Jernbanemagasinet banner
Desember 2015

Nær Europa-toppen

Det er kanskje ikke helt til å tro, men tallenes tale er klar: Persontogene er blant de mest punktlige i Europa. Norge ligger på linje med Sveits!

Ved utgangen av oktober viser statistikken at sveitserne har en punktlighet på 88,3 prosent innenfor en margin på tre minutter mens Norge klarer 91,4 prosent innen 3.59. I Østerrike lå punktligheten, innenfor fem minutter, på 95,4 prosent. 
  Ser man på punktligheten innenfor en forsinkelsesgrense på tre minutter, ligger Norge og Sveits relativt likt. Sammenlignet med Danmark og Tyskland på seks minutter ligger vi et stykke opp på 90-tallet, og mellom disse to landene.
  Det departementale kravet til Flytoget er på hele 95 prosent. Den marginen har Fly-toget holdt godt gjennom hele 2015. Så er det en kategori i statistikken som kalles «Rushtid Oslo».  Dette gjelder lokaltrafikken inn og ut fra Oslo S. Der er ikke tallene like sterke. Prognosen, basert på tallene ved utgangen av oktober, er på 85,4 prosent. 

 Gledelig: Trafikk­direktør Bjørn ­Kristiansen gleder seg over bedre punktlighet og millioner av nye passasjerer. Men banenettet kan ikke friskmeldes helt. Foto: Øystein Grue

Vendepunktet. Etter skrekkvinteren 2009/2010 utviklet man en metodikk som siden har gitt bedre punktlighet. 2010 ble derfor et vendepunkt. 
  – Når det gjelder å forbedre punktlighet, tenker vi gjerne på tradisjonelt vedlikehold, men stasjonsopphold er også viktig. Sektormerking er et veldig bra tiltak, som vil gi økt punktlighet. Tenk bare på de som kommer med rullestol eller barnevogn. I sum gir denne informasjonen et mer effektivt transportsystem, sier Kristiansen. 
  Jernbaneverket legger press på togselskapene for å øke punktligheten, men Kristiansen er imponert over det de samme selskapene har klart å få til. En kartlegging NSB har gjort, viser at forsinkelser knyttet til stasjonsopphold utgjør cirka 35 prosent av de forsinkelsene NSB er ansvarlige for. 

Ikke friskmeldt. – Nå ser vi at arbeidet med vedlikehold og fornyelse bærer frukter. Likevel kan ikke banenettet friskmeldes helt. Trøbbel på Skøyen, for eksempel, betyr at da står hele Oslo. Slikt fører til mye ulempe, sier Kristiansen, og legger til at Jernbaneverket sliter med enkeltfeil i infrastrukturen (ofte definert som signalfeil) som stopper store deler av trafikken og skaper problemer for de reisende.
  – Slike enkeltfeil bidrar også til å skape et dårligere omdømme for oss, sier han.
  – Hva med informasjon til de reisende?
  – Vi har et gammelt system som nå skal byttes. «Kari» vil det nye systemet hete. Dette systemet vil bli «state of the art» og kommer til å gi mange nye og forbedrede muligheter for å gi informasjon til de reisende. 
  For dette prosjektet er det satt av 45 millioner neste år, forutsatt at budsjettet blir vedtatt slik det nå foreligger.

Innenfor en forsinkelsesgrense på tre minutter ligger Norge og Sveits relativt likt.

Bjørn Kristiansen, direktør for trafikk og marked

Gods på 70-tallet. Nederst på punktlighetsstatistikken finner vi godstrafikken. Prognosen for inneværende år. er på 78,1 prosent.
  Kristiansen understreker at all trafikk på jernbanenettet er en del av et system. Det vil si at forsinkelse på ett tog vil forplante seg til andre, samtidig som det kan bli vanskelig å få tilpasset ruten til «slottiden» for dette toget. Dette arbeides det hardt med å få forbedret for godstogene. 
  – Et godstog står ofte på terminalen i flere timer i forbindelse med lasting og lossing, så der snakker vi helt andre marginer enn for persontrafikk. NSB-eide CargoNet har for eksempel en definisjon på punktlighet der det heter at de skal gå innenfor en ramme på 15 minutter, forklarer Kristiansen.
  Malmtrafikken fra Kiruna til Narvik er ikke med i disse tallene. Her er det for øvrig satt i gang flere tiltak for å bedre punktligheten.
  Konklusjonen er imidlertid at helheten beveger seg i riktig retning, og at Norge er i klasse med de beste i Europa. Intet mindre.

Punktlighet - Alle persontog i prosent