Jernbanemagasinet banner
Desember 2015

Leder på sporet

Under Elisabeth Engers ledelse er bevilgningene til jernbane nær firedoblet. Nå reiser hun rundt med eget tog for å snakke med og lytte til ansatte.


Alle foto: Jan Inge Haga

«Skal vi drive med feilretting, må vi ha såpass varierte arbeidsoppgaver at vi beholder vår fagkompetanse.» «Vi bør få gjort enda mer når det er brudd.» «Sørg for at lærlingene får jobb.» 

Det er stort engasjement blant de ansatte når jernbanedirektør Elisabeth Enger utøver ledelse – ute i sporet.
  – Som ventet får jeg mange råd og synspunkter som jeg tar med meg videre. Dette gir meg energi som leder, sier hun etter første dag i Stavanger. Fram til og med 17. februar skal hun reise med et spesialinnredet tog for å informere og ikke minst lytte til sine egne ansatte. 

Ble overrasket. Elisabeth Enger har jevnlig vært på sporet siden hun tiltrådte som jernbanedirektør i 2008. Den første store togreisen hadde én overordnet hensikt: bli kjent med organisasjonen, se på jernbanestrekningene og møte både egne ansatte og framtidige samarbeidspartnere.
  – Jeg ble overrasket over hvor dårlig det sto til med jernbanen. Samtidig møtte jeg engasjerte folk overalt, og jeg ble full av beundring over den store entusiasmen. For det å inneha så mye stolthet og ikke ha mulighet til å få jobben gjort, det er en tøff opplevelse.
  Etter sin første reise satt hun med ett tydelig bilde: Et enormt stort gap mellom det som faktisk kom av penger og det som trengtes for å kunne holde ting i orden. 
  – Det var den gangen altfor lave budsjetter til vedlikehold og et stort behov for fornyelse og modernisering. 

Effektiviseringstiltak er ikke bare av det gode. Mange står nå oppe i forandringer som vil berøre deres hverdag.

Elisabeth Enger

Revolusjon. – Siden 2008 er vedlikeholdsbudsjettet tredoblet og investeringsbudsjettet firedoblet?
  – Ja, det har snudd, smiler jernbanedirektøren og legger ikke skjul på at jernbanen har vært gjennom en revolusjon. – Det er jo helt fantastisk! Nå har vi både en mye større tro på jernbanen og en mye større satsing på jernbanen totalt sett, både på investeringssiden og ikke minst på vedlikeholdssiden. Vi har begynt å redusere vedlikeholdsetterslepet, og vi legger planer for systematisk å komme opp på et akseptabelt nivå. Dette gir en helt annen stemning. Men økte bevilgninger forplikter, og det er bakgrunnen for alle de endringene vi har gjennomført og de vi står midt oppe i. 

Mange bra innspill. – Hvorfor har du endret så mye på Jernbaneverket etter forrige togtur med «Vi skal videre-toget»?
  – Jeg hadde den gangen med meg et løfte fra departementet og politisk ledelse om at det ville komme betydelig mer penger til jernbanen. Og da var mitt budskap til de ansatte: «Hvis vi skal fungere på samme måte som vi har gjort, så kommer vi ikke til å få de resultatene som forventes av oss. Vi må jobbe på nye måter, vi må effektivisere og vi må planlegge bedre.»
  – I forlengelsen av dette hadde jeg med meg et stort spørsmål til de ansatte: «Hva mener dere skal til? Hva må vi gjøre for å nå målene og få det ut av pengene som myndigheter og omgivelser forventer av oss?» Og jeg fikk veldig mange bra innspill. Vi har knapt gjort noe etterpå som ikke ble foreslått den gangen. 

Tenk kompetanse: – La eldre fagfolk få utvikle seg samtidig som lærlinger slipper til! Det er rådet fra byggeleder Odd Roar Kjosevik, som leder byggingen av AT(autotransformator)-prosjektet på Jæren. – Mange eldre sitter inne med mye kunnskap og nærmer seg pensjonsalderen. Samtidig opplever vi at lærlinger tilegner seg mye kunnskap – uten å få seg jobb etterpå. I denne situasjonen må Jernbane­verket ta ansvaret for å beholde viktig fagkompetanse. Jeg brenner for faget kontaktledning, men her blir du ikke utdannet på en-to-tre. Jeg er glad for at Elisabeth ­Enger lovet å ta dette med seg. Det er veldig viktig!

