Jernbanemagasinet banner
April 2016

Fra olje til bane

Oljenedturen bidrar til opptur for jernbanen. En rekke ingeniører omskolerer seg fra olje til bane. Det samme skjer innen flere fagområder.

Illustrasjon: Berit Sømme

Mellom Arna og Bergen pågår bygging av ny tunnel gjennom Ulriken, Norgeshistoriens første jernbaneprosjekt med bruk av tunnelboremaskin. Her har hele 11 av de 44 medarbeiderne i prosjektstaben bakgrunn fra olje- og gassvirksomhet. De er meget godt fornøyd med å ha sikret seg jobb i et utfordrende pionerprosjekt.
    – Når vi rekrutterer og bemanner våre nye prosjekter, får vi nå tre–fire bra kandidater der vi tidligere bare hadde én, sier prosjektsjef for Arna–Bergen, Hans-Egil Larsen. Han har selv bakgrunn fra privat entreprenørbransje. Det mulighetsvinduet som nå har åpnet seg som følge av nedgangstidene i oljebransjen, må utnyttes, mener han.

Jeg er imponert over det faglige nivået på jern­baneskolen.

JOSTEIN HEIMARK, prosjekt­leder signal Arna–Bergen

TUNNEL-TEAM: Prosjektlederne Johan Kråkenes (t.v.) og Jostein Heimark, dokumentkontroller Heidi Hofstad og prosjektstyrer Henning Skeie har alle erfaring fra oljebransjen. Nå bygger de dobbeltspor gjennom Ulriken fra Arna til Bergen.

Imponert

Jostein Heimark (51) fikk være med på oppturen i oljebransjen fra 2012 til 2015. Så var det bråstopp. Spesialistene ble sagt opp like raskt som de var blitt engasjert!
    Nå er han prosjektleder for signal- og sikringsanlegg i Arna–Bergen-prosjektet. Heimark er utdannet sivil-ingeniør ved NTH (nå NTNU) med mikrobølgeteknologi som fagområde. Han har vært med på å bygge radio-linkutstyr over hele verden og oppdaget raskt at hans bakgrunn var relevant for jernbanen.
    Etter fire måneders videreutdanning i signal- og sikringsanlegg på Norsk Jernbaneskole sist høst var han klar for jobben. Jernbaneverket betalte videreutdanningen. Heimark er imponert over det faglige nivået på jernbaneskolen og organiseringen av videreutdanningstilbudet i Jernbaneverket.
    – Jernbaneskolen på Grorud er fullt på høyde med både Nera og Aker Solutions da norsk telecom-industri var verdensledende, kvitterer han.
    – I den nye tunnelen og på stasjonene Bergen og Arna skal vi bygge et nytt elektronisk signal- og sikringsanlegg som skal «snakke med» det gamle relebaserte signalanlegget inntil gamletunnelen gjennom Ulriken er oppgradert. Utfordringen blir å løse dette steg for steg mens vi opprettholder best mulig kapasitet for passasjer- og godstrafikken.

Skikkelig artig! Snart skal jeg på ERTMS-kurs i Brüssel - Jochen Nils Schilling, omskolert til signal­ingeniør. 

Spennende
Jochen Nils Schilling (33) er egentlig spesialist innen marin kybernetikk og har jobbet i Kongsberg Maritime og sist for Aker Solutions. På disse stedene fordypet han seg i kontrollsystemer for skip og integrering av systemer for undervannsinstallasjoner.
    Høsten 2014 så han tegningen og søkte seg til Jernbaneverket, hvor han fikk jobb og omskolerte seg til signalingeniør.
    – Skikkelig artig! sier Jochen Nils Schilling.
    33-åringen, som er født i Tyskland og oppvokst i Trondheim, skal nå gjøre seg godt kjent på den over 372 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Steinkjer og Mo i Rana. Schilling er med i ei gruppe som skal forberede innføring av det felleseuropeiske signalsystemet ERTMS på Nordlandsbanen.
    Nå står han midt oppe i forberedelsen til det store signalskiftet på jernbanen, hvor gamle releanlegg skal byttes ut med moderne digitale systemer.
    – Til å begynne med fant jeg ikke helt min rolle, men nå opplever jeg å ha en spennende jobb, sier signalingeniøren, som understreker at han ennå har mye å lære.
    – Snart skal jeg på ERTMS-kurs i Brussel, sier Jochen Nils Schilling, som ser for seg en lang yrkeskarriere på jernbanen.

FAKTA 

Jernbane og sysselsetting

  • 7600. Jernbaneverket setter i år ut arbeider tilsvarende 7600 årsverk i det private markedet. 
  • 4200 av årsverkene gjelder oppdrag knyttet til vedlikehold, fornyelser samt mindre og mellomstore investeringer.
     
