Jernbanemagasinet banner
Februar 2016

Sjef for Ringeriksbanen

Morten Klokkersveen (48) er klar for å lede et av landets nye store utbyggingsprosjekter: Ringeriksbanen og ny E16.

NYTT: – Noe av det mest spennende med Ringeriksbanen er at vi åpner opp et helt nytt område for jernbanen, sier nytilsatt prosjekt­direktør Morten Klokkersveen. Foto: Anne Mette Storvik

 – Dette må være landets mest spennende bygge- og anleggsprosjekt, sier en engasjert nyansatt prosjektdirektør for Ringeriksbanen og E 16. Han skal lede planlegging og bygging av fire mil med dobbeltsporet jernbane og tre mil med firefelts veg der deler av traseene går gjennom sårbare natur- og våtmarksområder. Alt som blir gjort kommer til å bli fulgt med argusøyne, men samtidig er prosjektet sterkt ønsket og vedtatt av et samlet storting.
  – Det gir også trygghet, sier Morten Klokkersveen. Formelt begynner han i jobben 1. mars og har nå travle dager siden han fortsatt leder planleggingen av InterCity-prosjektene Tønsberg–Larvik og Porsgrunn–Skien.
  – Det er også litt leit å skulle slutte i det prosjektet, men en slik mulighet som Ringeriksbanen kommer bare én gang, sier han.

Ny tid
  I dag er ikke toget noe alternativ for folk som skal fra Ringerike til Oslo på grunn av den lange omveien om Drammen. Med en innkorting av reisetiden på én time til en togtur på bare rundt 30 minutter til Oslo åpnes helt nye områder opp for jernbanen. Nylig ble det lagt fram ambisiøse planer for Bergensbanen også på strekningen Arna–Voss på vestsiden, og dermed ser vi konturene av en moderne og konkurransedyktig togforbindelse mellom øst og vest.
  Byggingen av ny E16 vil også bety mye for trafikksikkerhet og kapasitet i vegnettet. Samlet sett vil dette veg- og baneprosjektet bety en helt ny tid for Ringeriksregionen, Hallingdal og øst–vest-trafikken.
  – Noe av det mest spennende med dette er at vi åpner opp et helt nytt område for jernbanen, sier Morten Klokkersveen. – Samtidig betyr dette en hel time kortere reise mellom landets to største byer, og det er en svært viktig tilleggsdimensjon med dette prosjektet, sier Klokkersveeen. 

«Vi bygger i et 100-årsperspektiv, og mitt mål er at man i ettertid skal kunne nikke anerkjennende til den jobben som er gjort.»

Morten Klokkersveen

Stramt program
  – Hva skjer nå?
  – Det første som nå skjer, er at vi tilsetter resten av ledergruppa for Ringeriksbanen. Der har vi kommet langt, og i løpet av denne måneden regner vi med å ha dette avklart. Så skal vi anskaffe kontrakter for nødvendig rådgiverkompetanse. Samtidig starter vi arbeidet med planprogram som grunnlag for reguleringsplan med konsekevensutredning. Dette skal skje samtidig som vi har en tett dialog med kommuner og lokalmiljø. Det er gjort en grundig jobb i tidligere utredninger.
  – De kjernefunksjonene som vi ansetter ledere til og som først bemannes opp, blir anleggs- og jernbaneteknikk, planprosesser, økonomi- og prosjektkontroll og kontrakt- og anskaffelser. 
  – Hva blir mest krevende?
  – Jeg tror det mest krevende blir å få alle rammebetingelser på plass og alle viktige avklaringer gjort, slik at det ikke blir noen tvil om hva vi skal planlegge og bygge. Videre er det utfordrende å komme i gang med viktige oppgaver som planprogram og dialogen med partene i planarbeidet uten tilstrekkelige ressurser. Det er enighet om organisering på toppledernivå i Jernbaneverket og Statens vegvesen, så vi har et godt grunnlag for å få dette til. Begge etatene bidrar til nødvendig bemanning på kort og lang sikt.

Sparer tid
  – Hva betyr det at det skal planlegges og bygges etter statlig plan?
  – Forskjellene er egentlig ikke så store. Vi må uansett involvere lokalmiljø og kommuner, men vi sparer tid siden staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet behandler og gjør vedtak. Målsettingen fra myndighetene er imidlertid her at vi skal ha en rask prosess, og det kommer vi til å gjøre alt for å oppfylle, sier prosjektdirektøren.

Veg og bane
Morten Klokkersveen har bakgrunn fra både Statens vegvesen og Jernbaneverket. Han kjenner kulturen i begge etatene.
  – Det tror jeg blir en styrke, bekrefter han. – Samtidig er det så mye verdifull fagkompetanse og erfaring i disse etatene som vi nå skal høste av og nyttiggjøre oss. Vi skal se på erfaringer fra store tunnelprosjekter, bruprosjekter og også fellesprosjekter. Det ferske anlegget av E6 og Dovrebanen langs Mjøsa blir en viktig erfaringsbasis for vårt prosjekt. Det samme gjelder de øvrige prosjektene på InterCity-nettet som Follobanen og prosjektene i Vestfold.

ANBEFALT TRASÉ: Jernbaneverket og Statens vegvesen opprettholder anbefalingen om å legge Ringeriksbanen og ny E16 over Helgelandsmoen. Denne traseen (4f) er rimeligst å bygge samtidig som den er mer skånsom mot våtmarksområdene enn traseen over Busund (4g). Illustrasjon: RedInk

Miljø
– Dette blir et stort inngrep i et kulturlandskap og naturområde med høye kvaliteter. Det går ikke an å bygge firefelts motorveg og dobbeltsporet jernbane uten at det synes. Men det finnes muligheter for å redusere konsekvensene av inngrepet. Vi har stor respekt for at dette inngrepet skjer i et sårbart område. Vi kommer til å jobbe med tiltak for å redusere, avbøte og kompensere for inngrepet. Men beslutningen er tatt, og vår jobb nå er å finne en måte å komme gjennom dette området på som er best mulig. Vi bygger i et 100-årsperspektiv, og mitt mål er at man i ettertid skal kunne nikke anerkjennende til den jobben som er gjort, sier Klokkersveen. 

Sterkt ønsket
Planen om en Ringeriksbane er over 100 år. Flere ganger har planene vært framme og med i Nasjonal transportplan og den tidligere Norsk jernbaneplan.
 – Når jeg går inn i jobben som leder for dette så er det med en trygg forvissning om at prosjektet er sterkt ønsket, sier Morten Klokkersveen. – Det er et bredt politisk flertall som står bak. Samtidig er prosjektet viktig for både Østlandet og Vestlandet. Det er viktig for pendlere og for næringsutvikling, det er viktig for turistnæring og for miljøet. Det er kort og godt et skikkelig modnet prosjekt som nå skal gjennomføres. Vi skal jobbe hardt for å klare byggestart i 2019, avrunder prosjektdirektøren.