Jernbanemagasinet banner
August 2015

Nye tømmerterminaler

På Koppang oppgraderes en gammel tømmerterminal til en topp moderne terminal med solid dekke og nytt spor tilpasset lange tømmertog. Også flere andre terminaler fornyes.

Masseutskiftning: Prosjektleder Jon Lillegjære på grushaugen hvor Koppang tømmerterminal moderniseres. Foto: Harald Vingelsgård.

– Her har det vært gjørmete for tømmerbilene i vårløsninga, sier prosjektleder Jon Lillegjære i Jernbaneverket der han står på Koppang stasjon på Rørosbanen i Hedmark. 
  På hele området er det skiftet ut store mengder masse og tilkjørt grus og sand for å gjøre grunnen stabil for tog, biler og maskiner.  
  På begge sider av det nye 550 meter lange sporet bygges asfalterte veier og lagringsplass for tømmer.  

Fantastisk. – Vi får en superterminal, sier Ove Bergjord, daglig leder i selskapet Tømmerterminal AS. Han snakker på vegne av de som kjører tømmerbilene. 
  Tømmeret kommer for det meste fra Glommen Skog og skal til gigantselskapet Stora Enso. Det fraktes med andre ord på med tog til treforedlingsindustrien i Sverige. 
  Hittil er det kjørt 120 000 kubikkmeter tømmer via Koppang-terminalen i året. Det kan bli mye mer i fremtiden, med moderne terminal.  

Fantastisk. Vi får en superterminal.

Ove Bergjord, daglig leder i Tømmerterminal AS

Enklere – raskere – sikrere. Før måtte tømmertogene deles opp og settes på flere spor. Nå bygges ett spor for opptil 450 meter lange tog. Det gjør driften enklere og raskere, og ekstra sikkerhetspersonell i forbindelse lasting og lossing blir ikke nødvendig.
  Koppang tømmerterminal skal stå ferdig ved månedsskiftet november-desember. Prisen blir på om lag 70 millioner kroner og inkluderer erverv og riving av et industrianlegg samt oppkjøp av to boligeiendommer på området. 
  – Terminalen er bygget med «buttspor», men sporet kan forlenges for gjennomkjøring av tømmertog i fremtiden, sier prosjektleder Jon Lillegjære.

Kobles: Koppang tømmerterminals nye spor kobles på sporet til høyre i bildet.

Flere tømmerterminaler. Flere andre norske terminaler blir også modernisert. Norsenga tømmerterminal på Kongsvinger er en av dem. 
  – På Norsenga legges to nye spor. Her legges- asfalt på alle veier og lunneplasser, sier prosjektsjef Åge Knutsen og forsikrer at termi-nalen nå skal tåle tunge tømmerlastere, -tog og -biler. 
  Selv om Norsenga tømmerterminal ble oppgradert for noen år siden, må den dimensjoneres opp for dekke den økende etterspørselen etter tømmerfrakt med jernbane.
  Prosjektet er beregnet å koste 30 millioner kroner og være ferdig 1. november.
  Også tømmerterminalen på Nesbyen oppgraderes med nytt spor.

Flere scenarier. De siste fire-fem årene har eksporten av tømmer økt kraftig etter at store hjørnesteinsbedrifter i norsk trefored-ling er lagt ned. 
  I Norge finnes mange små terminaler. Skal disse oppdateres eller er det bedre å bygge nye og større terminaler? Og hvor skal fremtidens terminaler ligge?
  Terje Sivertsvoll i Jernbaneverket jobber i disse dager med ny strategi for fremtidens tømmerterminaler i Norge: – Ett scenario er at det blir mer eksport av tømmer, et annet at ny industri vil ta imot mer tømmer i Norge. Vi må finne løsninger for begge scenariene, sier prosjektlederen.
  Hvem skal eie fremtidens tømmerterminaler? Det er et annet viktig strategisk spørsmål. Nå eier Jernbaneverket noen fullt og helt, andre steder kun sporet. Det finnes også private terminaler.

 

Stort behov. Tømmeret som kjøres på jernbanen i Norge, fraktes for det meste på Røros-banen, Solørbanen, Dovrebanen, Kongsvinger-banen og Østfoldbanen. I tillegg kommer det noe fra Buskerud og Telemark. For tiden fraktes det ikke tømmer på jernbane nord for Dovre.
  – Sammen med tømmernæringen ønsker vi å finne en effektiv måte for transport av tømmer, opplyser Kjell Maudal, leder for terminaler i Jernbaneverket. Han har tro på at det i åra framover vil være et stort behov for tømmertransport på jernbanen i Norge.

Spor og asfalt: Sterkt trafikkerte Nors¬enga tømmerterminal ved Kongsvinger oppgraderes – igjen.