  • 3400 årsverk fordeler seg på de store prosjektene: Oslo–Ski, Arna–Bergen, Farriseidet–Porsgrunn og Holm–Nykirke. På disse stedene skal det til sammen bygges 65 kilometer med jernbane. 
  • 4424. Jernbaneverket har i skrivende stund 4124 fast ansatte medarbeid­ere. I tillegg kommer 163 lærlinger, 100 midlertid­ige og 37 pensjonister som bidrar med nyttig kunnskap. Mye nyrekruttering skjer innen signal og tele: Siden begynnelsen av 2015 er det ansatt 49 ingeniører, og i løpet av våren skal det ansettes ytterligere 32 ingeniører innenfor dette fagområdet. 

Dette blir helt topp!
– Jeg har aldri kommet til noe sted der jeg har følt meg hjemme så raskt, sier Anita Baksaas (40). Hun har nettopp begynt i ny jobb som dokumentkontroller på Follobanen.
    Bibliotekaren fra Oslo har hele sitt voksne liv jobbet med dokumentasjon, fortrinnsvis tekniske dokumenter – tidligere for Aker Solutions og Statoil, der hun jobbet fram til 1. mars i år.
    I Statoil var hun såkalt LCI-koordinator: – Life Cycle Information omfatter all dokumentasjon som er nødvendig for å bygge, teste, verifisere, operere, reparere og vedlikeholde et anlegg eller utstyr.
    En underkjent LC-leveranse kan stoppe overtakelse fra prosjekt til drift. Så jobben i Statoil besto i å navigere prosjektet i havn med en godkjent LC-leveranse i henhold til kontrakt- og myndighetskrav.
    Etter at hun kjente at det begynte å brenne under føttene innen olje og gass, var Anita Baksaas klar på at hun ville inn i en fast og trygg jobb. Valget sto mellom Statnett og Jernbaneverket, og hun angrer ikke på sitt valg.
    – Her er jeg blitt tatt imot med åpne armer.  Jernbaneverket har mange spennende prosjekter. Så dette tror jeg blir helt topp! 

Jeg har aldri kommet til noe sted der jeg har følt meg hjemme så raskt. Anita Baksaas, dokumentkontroller Follobanen

Midt i blinken
Heidi Hofstad (43) er også utdannet bibliotekar. Trønderen jobbet først ni år ved Handelshøyskolen BI i Sandvika/Nydalen før hun i 2007 flyttet til Bergen for å jobbe ved byens universitetsbibliotek. I 2011 begynte hun som konsulent for Statoil.
    Etter tre lærerike år i oljebransjen fant hun at tiden var inne for å søke jobber i andre bransjer.
    – Da stillingen som dokumentkontroller i Arna–Bergen-prosjektet dukket opp, var dette midt i blinken, sier spesialbibliotekaren, som de senere år har vært systemansvarlig og jobbet med opplæring og brukerstøtte i programvare som ProaArc, Saksrom, eRoom og eSAM. Dette er systemer som benyttes i prosjektorganisasjoner, enten det er i offentlige eller private bedrifter. I et prosjekt som Arna–Bergen handler det om å ha full kontroll på alle versjoner av dokumenter, tegninger og kontrakter.

Når det gjelder styring av prosjekter, har nok oljebransjen et forsprang på Jernbaneverket. Men det skal vi ta igjen!

HENNING SKEIE, prosjektstyrer

Flying start
Henning Skeie (31) er yngstemann i Arna–Bergen-prosjektet med erfaring fra olje og gass. Han har et sterkt ønske om å prøve noen nytt og få være med på den storstilte satsningen på jernbaneprosjekter.
    – Det tar naturligvis noe tid å forstå jernbanefaget og begreper som brukes, og å få en god oversikt over prosjektet. Jeg er blitt svært godt mottatt i Jernbaneverket og opplever de tre første månedene som en flying start.
    Siviløkonomen fra Norges Handelshøyskole har med seg flere års erfaring med prosjektstyring fra leverandørsiden i oljebransjen.
    – Når det gjelder styring av prosjekter, har nok oljebransjen et forsprang på Jernbaneverket. Men det skal vi ta igjen! sier Henning med pågangsmot og utålmodighet. – Som prosjektstyrer følger jeg opp økonomien i kontrakter med rådgivere og entreprenører, jobber med usikkerhetsanalyser og fremskaffer beslutningsunderlag for ledelse på ulike nivå. Mitt ansvar er å sørge for at skatte-betalernes penger blir brukt både fornuftig og effektivt.

FAKTA

Mest norske firmaer

Selv om enkelte oppdrag er gitt til utenlandske entreprenører, skapes en betydelig sysselsetting i norske firmaer.

