Jernbanemagasinet banner
August 2015

Toget slår alle rekorder

– Jeg ville aldri kjørt bil til og fra Oslo hver dag! Det sier Anja Lyng Bækken. Med tre tog i timen mellom Eidsvoll og Oslo er toget hennes naturlige transportvalg. Stadig flere tenker som henne. «Togrevolusjonen» på Østlandet har gitt rekordstor trafikkvekst.

Foto: Brian Cliff Olguin

En halvtime med tog til Oslo er veldig deilig. Mange av våre naboer har kjøpt bolig i Eidsvoll på grunn av toget (Anja Lyng Bækken)

Foto: Brian Cliff Olguin

Den store ruteomleggingen på Østlandet, som er gradvis gjennomført fra 2012 til desember i fjor, har ført til en ren-essanse for jernbanen. Bare de fire første månedene i år hadde regiontogene til NSB en trafikkvekst på 5,2 prosent. Og økningen har bare fortsatt.  

Hvis Ruter hadde hatt en like sterk vekst som jernbanen, ville biltrafikken minket.

Tom Ingulstad, persontrafikkdirektør i NSB

Enda kraftigere har veksten i tilstrømmingen til lokaltogene vært: Fra 2011 til i dag har veksten i pendlertrafikken vært på sju prosent – hvert år!

  – Sju-åtte prosent årlig vekst har aldri skjedd før i den norske jernbanens historie, sier NSBs persontrafikkdirektør Tom Ingulstad. – NSB og Jernbaneverket har gjort jobben på Østlandet – sammen med våre bevilgende myndigheter. Og jeg vil si gjort den med glans. For åtte-ti år siden var anklagen fra Oslo og Akershus at staten ikke gjorde jobben sin. Togtilbudet ble som det var og bidro ikke til å løse trafikale problemer. Det bildet er nå snudd helt. Toget erobrer markedsandeler og har gjort mer enn den jobben toget skal gjøre. Hvis Ruter hadde hatt en like sterk vekst som jernbanen, ville biltrafikken minket, slår Ingulstad fast. 
  Langt flere velger toget – og vil satse på toget. 

Går til stasjonen. Anja Lyng Bækken (31) bor sammen med Tore Andre Bekkeng (31). De har kjøpt seg hus rett utenfor Eidsvoll sentrum, endestasjonen for Gardermobanen som er blitt et knutepunkt i den nye rutemodellen. 
  – Kravet mitt var at jeg kunne gå til stasjonen, og det hjalp godt på med tre tog i timen, sier den kvinnelige fysikeren, som er lærer på Sonans videregående skole i Oslo. Der får hun brukt sine faglige evner som fysiker, og trives så godt at hun ønsker å pendle.

Egen bolig: Mens Anja pendler med toget, har samboer Tore André Bekkeng kort avstand til jobben, der han utvikler utstyr til bruk i verdensrommet …

Jernbanestopp rett utenfor Oslo. Samboeren har flyttet med sin egen oppfinnelse - et instrument som skal monteres på satellitter ute i verdensrommet og registrere hvordan nordlyset påvirker GPS. Bekkeng jobber på teknologibedriften EIDEL som ligger i nabolaget og leverer utstyr til romfartsindustrien. 
  – Til å begynne med var det jeg som pendlet fra Oslo til Eidsvoll, beretter han. Og det er det flere kolleger som også gjør. 
  – Dette er ikke et sted på landet, men en jernbanestopp rett utenfor Oslo! erklærer sjefen hans Tore Havstein, som allerede i 2010 parkerte bilen og begynte å reise kollektivt mellom Bærum og Oslo. 
  – I tid har Eidsvoll omtrent samme avstand til Oslo sentrum som Sandvika, påpeker han og legger til: – Etter at togene begynte å snu på Eidsvoll, er de nesten alltid i rute!

Rett utenfor Oslo: Tore Havstein togpendler mellom Bærum og bedriften han leder i Eidsvoll.

Må stå. Fullt så rosenrødt ser ikke læreren på situasjonen: – Hvis jeg er forsinket på skolen, sitter en hel klasse og venter. Så jeg beregner god tid. 
  – Er det ofte forsinkelser?
  – Nei, det vil jeg ikke si. Jeg kjenner likevel på en usikkerhet når vi blir sittende og vente på grønt lys i Romeriksporten. Når det først oppstår feil, kan det plutselig ta lang tid. 
  Anja Lyng Bækken går hjemmefra kl 06.25 og tar toget til Oslo etter en spasertur på et drøyt kvarter. 
  – En halvtime med tog til Oslo er veldig deilig. Mange av våre naboer har kjøpt bolig i Eidsvoll på grunn av toget, forteller hun, men legger til: 
  – I rushtida må vi stå på toget. Tenk om de kunne bruke noen av veimilliardene på tog!