Noe er upopulært. – Så endringene som er gjort er i tråd med de innspillene du fikk?
  – Ikke alle!  Det var et stort ønske om nye maskiner, og det har vi gjort noe med.  Likevel vil jeg nå møte mange som ikke synes de har fått de maskinene de synes de skulle hatt. Vi har måttet gjøre en streng prioritering av hvor vi skal sette ut de nye maskinene. Sånn kan du nok fortsette. Alle tiltak som har sitt utspring i forrige reise, vil ikke være like populære å gjennomføre. Effektiviseringstiltak er ikke bare av det gode. Mange står nå oppe i forandringer som vil berøre deres hverdag. Testen på at det tross alt har fungert etter intensjonen, er når folk svarer meg: «Jo, vi får gjort mer nå.» 

God atmosfære: Mange setter pris på å få møte toppsjefen ansikt til ansikt.  Fra venstre: tilstandskontrollør linjen Odd Jarle Bilstad, banesjef Linda Johnsen (Sørlandsbanen Vest) og prosjektleder Kurt Jensen (Prosjekter sør).

«Mye bedre». – Nedlegging av stasjoneringssteder er omstridt?
  - Ja, men vi må organisere oss slik at det gir størst effekt for togtrafikken. Da må beredskapsnivået for feilretting være høyere på en tett trafikkert strekning enn på en strekning med betydelig mindre trafikk.
  – Noe av gjennomgangstonen forrige gang var at det måtte bli enklere å få et arbeid utført. Derfor var vi enige om å heie på ingeniøren og fagarbeideren og flytte mer ansvar ut i sporet. Folk var lei av bestiller-utførerrollen. Den nye organisasjonsmodellen skal legge til rette for bedre samarbeid og større effektivitet. Tilbakemeldingene jeg så langt har fått, er at det har blitt mye bedre. Alle er med på en helt annen måte nå. Men er det blitt et bedre samarbeid mellom prosjektene og driftsapparatet? Det er jeg spent på og ser fram til å høre mer om. 

Grundig diskusjon. – Mange ansatte har tonet flagg mot jernbanereformen, særlig det som går på konkurranseutsetting?
  – For det første: De endringene vi nå gjør i Jernbaneverket, har ingen ting med den nye reformen å gjøre. Effektiviseringsprogrammet var initiert før reformforslaget kom. 50 prosent av det forebyggende vedlikeholdet og 85 prosent av fornyelsene er allerede satt ut i konkurranse. Og disse tallene endrer seg fra år til år. Jo mer fornyelsesmidler vi har, jo mer går ut i markedet. Derfor er det naturlig at vi hele tida har en diskusjon om hva vi skal utføre i egen regi og hva vi skal sette ut til entreprenører. 
  – Noen kjerneoppgaver, fortrinnsvis det som går på beredskap og feilretting, mener vi at vi inntil videre må ha i egen regi. I stortingsmeldingen om jernbanereformen står det at vi skal konkurranseutsette når rammebetingelsene ligger til rette for det og ikke minst: Arbeidsoppgavene skal egne seg for konkurranse. På dette punktet har vi advart mot hastige beslutninger. Vi må ta en grundig diskusjon om hva som egner seg. Det er for eksempel enklere å sette ut nyere strekninger enn strekninger med utdaterte anlegg.   

Tilbakemeldingene jeg så langt har fått, er at det har blitt mye bedre. Alle er med på en helt annen måte nå.

Elisabeth Enger

Foretaket. – Hvorfor er du så sterk pådriver for en jernbanereform?
   – Vi har i årevis etterlyst større forutsig-barhet, både når det gjelder til vedlikehold og gjennom-føring av prosjekter. Derfor synes jeg forslaget om fireårige avtaler er en god plan. Det er naturlig at det nye jernbaneforetaket får de samme rammebetingelsene som Nye Veier AS, med en armlengdes avstand til årlige statsbudsjett og med muligheten til å ta opp lån. Da vil et foretak kunne sikre, raskere framdrift og en optimal rekkefølge av prosjektene. Jeg har dessuten stor tro på å samle all jernbaneeiendom. Det vil uten tvil gi en bedre jernbane.

Svarer på spørsmål: Inne i toget svarer de ansatte på spørsmål. Fra venstre: tilstandskontrollør elkraft Dag Amund Klinkenberg, byggeleder Odd Roar Tjosevik, arbeidsleder linjen Morgan Aamodt og prosjektleder Kurt Jensen.

