Jernbanemagasinet banner
Februar 2016

Vil ha klimaløft

Nikolai Astrup (H) er ny leder for transportkomiteen – og klimapolitiker. Hans visjon er nullutslipp for transportsektoren.

AVGJØRENDE: – Hvis vi skal nå våre klimamål, blir det avgjørende å se jernbane, lokal kollektivtrafikk og by- og stedsutvikling i sammenheng. Foto: Brian Cliff Olguin

Den 37 år gamle høyremannenmener bakgrunnen hans som klimapolitiker blir en styrke i den nye jobben. Astrup er også parlamentarisk nestleder for Høyres stortingsgruppe. 

I kjernen
– Jeg tror de erfaringene jeg tar med meg fra klima- og miljøarbeid gjennom mange år, kommer til å være verdifullt i arbeidet i transportkomiteen. Transportsektoren står i kjernen av det grønne skiftet, sier Astrup.
  Samtidig heller han kaldt vann i årene på alle som tror høyremannen blir mildere i miljøkampen etter skiftet av komité.
  – Vi må sørge for at det blir enkelt for folk å velge miljøvennlig i hverdagen. Da er transportkomiteen helt sentral, sier han.
  Da statsminister Erna Solberg (H) varslet omrokkeringer i regjeringen før jul, trodde mange at Astrup ville bli utnevnt til ny klima- og miljøminister etter Tine Sundtoft. Det ble han ikke. Den jobben gikk til partikollega Vidar Helgesen, og Astrup fikk tilbud om å jobbe med samferdsel. Det er en utfordring han er fornøyd med.

Vi må sørge for at det blir enkelt for folk å velge miljøvennlig i hverdagen.

Nikolai Astrup

Kutte med 40 prosent
Den nybakte lederen for stortingskomitéen er særlig opptatt av at Norge må følge EUs klimapolitikk, som innebærer at Norge skal kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, i samarbeid med EU. Dette målet innebærer store nasjonale utslippsreduksjoner i transportsektoren, som i dag står for 1/3 av norske utslipp. I tillegg kommer Paris-avtalen der det heter at global oppvarming skal begrenses til to grader og at det skal jobbes for å klare 1,5 grader. I løpet av siste halvdel av dette hundreåret skal verden være klimanøytral. Og det skal opprettes nasjonale klimaplaner som skal oppdateres hvert femte år – og helst styrkes.
  – Hvis vi skal nå våre klimamål, blir det avgjørende å se jernbane, lokal kollektivtrafikk og by- og stedsutvikling i sammenheng. Vi må planlegge for vekst rundt jernbanestasjonene og andre viktige kollektivknutepunkt. Bjørvika-utbyggingen i Oslo er et godt eksempel. Da motorveien forsvant under bakken, åpnet det for utvikling av mange tusen boliger og arbeidsplasser rett ved siden av Norges største kollektivknutepunkt. Dette er miljøvennlig byutvikling, og det må vi gjøre mer av, sier Astrup.

FAKTA 

Nikolai Astrup | 37

Har vært stortingsrepresentant for Høyre i seks og et halvt år, har også sittet i byrådet i Oslo.

Utdannet ved prestisjetunge London School of Economics.

Fra 2001 til 2008 var han ansvarlig redaktør for Minerva, et tidsskrift som samler unge konservative med ideologisk orientering.

En moderne jernbane
Astrup minner om  at det fortsatt er mye ugjort på jernbanenettet, og trekker frem ferdigstillelse av InterCity-strekningene som en viktig forutsetning for en miljøvennlig utvikling av det sentrale Østlandet som én bo- og arbeidsregion.
  – Den nye Ringeriksbanen vil for eksempel gjøre Hønefossregionen til en integrert del av bo- og arbeidsmarkedet i hovedstaden og gjøre det langt mer attraktivt for folk i begge regioner å bo og arbeide på tvers av disse områdene. 
  – Samtidig er investeringer i vedlikehold, signalanlegg og nye togsett også avgjørende for å oppnå bedre regularitet, bedre komfort og for å bidra til at både enkeltpersoner og flere fra næringslivet velger toget fremfor andre alternativer, sier Astrup, som legger til at regjeringen har økt bevilgningene til Jernbaneverket med 50 prosent siden den tiltrådte: – Det er ingen tvil om at jernbanen har vært en budsjettvinner de siste årene.
  Han er også opptatt av at jernbanen kan bli enda mer miljøvennlig enn den er i dag, og viser blant annet til Nordlandsbanen og andre strekninger der togene fortsatt går på diesel. 
  – Vi er enige med samarbeidspartiene om at regjeringen skal lage en egen strategi for Nordlandsbanen. Der vi vil vurdere elektrifisering eller å bytte ut drivstoffet med et miljøvennlig alternativ. Det er for tidlig å si hvor vi lander, men både hydrogen, biodrivstoff og elektrisitet kan være aktuelt. Diesellokomotivene på Nordlandsbanen vil uansett være historie om noen år, sier han.

Mer gods på bane
Komitélederen sier han vil ha mer gods på bane, men da må næringslivet kunne stole på at toget går:
  – Det sies at ingen har så dårlig tid som en død laks som skal rekke et middagsbord i Frankrike. Jeg tror på jernbanen, og vet at regulariteten på gods er inne i en positiv utvikling. Se bare på CargoNet som går med overskudd for første gang på ti år. Fra Stortingets side er vår jobb å legge til rette for at den gode utviklingen fortsetter.

Diesel-lokomotivene på Nordlandsbanen vil uansett være historie om noen år.

Nikolai Astrup

Vil ha statlig infrastruktur
Når det gjelder jernbanereformen, sier han at også høyrefolk mener infrastrukturen skal være statlig.
  – Men det kan gjerne bli mer konkurranse på flere strekningene.  Gjøvikbanen har gode resultater å vise til. De har vært kreative og innovative. I den forbindelse er det interessant å merke seg at NSB Anbud AS ble det foretrukne selskapet. Konkurranse er bra for kunden fordi det kan gi et bedre tilbud. Både NSB og konkurrentene tvinges til å tenke nytt.

Mer effektive planprosesser
Astrup har erfaring som sekretær for tidligere byrådsleder i Oslo, Erling Lae (H). Etter at han kom på Stortinget ble han en av arkitektene bak klimaforliket fra 2012. Han sier det er mye som kan gjøres i kjølvannet av dette forliket. Belønningsordningen for kollektivtrafikken ble for eksempel innført da. Da regjeringen Solberg tiltrådte, ble det også innført et prinsipp om 50 prosent statlig finansiering av store kollektivprosjekter i og rundt de store byene, noe som er en forutsetning for å få realisert de store løftene, som for eksempel ny sentrumstunnel for t-banen i Oslo og forlengelse av t-banen til Fornebu. 
  – I Oslo er det viktig med fremkommelighet.
  – Hva med planlegging og offentlig forvaltning, ser du for deg noe grep som kan gi mer samferdsel per krone?
  – Ja, det er klart. Et av grepene i jernbanereformen er jo nettopp å gi større forutsigbarhet for bevilgningene til vedlikehold og investeringer, noe jeg tror vil ha stor betydning. Effektive planprosesser og gode gjennomføringsmodeller blir også vesentlig for å oppnå dette. Eksempelvis har vi sørget for at planleggingstiden for Ringeriksbanen nær halveres sammenlignet med en ordinær prosess.