Til Oslo: Anja bor i Eidsvoll og jobber som lærer i Oslo.

Fullt i rushtid. Tom Ingulstad innrømmer at den sterke trafikkveksten har kommet litt som julekvelden på kjerringa. 
  – Vi hadde regnet med fire-fem prosent i perioden etter ruteendringen og at veksten ville flate ut naturlig etter hvert. Når økningen blir seks-åtte prosent og du ganger opp dette over noen år, så blir det en rentesrenteeffekt som gir kraftige utslag. Vi trodde vi hadde nok rullende materiell slik at vi kunne skifte ut de eldste togene og kanskje tilgodese Bergensbanen med moderne tog. Men samme hva vi setter på nå, så blir det fullt! 
  – I dag er det ståplasser nordfra før Eidsvoll. Når dobbeltsporet Langset–Kleverud langs Mjøsa er ferdig, kan frekvensen økes fra Hamar. Det vil hjelpe, men bare en kort periode. Vi blir fort innhentet av ståplasser fra Asker og inn til Oslo og fra Eidsvoll og innover. På Kongsvingerbanen er det ståplasser fra Fetsund. Det er for langt å stå, medgir persontrafikkdirektøren.

Vil ha flere tog: «Tenk om de kunne bruke noen av veimilliardene på tog!».

Nytt tog hver måned. – Når blir det satt inn flere og lengre tog?
  – Vi er nå oppe i en bestilling på 81 togsett og vil i praksis få levert ett nytt tog hver måned fram til neste høst.
  – Men togene må også ha et sted å gjøre av seg når de ikke er ute og kjører?
  – Ja, og hensetting er det mest kritiske. De togene vi får fram til neste høst, har vi plass til. Deretter er det gjort en jobb sammen med Jernbaneverket for å se på om togene kan parkere i togspor, om det er mulig å få dem rengjort der, om strømforsyningen tåler flere tog og så videre. Svaret er at vi kan få plass til et tjuetalls tog. Vi kan altså oppnå ekstra kapasitet mange steder. Unntaket er Østfoldbanen, der det ikke er plass til verken flere eller lengre tog. 

Halv pris. De togene Anja Lyng Bækken reiser med, stopper på Gardermoen. Hennes pendlertog fungerer altså som flytog. Fra at NSB betjente Norges hovedflyplass med ett raskt tog i timen, kjører de nå med tre. Og folk strømmer til – kanskje også på bekostning av Flytoget. 
  – I rettferdighetens navn, på grunn av takstsamarbeidet i Oslo og Akershus, kjører vi for halv pris sammenliknet med Flytoget. Mellomlegget blir betalt av Oslo og Akershus. Med vanlig kilometerbasert NSB-takst ville vi kanskje ligget på 130-140 kroner for Oslo S-Oslo lufthavn, forklarer Ingulstad og legger til:

Samme oppgave. – Denne suksessen utfordrer rammeverket. Når du skal ha den samme rabatten på tog som for buss på de lange reisene i Ruter, får du disse litt ulogiske prisutslagene. Det er bra for folk, men det belaster samarbeidet som tar sikte på å utjevne konsekvensene av disse takstforskjellene. 
  I en tid hvor flytrafikken har stagnert, blir flypassasjerer et mindre marked å dele på. Når noen øker, får andre mindre. 

– I det lange løp, selv om Flytoget merker en utflating i veksten og vi tar en større andel av markedet, vil det svekke dere resultat. Men de er jo eid av staten de også og har egentlig samme oppgave som oss, å få kollektivtrafikken opp. Vi er jo ikke uvenner, verken med Ruter eller Flytoget, for vi har den samme oppgaven alle sammen – å drive et best mulig kollektivsystem som får folk til å reise kollektivt, avslutter persontrafikkdirektør Tom Ingulstad i NSB.

 Punktlighet for tog til og fra Gardermoen og Eidsvoll første halvår. NB! Vi beklager feil i den trykte utgaven av Jernbanemagasinet. Denne grafikken viser riktige tall.