 Direktoratet. – Hvorfor et eget jernbanedirektorat?
  – Et direktorat vil ta seg av de mer politisk styrte oppgavene. Jernbane som system krever at du tenker langsiktig, og det blir direktoratets oppgave. Den aller største effek-ten vil du få hvis du lager et transportdirektorat og ser hele transportsektoren under ett. 
  – Men det blir ikke nå?
  – Nå skal det etableres et jernbanedirektorat, og så skal det utredes om det skal bli et transportdirektorat. 
  – Hvor bør grensen gå mellom et direktorat og et foretak?
  – Diskusjonen har gått mest på planoppgavene: Når skal et prosjekt gå fra å være under planlegging og utredning i direktoratet til å bli overtatt av foretaket? Jeg tenker at når et prosjekt skal til foretaket, må det være tatt en politisk beslutning om at prosjektet skal gjennomføres og hva en skal oppnå med det, slik at du kan få sendt en bestilling. Så gjennomfører foretaket.

Vi må ta en ­grundig diskusjon om hva som egner seg for konkurranse.

Elisabeth Enger

Politisk og faglig. – Kan det i denne prosessen oppstå et motsetningsforhold mellom det som er politisk ønskelig og det som er jern-banefaglig forsvarlig?
  – Det er klart at dette er en politisk styrt prosess, men politikerne er åpne for forslag og reaksjoner på det de har tenkt å gjøre. Så jeg har stor tillit til at de kommer til å vite konsekvensene av det de gjør. De er opptatt av at dette skal bli til det beste for jernbanen.  Så hvis de får beskjed om at de er i ferd med å gjøre noe som ikke er jernbanefaglig forsvarlig, så er jeg helt trygg på at de kommer til å ta en ny vurdering. 
  – Vil du ta med deg de innspill du får under rundreisen i det videre arbeidet med jern-banereformen?
  –Ja, det vil jeg. Jeg vil vite om det vi så langt har gjort, bringer oss dit vi skal eller om vi bør gjennomføre nye tiltak. Videre vil jeg informere om reformen og lytte til det folk er opptatt av.  Jeg er også beredt til å gi tilbakemelding til departementet, hvis det er ting som de bør vite om. 

På tur: Fram til og med 17. februar i 2016. er disse på togtur sammen:  Jocabus Johannes Eling (skifter), Elisabeth Enger (jernbanedirektør) og Knut Jarle Berg (ombordansvarlig).

Leveransen er viktigst. – Hva tror du blir mest utfordrende i 2016?
  – Det jeg er mest opptatt av, er at vi har oppmerksomhet på leveransene våre i 2016. Vi har mye under bygging, og vi har et rekordhøyt nivå på vedlikehold og fornyelse. Det viktigste blir å holde produksjonen oppe og sørge for at togene går bedre enn noen gang. Jeg tror vi får til det hvis folk føler seg trygge på den prosessen som foregår rundt dem. 
  – Har noen grunn til å frykte for jobbene sine etter at jernbanereformen trer i kraft i 2017?
  – Nei. Det er ingen som behøver å frykte for jobbene sine. Alle som ikke skal til direktoratet, vil få foretaket som arbeidsgiver. Det har vi foreslått, og sånn blir det.

Eva Kathrine Heggbergettrafikkleder, Kristiansand: 
  – Jeg har tillit til Elisabeth Enger som sjef. Hun virker interessert og engasjert i det vi holder på med. Kjempefint at hun reiser rundt og besøker oss som er ute. Da er det enklere å få oversikt over det som skjer, og vi har også større mulighet til å komme fram med våre meninger.
  – Hele organisasjonen er blitt ryddigere. Det er blitt klarere hvem som har ansvar for hva. Nå er jeg meget spent på hvordan trafikkstyringssentralene omorganiseres.  Her vil jeg advare mot å gå for fort fram. Dette handler både om lokalkunnskap, sikkerhet og trivsel.
  – For øvrig er det riktig at det skjer en fornying og modernisering av jernbanen på alle områder, men det skjer mye på kort tid!


Hanne LorentzenController i Område Sør, Kristiansand: 
  – Det er veldig positivt at jernbanedirektøren reiser rundt og tar seg tid til å høre hva vi ansatte har å si. Særlig nå, når så mange lurer på hva som kommer til å skje ved inngangen til 2017. 
  – På forrige rundreise var jeg opptatt av at kjerneorganisasjonen vår blir smidig. For meg er det viktig at de som jobber med drift og vedlikehold, får den statusen de fortjener. Det er stor oppmerksomhet rundt de store og fine prosjektene og mindre på dem som står på sent og tidlig for at togene skal gå. Heldigvis har vi fått til en økt satsing på vedlikehold. Vårt budsjett er økt fra 197 millioner kroner i 2010 til litt over 400 millioner i år. 
  – Jeg er spent på jernbanereformen. Dette kan bli bra. Vi må være et godt lag hele gjengen når vi skal forvalte den tilliten vi har fått fra Stortinget.


