Jernbanemagasinet banner
2014

Småjobber er kostbare

Mens Folketinget i Danmark har inngått et politisk forlik som gjør Banedanmark i stand til å fornye det danske jernbanenettet i løpet av noen år, vet ikke Jernbaneverket hva de har å rutte med neste år før ved årsskiftet. Det gir kostbart og lite effektivt vedlikehold.

Foto: Marthe Amanda Vannebo
Foto: Marthe Amanda Vannebo

– Det første utkastet til vedlikeholdsbudsjett vi fikk for 2014, var nesten katastrofe. Det har bedret seg etter stortingsbehandlingen, men ligger fortsatt under det som er beregnet som årlig slitasje. Det vil si at etterslepet vil øke, sier Per Herman Sørlie.
  Sørlie har vært banesjef, er nå fungerende assisterende banedirektør i Øst og blir fra 1. april områdedirektør for Østfoldbanen Østre og Vestre linje, Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen – til sammen nesten 50 lange mil med jernbane som ble åpnet mellom 1862 og 1902.
  Fra 1. april blir det hans ansvar å få mest mulig drift og vedlikehold for hver krone på disse banene. Det blir en annen skål enn hos kollegene i Danmark, der Banedivisjonen i Jernbaneverket for en tid tilbake var på besøk for å se på hvordan de gjør det der.
  – Mens vi holdt på med å forberede aktivitetene for 2014 og ennå ikke visste hvor mye penger vi hadde til rådighet, holdt de på å detaljplanlegge 2015! Det betyr at de kan inngå langsiktige kontrakter som gir vesentlig lavere priser og en mer effektiv gjennomføring, forklarer Sørlie.

Fra hånd til munn
Når komponenter i spor, signalanlegg, strømforsyning, kontaktledning etc lever på overtid, må mye av innsatsen til Jernbaneverkets folk brukes på feilretting for å få togene fram.
  – Sånne småjobber er veldig kostbare. Hvis vi hadde kunnet bruke mange penger på fornyelse over en tiårsperiode nå, ville vi nådd et nivå som ville krevd langt mindre etterpå, sier Sørlie.
  Når komponentene blir brukt lengre enn beregnet og forutsatt levetid, ender det med kortsiktige tiltak. Det igjen gir et lappverk av gamle og nyere komponenter om hverandre. Hvorfor mye av det som gjøres blir dyrt, er følgende et eksempel på:
  – For et par år siden byttet vi svillene på et halvt kryssingsspor. Det var det pengene rakk til. Resten måtte vi ta på neste års budsjett. Det er klart slikt blir dyrere, sukker Sørlie.

Fornyelse nytter
Når sant skal sies er det ikke nødvendig å reise til Danmark for å se at fornyelse nytter. Krafttaket som er tatt gjennom Oslo-prosjektet, har gitt et mer forutsigbart togtilbud. Et annet, og nærliggende eksempel, er Dovrebanen i Gudbrandsdalen, forteller Sørlie:
  – Der banen ble gjort i stand etter flommen i 2011, fikk vi ikke skader under flommen sist sommer. Det nye som var gjort, det holdt. Etter at vi renset ballasten og byttet kabler på hele Kongsvingerbanen, har trenden vært positiv. En annen sak er at banen er overbelastet. Kongsvingerbanen er den banen med flest godstog. På en enkeltsporet bane gir høy kapasitetsutnyttelse fort forsinkelser.

Vannsikring
Når vedlikehold og fornyelse skal prioriteres, er det sikkerhetsmessige hensyn som teller mest. På mange av de gamle banene er underbygningen det svake leddet.
  – Nå gjelder det å få kontroll over vannet. Der er vi ikke helt á jour ennå. Vi skal huske at stikkrennene stort sett er like gamle som banene. Kongsvingerbanen ble åpnet i 1862, Østfoldbanen Vestre linje i 1879. Stikkrennene har ligget der en stund, kan man si, sier Sørlie, som legger til at det er gjort en del arbeid med dreneringsanleggene, men at det gjenstår mye arbeid med å sikre vann fra sideterrenget.

«Vi ligger fortsatt under det som er beregnet
som årlig slitasje. Det vil si at etterslepet vil øke
»
Per Herman Sørlie, påtroppende områdedirektør i Jernbaneverket


Hakkespettmat

En utfordring alle de tre banestrekningene Sørlie får ansvaret for har felles, er kontaktledningsnettet. Mellom Fredrikstad og Sarpsborg står mastene fra elektrifiseringen i 1940 fremdeles. De er av tre. Noen er merket med advarsel mot å klatre i dem.
  Mastene på Kongsvingerbanen er fra 1951, på Østre linje fra 1958 og på Gjøvikbanen fra 1960-61. Landet rundt står det heller ikke så bra til.
  – Det er mange anlegg som er overårige. Sporet kan vi vedlikeholde. Der skjer ikke ting så plutselig. For kontaktledningsnettet begynner det å bli kritisk. Her er det ikke tilrådelig å skifte komponenter, men hele anlegg. Dette arbeidet er blitt skjøvet på så lenge at det kan bli problematisk å få fornyet alt tidsnok.

Strategi
Vedlikeholdet på jernbanen er delt i tre kategorier. Det ene er korrektivt vedlikehold, som betyr å få fikset feil i en fart for at togene skal kunne gå i rute. Enkel fornyelse er slikt som jernbanefolk har drevet med til alle tider. Det er å få skiftet noen sviller her, en sporveksel der. Så er det større fornyelser. Disse er nedfelt i en tiårsplan som blir rullert hvert fjerde år.
  – Det som er en utfordring med langsiktige planer for oss med et så stort etterslep, er at det plutselig dukker opp noe som krever omprioriteringer. Dessuten er det problematisk at vi ikke helt vet hva vi får i bevilgninger før like oppunder jul. Det gjør det ikke enkelt å planlegge.
  Vedlikehold er krevende. Mye av arbeidet må gjøres i det som kalles for «hvite tider», det vil si når det ikke går tog. Det er gjerne noen timer midt på natta og litt mer natt til søndag.
  Med stort behov for å rette akutte feil, kreves en høy beredskap døgnet rundt innen flere fagfelt. Slik beredskap er kostbar.
  – Vi må jobbe på de tidene av døgnet der det er mulig å få tilgang til sporet. Beredskap og sportilgang er kostnadsdrivere for vedlikeholdsarbeidet. Folk kan ikke bare jobbe om natta eller helgene, heller, konstaterer Sørlie.

Ny organisasjon
Fra 1. april går Jernbaneverket fra å være organisert i matrise til en linjeorganisasjon etter mønster av den romerske hær. I den nye organisasjonen blir det mye kortere vei fra grunnplanet til ledelsen. Dessuten vil ledelsen få et langt større helhetsansvar enn i dag.
  – Dette tror jeg blir bra. Forutsetningene til å få til en godt fungerende organisasjon er absolutt til stede. Men det vil ta litt tid. Årets produksjon er planlagt i gammel organisasjon så i år blir det nok ingen revolusjon. Men allerede fra neste år skal vi klare å ta ut effekter, mener Per Herman Sørlie.
  Selv med god økonomisk effekt av den nye organisasjonen, er det neppe nok til å ta igjen Danmark.
  – Selv om vi i Norge har skjøvet en del utfordringer foran oss, var det aldri like kritisk som i Danmark. Der fikk politikerne en erkjennelse av at det måtte et krafttak til. Der er vi ikke i Norge ennå, fastslår Per Herman Sørlie