Jernbanemagasinet banner
April 2016

Storfornøyde lærlinger

Læringene som begynner på jernbanen, er langt mer fornøyd enn lærlinger flest. Det viser en nasjonal spørreundersøkelse gjennomført av Utdanningsdirektoratet.

Samhold og samarbeid: Lærlinger innen jernbanesektoren trives bedre og føler de lærer mer enn gjennomsnittet av lærlingene. Veileder John Kåre Gylland (t.v.) og lærling Oddbjørn Larsen er tett på hverandre i læretida og tar gjerne samse tak. Foto: Lena Knutli

Da Oddbjørn Larsen (19)
skulle ha praksis i anleggsmaskinfaget, anbefalte læreren ham å søke praksisplass hos Jernbaneverket på Støren. Der trivdes han så godt at det ballet på seg med flere runder i praksis. Da muligheten bød seg til å søke lærlingeplass, slo han til. Nå er han helt sikker på at han har valgt riktig yrkesvei. Det er han ikke alene om.
    Lite frafall og det faktum at 62 av 63 lærlinger avla og bestod fagprøven i fjor, underbygger at lærlingeordningen i jernbanesektoren er på stell. Men slik har det ikke bestandig vært.
    Før 2007, da Opplæringskontoret for jernbanesektoren ble opprettet, var opplæringen av lærlingene mer tilfeldig. 

Vi skal lyse ut en flerårig kontrakt på pakking allerede i sommer. Da vil vi stille som krav til de som vil konkurrere om den kontrakten, at de tar inn lærlinger.

GORM FRIMANNSLUND, infrastrukturdirektør

Opplæringskontoret
– Tidligere var det personavhengig hvor god opplæring den enkelte lærling fikk. Det er opplæringskontoret som har sørget for at vi har fått et strømlinjeformet og profesjonelt utdanningsløp, forklarer seksjonssjef ved kompetansesenteret og styremedlem i opplæringskontoret, Bente Tangen.
    I følge Tangen er det noen grep fra opplæringskontoret som mer enn noe annet har sørget for å bringe fagutdanningen innen sektoren opp og fram: Tidspunktet for søknadsfrist ble flyttet fra sommeren til mars. Det ga bedre kvalifiserte og mer motiverte søkere. Det andre grepet består i at de som søker lærlingeplass, må gjennom et ordentlig jobbintervju. Det tredje er at alle som tar inn lærlinger på jernbanefagene, i år er det åtte virksomheter, alle er med i styret for opplæringskontoret.
    – En ting er at vi har fått til en felles møteplass som bidrar til utvikling og kvalitet i opplæringen. En annen er at vi har fått på plass en felles rekrutteringsstrategi og markedsføring av jernbanefagene mot målgruppen. Ett konkret tiltak er www.banefag.no som er en felles portal for alle bedriftene som tar inn lærlinger og et sted rådgiverne ved de videregående skolene, elevene og foreldrene kan søke informasjon. 

Illustrasjon: REDINK

Trives med mangesysleri
Som lærling får Oddbjørn Larsen være med på litt av hvert og får utfordret seg selv. Det liker han:
    – Jeg trives med å gjøre litt forskjellig. Klarer ikke å sitte rolig lenge og vil helst være ute, sier han.
    For veilederen, John Kåre Gylland, er det som å høre et ekko av seg selv:
    – Sånn tenkte jeg også. Jeg må være ute. Det fine med det, selv om man gjør det samme flere dager på rad, er at dagene ikke blir like ens lell. Jeg har følt meg privilegert som har fått lov til å holde på sånn, sier veteranen.
    Nå går de to i hælene på hverandre. John Kåre har mer enn 40 års erfaring på hele jernbanenettet i Norge inklusive Ofotbanen og faktisk litt i Sverige også da Baneservice hadde oppdrag i Borlänge–Falun-området. Nå skal lærlingen høste av hans kunnskaper. Særlig om sporets trasé, sporgeometri og håndtering av temperatur og kapping av skinnegang som er så viktig å kunne for en banemontør. Men også om alle andre oppgaver en banemontør må løse. 

