleringsplan for veisystemet i Gamlebyen i 1990, som ble fulgt opp med E6 i Ekebergtunnelen og nytt hovedveisystem i senketunnel i Bjørvika ble redningen.
  – I Gamlebyen, der kulturminnene ligger som tause vitner, har vi en enestående mulighet til å knytte båndene mellom vår egen tid og fortiden, skriver Erik Schia i «Oslo innerst i viken».
  På Sørenga gjenskapes terrenget på Øra, hvor restene etter kongsgården og Mariakirken ligger. Et vannspeil med en strandlinje som tilsvarer den nederste delen av Alnaelva og stranden i Bjørvika nord til Bispegata på 1200-1300-tallet er første fase i arbeidet for å gjøre Sørenga til en attraksjon.
  Når Follobanen og Østfoldbanen om noen år dukker ned under et lokk fra Oslo S gjennom Sørenga til Follobanetunnelen, kan hovedstadens vugge tilbakeføres til en opplevelse som gir assosiasjoner om middelalderbyen – etter idé fra Erik Schia.

FAKTA

Follobanen og Sørenga

  • Den nye Follobanen mellom Oslo og Ski skal gå gjennom Gamlebyen i Oslo og stå ferdig i 2021.
  • Alle sporene vil bli lagt under bakken i en betongkulvert fra Oslo S til Ekebergåsen.
  • Etter anleggsperioden skal det etableres et nytt og sammenhengende terreng som i størst mulig grad skal gjenskape middelalderens terreng.
  • Den nye Middelalderparken blir en opplevelsespark som formidler Oslo som en sammenhengende middelalderby, men også et sted for rekreasjon og store kulturarrangementer.
  • Parken vil få et dobbelt så stort grøntområde som i dag og blir på rundt 65 dekar.
  • Jernbaneverket er tillagt ansvaret med å utarbeide en helhetlig landskapsplan for deler av parken, i samarbeid med Oslo kommune og Riksantikvaren.

Ny park med gjenklang
Takket være en moderne jernbane ut fra Oslo i 2021 kan hovedstadens middelalderhistorie oppleves i en grønn og frodig park – et steinkast fra Barcode og Operaen, tett på Oslos nye sentrum.
  – Middelalderparken vil med få unntak bli sammenhengende fra bebyggelsen i Oslogate og ned til vannspeilet på Sørenga, forklarer riksantikvar Jørn Holme. – Dette er viktig for å binde de to hovedtyngdepunktene i middelalderbyen sammen: Kongens område på Øra med Kongeborgen og Mariakirken og biskopens område ved Hallvardskirken og Bispeborgen.
  Nye metoder for analyser av skjelettmaterialet fra kirkegården etter Nikolaikirken kan bidra til at vi lærer mer om Oslos befolkning i middelalderen.

Okkupasjon
  – Endelig er det mulig å rydde opp i deler av jernbanens snart 150 år lange «okkupasjon» av middelalderbyen Oslo, sier kulturbyråd i Oslo, Hallstein Bjercke (V). Oslo kommune har utarbeidet en utviklingsplan for hele Middelalderbeltet.
  – Bedre formidling av Oslo som en sammenhengende middelalderby kombinert med nye rekreasjonsområder og kulturarenaer har stor betydning både nasjonalt, for Oslos borgere og beboerne i Gamlebyen og Bjørvika, understreker Bjercke.
  Oslo er en gammel handelsplass med havn i Bjørvika, det er det som synliggjøres med vannspeilet og ruinene i Middelalderparken.

Frigjør
  – Follobaneutbyggingen gir mange positive gevinster for samfunnet, i tillegg til den åpenbare gevinsten for framtidige togpassasjerer, sier Gunnar Løvås, assisterende jernbanedirektør. – Det er en flott bonus ved byggeprosjektet at vi kan bidra med økt kunnskap om Oslos tidlige historie gjennom de arkeologiske utgravingene. Follobanen i kulvert under Middelalderparken frigjør store arealer. Det gir en mulighet til å videreutvikle parken, som en av byens fineste, til glede for befolkningen i generasjoner framover.