Follobanen: På det største utbyggingsprosjektet, Follobanen, har italienske Condotte ansvar for de første kompliserte tunnelarbeidene. Hittil er det inngått avtale med 36 selskaper, hvorav 31 er norske.

Spansk-italienske Acciona Ghella, som skal drive 18,5 km av den 20 km lange tvillingtunnelen med tunnelboremaskiner, har så langt avtale med om lag 200 underentreprenører og leverandører. 75 prosent av disse er norske. Om lag 200 av de 540 arbeiderne som nå jobber på Åsland, er norske.

Spanske OHL, som har ansvar for nye Ski stasjon og dagsonen mellom Langhus og Ski, har inngått avtale med 25 selskaper for anleggsarbeid, hvorav 24 er norske. Rundt 80 prosent av de 284 bygge- og anleggsarbeiderne er nordmenn. Follobaneprosjektet har en stab på 91 fast ansatte og omtrent like mange innleide (90).


Vestfoldbanen: Hovedbildet har vært at om lag 70 prosent av arbeiderne er norske og 30 prosent utenlandske, uavhengig av hvor firmaet kommer fra. Trenden på Farriseidet–Porsgrunn-prosjektet er at antall utenlandske går ned nå når de store grunnentreprisene er i ferd med å avsluttes. Det samme har vært tilfelle på Holm–Nykirke, der grunnentreprenørene er ferdige. De to prosjektene har en samlet stab på 88 fast ansatte og 54 innleide.


Arna–Bergen: Arbeidsfellesskapet JV Skanska Strabag, hvor Strabag har erfaring med tunnelbore­maskin fra tallrike prosjekter, har i øyeblikket 141 arbeidere på fulltid gjennom 12 underentreprenører. I øyeblikket er 43,3 prosent nordmenn og 56,7 pros­ent utenlandske. Nye oppdrag signeres stadig, og norske entreprenører gjør det godt i konkurranse med utenlandske. Arna–Bergen-prosjektet har en stab på 44 medarbeider hvorav fem innleide.

 

Allsidig bakgrunn
– Utfordringen er å ha god tverrfaglig koordinering i entreprisene, mener byggingeniør Johan Kråkenes (61). Han opplever at han får full uttelling for sin allsidige erfaringsbakgrunn som tømrer og rådgivende ingeniør i prosjektlederjobben på Arna stasjon.
    – Jeg gleder meg hver dag over å få jobbe i lag med mange flinke folk, med variert og relevant erfaring.
    Ombygging og oppgradering av Arna stasjon utføres samtidig som det er full togtrafikk over stasjonsområdet.
    – Når den nye jernbanetunnelen etter planen skal være klar i 2020, skal all trafikk gå i den nye tunnelen mens eksisterende tunnelen oppgraderes.  Vi har dessuten mange berørte naboer, en kirkegård, E16 og et omfattende anleggsområde inn mot en av Norges tettest trafikkerte jernbanestrekninger, sier Johan Kråkenes. Han var innstilt på å jobbe som selvstendig takstmann etter fire måneder på ventelønn som følge av oljenedturen i 2014. Da Jernbaneverket trengte en prosjektleder med erfaring fra bygging, massehåndtering og grensesnitt mot mange entrepriser, var eldstemann i Arna–Bergen-prosjektet den sterkeste blant søkerne.

Jeg trives kjempe­godt. Det er bare sunt å fornye seg.

GEORG NIELSEN, SHA-rådgiver, Ski

Flyttet til Ski
Georg Nielsen (55) fra Grimstad mangler heller ikke allsidig erfaring: Som ung gutt dro han til sjøs. Etter et par år ute gikk han i land for å begynne i Nordsjøen, der har han gått gradene.  Det meste av tida jobbet han på Ekofiskfeltet. Unntaket var fire år på Mongstad-anlegget, hvor han var formann og plassleder.
    Etter hvert spesialiserte Nielsen seg på prosjektledelse, med vekt på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Utsiktene var lenge lyse, men i august i fjor var det brått stopp. Georg Nielsen tok grep og flyttet til Ski, hvor han jobber som rådgiver innen SHA (Sikkerhet, helse, arbeidsmiljø) for Follobanen. Han må imidlertid omstille seg fra å jobbe operativt til å være rådgiver i et prosjekt med totalentreprise.
    – Det er en overgang, men vi snakker godt med entreprenørene, forsikrer SHA-rådgiveren, og legger til: – Her er mange fine folk, og jeg trives kjempegodt. Det er bare sunt å fornye seg!

FLYTTET: Georg Nielsen dro til sjøs som ung gutt og har gått gradene i Nordsjøen. I august i fjor tok han grep og flyttet til Ski for å bygge jernbane.