Illustrasjon: REDINK

Lærer av lærlingen
Likevel hender det at rollene snus om og veilederen må rope på lærlingen og be om hjelp fra ham:
    – Vi «gamlingan» skriver ikke sikker jobb-analyse på rutinearbeid. På småjobber og rutinejobber lærte vi å passe oss. Det fikk holde. På dette feltet er det et generasjonsskifte på gang. De unge lærer å skrive en sikker jobb-analyse. Det hender jeg får påpakning for det. Så jeg sier til Oddbjørn at han får skrive den, han som har lært det, innrømmer Gylland. 
    Det samme gjelder de nye verktøyene som krever datakunnskaper. 
    – Alt skal snart kunne tas fram på et nettbrett. Slikt går lett inn hos ungdommene. Det er noe annet når vi gamlekara sitter og knoter med dette. Da er det lett å rope på Oddbjørn. Fremtida med bruk av slikt verktøy er jeg ikke noe redd for blant disse ungdommene, nei, sier John Kåre Gylland, som også er helt sikker på at lærlingene i jernbanefag blir attraktive på arbeidsmarkedet:
    – Arbeidsgiverne står klare til å ta i mot. Mange er i beita for fagfolk. Selv har jeg aldri gruet meg for å gå på arbeid. Jeg har hatt en fin arbeidsplass. Det håper jeg at disse lærlingene våre også får.
    Oddbjørn Larsen er heller ikke redd for at han utdanner seg til arbeidsledighet. Om det blir en jobb i Jernbaneverket eller i en privat bedrift, spiller mindre rolle for ham.
    – Jeg har allerede fått tilbud om jobb når jeg er ferdig, og det etter å ha vært lærling et halvt år!

SIDE VED SIDE: Veteranen John Kåre Gylland og lærlingen Oddbjørn Larsen lærer av hverandre. Gylland er på vei inn i pensjonisttilværelsen, Larsen på vei inn i arbeidslivet. Gylland skryter av arbeidsplassen han har hatt i mer enn førti år, Larsen vet allerede at han vil komme til å trives. Foto: Lena Knutli

Krav om lærlinger
Så lenge Jernbaneverket har vært avhengig av årlige budsjettbevilgninger, har det vært uaktuelt å kreve av entreprenørene at de skulle ha et lærlingeprogram. Det vil endre seg nå:
    – Vi skal lyse ut en flerårig kontrakt på pakking allerede i sommer. Da vil vi stille som krav til de som vil konkurrere om den kontrakten, at de tar inn lærlinger. Dette vil også gjelde andre fag når de blir lyst ut, opplyser Frimannslund.
    Et inntak på 75 lærlinger i året høres ikke spesielt høyt ut når det er mange som nå når pensjonsalderen samtidig. Det er ikke Gorm Frimannslund så redd for – med to unntak: For signalmontører og lokførere.
    – Vi skulle utdannet flere signalmontører. Men dessverre har vi ikke kapasitet til det. Når det gjelder lokførere, skal vi prøve å oppmuntre ungdommene til å ta denne utdanningen i forlengelsen av avlagt fagprøve. Når folk etablerer seg med familie, er det tyngre å gå løs på en slik utdannelse, erfarer Frimannslund.

Jobbmuligheter
John Kåre Gylland begynte på jernbanen tidlig på 70-tallet da det sist var et stort generasjonsskifte på gang. Da skulle NSB samtidig satse på moderne maskinelt vedlikehold. Arbeidstraktorer ble kjøpt inn. Det samme med pakkmaskiner, sporombyggingstog og en topp moderne trippelpakker som pakket tre og tre sviller om gangen.
    Nå går generasjonen fra 70-tallet av som pensjonister, og de vil etterlate seg et tomrom.
    Ved årsskiftet 2015/2016 var det totalt 166 lærlinger i jernbanesektoren. Bransjen står med åpne armer for å ta i mot alle som har et fagbrev i hånda. Likevel, mange synes det er rart at ikke Jernbaneverket sørger for å få dem ansatt hos seg.
    – Vi har fått et sektoransvar for opplæring og utdanning i jernbanefag fra Samferdselsdepartementet. Det innebærer at vi må dele på de lærlingene som blir utdannet, forklarer infrastrukturdirektør Gorm Frimannslund.
    De som får disse lærlingene på lønningslista til slutt, vil få motiverte og forberedte fagarbeidere. Det viser spørreundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet. Men det har ikke kommet av seg selv.
    – Nei, det er mange som bør være stolte av jobben som blir gjort og som er med og bidrar til at lærlingene både får solid opplæring i faget og trives, sier Gorm Frimannslund.

SJÅ HER GUT: Motorsag er ett av mange, mange verktøy en banemontør må beherske, bruken av den så vel som skjøtselen. Foto: Lena Knutli