Knut Øivind Ødegård Tveita, arbeidsleder signal, Stavanger: 
  – For meg er det en god nyhet at Stavanger fortsatt blir fullverdig stasjoneringssted. Jeg er først og fremst opptatt av å ha en trygg arbeidsplass, og jeg trives godt i Jernbaneverket. Ei stund var det snakk om at de ville flytte oss til Bryne. Helt ærlig: Det ville vært litt kjedelig å måtte pendle. For i dag er jobben en ti minutters spasertur unna.
  – Omorganiseringen i Jernbaneverket har ikke vi som jobber ute merket seg mye til. Vi jobber omtrent som før. 
  – Hva jernbanereformen vil bety for oss, er jeg mer spent på. Du vet hva du har, men ikke hva du får!


Liv-Anja Johnsensignalmontør, Stavanger: 
  – Det er inspirerende at flere tar toget og at det satses på jernbane framover. Jeg begynte som lærling i 2011 og ble tilsatt i april i fjor, og jeg stortrives med gode kolleger og varierte arbeidsoppgaver. Her er alle på ett lag!
  – Det er stilig at jernbanedirektøren reiser rundt meg «eget» tog og tar seg god til oss å snakke med oss som jobber ute. Jeg blir på jernbanen!

Dette er gjort siden sist

Hva har skjedd etter jernbanedirektør Elisabeth Engers forrige rundreise i 2012/2013? Her er en kortfattet oversikt.

Det var i perioden desember 2012 til mars 2013 at jernbanedirektør ­Elisabeth Enger reiste Jernbane-Norge rundt med «Vi skal videre»-toget. Toget stoppet 26 steder, og det ble holdt 71 dialogmøter med 678 ­deltakere. I tillegg ble det avviklet to allmøter i Oslo og ett i Narvik.

Hva var de ansatte opptatt av? Og hvilke endringer er gjort siden den gangen?

ORGANISASJON
Mange sa at ansvarsforholdene var uklare og at Jernbaneverket som organisasjon hadde for mange ledd. Et skille mellom faglig ansvar og personalansvar ble oppfattet som kunstig. 
Jernbaneverket er blitt en enklere linjeorganisasjon med tydeligere lederansvar og færre nivåer. De ansatte har nå én leder som både har faglig ansvar og personalansvar.
MASKINER
«Vi må ha de riktige arbeidsmaskinene for å løse oppgavene,» var et mantra som gikk igjen under forrige rundreise. Mange maskiner var og er gamle og nedslitte. 
Jernbaneverket fornyer nå maskinparken og satser i størst mulig grad på standardiserte arbeidsmaskiner til fellesfaglig bruk.
UTSTYR OG HJELPEMIDLER
Fagarbeidere etterlyste hensiktsmessige hjelpemidler og enklere tilgang til utstyr ute på jobb. 
Fagarbeidere bruker nå nettbrett og/eller bærbar PC ute i anleggene, og det er enklere å få tak i utstyr og materiell.
REGLER OG PROSEDYRER
Et gjennomgående ønske blant medarbeiderne var å forenkle prosedyrer og regelverk for å kunne gjøre en mer effektiv jobb.
Både styringssystemet og teknisk regelverk oppdateres systematisk på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukerne. Et stort effektiviseringsprogram er gjennomført.
ARBEIDSTID OG SPORTILGANG
Mer effektiv bruk av sportilgang og ar­b­eidstid ble etterlyst, samt at utbyggingsprosjekter og vedlikeholdsarbeider ses i sammenheng.
Jernbaneverket satser mye på å få gjort mest mulig arbeid under planlagte stans i togtrafikken. På bestemte strekninger uten fjernstyring er det også gitt økt adgang til å igangsette arbeider etter at tog har passert – før det kommer til første betjente stasjon. Nye planleggingsverktøy og oppdatering av teknisk dokumentasjon skal øke effektiviteten.
SAMARBEID
«Samarbeid på tvers er alfa og omega, spesielt i forkant og underveis i prosjekter». Det var et synspunkt som gikk igjen.
Den nye organisasjonsmodellen med en stor infrastrukturdivisjon gir bedre mulighet for samarbeid mellom utbygg­ingsprosjekter, fornyelsesprosjekter og de som skal drifte anleggene.
FAGKOMPETANSE
«Noen må ta ansvar for faglig samarbeid og faglig utvikling for å sikre fagkompetansen,» var et synspunkt som gikk igjen under forrige rundreise.
Jernbaneverket har opprettet nytt kompetansesenter som skal sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i jernbanesektoren. Traineeprogrammet er utvidet med stor suksess, og Jernbaneverket tar ansvar for opplæring av lærlinger for hele jernbanesektoren.