Lisbeth Tokle
Prosjektstyrer, Infrastrukturprosjekter

– Jeg er på rett plass til rett tid, i et inspirerende og allsidig fagmiljø med 40 kolleger som jobber godt sammen, sier Lisbeth Tokle. Hun kom til Jernbaneverket i desember 2014 og ønsket forandring fra en internasjonal, oljerelatert jobb hvor mye foregikk i telefonmøter til alle tider på døgnet. 

Andrew Croucher
Senioringeniør signal, Utbyggingsprosjekter Øst

– Dobbeltsporet Eidsvoll–Hamar vil gi betydelig samfunnsnytte, fastslår Andrew. Han har militær karriere i britiske Royal Electrical and Mechanical Engineers – blant annet som flytekniker, og jobbet med riving og sanering av gamle oljetankanlegg for Statoil før han begynte med signalanlegg mellom Venjar og Sørli. 

Bente Vaage
Førstekonsulent, Teknisk dokumentsenter

– Jeg jobber med å få all teknisk dokumentasjon for Bergensbanen oppdatert og tilgjengelig 24/7. Dette vil effektivisere drift og vedlikehold betydelig, sier Bente. Etter økonomiutdanning på BI jobbet hun 17 år i SAS og dernest to og et halvt år i Aker Solutions før hun begynte i Jernbane-verket i september 2015.

Arild Næss
Signalavdelingen, Veisikringsanlegg

– Jeg kom til Jernbaneverket like før den store panikken i oljebransjen og har 13 års erfaring i elektronikk og automasjon. Jobbet med subsea produksjonssystemer og vedlikehold av oljebrønner i Nordsjøen, Afrika, Asia og Sør-Amerika. Jernbane er det store satsingsområdet fremover med mange spennende oppgaver.

Trine Helle Simmenes
Geolog, Bergensbanen/Vossebanen

– Vi var 69 som konkurrerte om geologstillingen på Bergensbanen i januar 2016, forteller Trine Helle Simmenes. Hun trakk det lengste strået og skal jobbe med rassikring på Vossebanen. Simmenes tar doktorgrad på de rasutsatte fjellene i Vaksdal og har bakgrunn fra forsknings-avdelingen i Statoil.

Håkon Saltveit
Prosjektstyrer, Intercity Moss

– Det føles som å ha vunnet i Lotto! sier Håkon Saltveit etter napp i Jernbaneverket da han sto uten jobb etter mer enn 10 år i oljeindustrien og flyttet fra Stavanger til Oslo høsten 2015. Han har primært arbeidet med ressursstyring og prosjektstyring, men har også erfaring fra anlegg/feltarbeid. Nå har han ansvaret for planlegging og styr-ing av fremdrift i Mosseprosjektet. 

Nedturen i oljebransjen har lært meg at Norge trenger flere bein å stå på.

THERESE ERIKSEN, dokumentkontroller

Therese Eriksen
Dokumentkontroller

– Nedturen i oljebransjen har lært meg at Norge trenger flere bein å stå på og arbeidsplasser utenfor oljesektoren i fremtiden. Det sier den første dokumentkontrolleren som ble ansatt i Arna–Bergen-prosjektet i 2013. Therese (38) er sikker på at all erfaringen fra olje og gass kan utnyttes på andre samfunnsområder, som i bygging av ny jernbane.

Torstein Standal
Prosjekteringsleder underbygning

– Jeg gleder meg over å få være med å bygge første etappe av dobbeltsporet jernbane fra Bergen til Voss, sier byggingeniøren (34) fra Høyskolen i Ålesund. Han trodde prosjektering i 3D var en selvfølge i Jernbaneverket. I Statoil jobbet Torstein blant annet med testing av installasjoner i det såkalte «månelandingsprosjektet» på Mongstad. 

Svein Are Orheim
Prosjekteringsleder signal

– Å få til en smertefri overgang fra 1960-talls relebaserte signalanlegg til nye elektroniske sikringsanlegg blir utfordrende, sier automasjonsingeniøren fra Nordfjord som er blitt signalingeniør med kontor i Bergen. Svein Are (32) har blant annet bakgrunn fra Mongstad-anlegget og oppdrag på Statoils installasjoner på Oseberg-feltet. Han skryter av signalingeniørkurset på Norsk Jernbaneskole i høst. 

Jørgen Karlgård Rydheim
Prosjekteringsleder

 – Det er ingen tvil om at også Jernbaneverket har mye å lære av oljebransjen, sier Jørgen K. Rydheim (34), som jobbet i Aker Solutions før Arna–Bergen-prosjektet. Før dette var han nærmere fire år i Bybaneprosjektet i Bergen. Han er opptatt av å oppnå enighet om hva som er «godt nok» for å unngå kostnadsøkninger.